Denne gangen fikk meningsmålerne nesten alt rett

Siste meningsmåling før stortingsvalget traff på det meste.

TRAFF MED MÅLINGENE: Valgresultatet gir Erna Solberg alle muligheter til å fortsette som statsminister. I motsetning til Brexit og det amerikanske presidentvalget, er det et resultat meningsmålerne forutså. Stein Bjørge

Etter en neglebitende valgnatt, og et uvanlig jevnt løp mellom de to blokkene, er det én ubestridt vinner av valgkampen: meningsmålingene.

Den siste målingen før stortingsvalget, publisert i BT torsdagen før valget, viste seg å få nesten full pott:

  • Borgerlig flertall, men Ap får størst oppslutning.
  • Venstre og KrF over sperregrensen.
  • Kraftig oppgang for Sp og SV.
  • MDG og Rødt under sperregrensen, men begge får ett mandat.

Slik så meningsmålingen ut fire dager før valget – sammenlignet med reelle valgresultater:

Lettet da prognosene traff blink

Det står i kontrast til Brexit og Trumps seier i presidentvalgkampen. Da slo alle meningsmålingene feil, og mediene varslet full oppvask. Betyr resultatet av stortingsvalget at vi igjen kan stole på meningsmålinger her til lands?

– Vi har jo selvfølgelig situasjonene i USA og Storbritannia friskt i minne. Jeg trakk et lettelsens sukk da jeg så prognosen klokken 21.00 mandag, sier Thore Gaard Olaussen til Aftenposten.

Han er daglig leder i Respons Analyse, som gjennomførte den treffsikre målingen for Aftenposten, Bergens Tidende og Adresseavisen.

Olaussen presiserer at målingen, som ble laget en uke før valget, ikke traff hundre prosent på alle partienes nøyaktige oppslutning. Men etter at flere bommerter har svekket tilliten til meningsmålingene, sier Respons-sjefen seg rimelig godt fornøyd med nesten å treffe innertieren.

Det er tross alt ikke lenge siden resultatene var mye verre.

Les også

Brexit og det amerikanske presidentvalget rystet meningsmålerne: Hvordan kunne de ta så feil?

– Bransjen kan gå med hevet hode

LETTET: Daglig leder i Respons Analyse, Thore Gaard Olaussen, var lettet da han så at prognosene på valgkvelden stemte godt med målingene de hadde gjort.

– Det har vært en litt trykket stemning de siste årene, spesielt etter kommunevalget i 2015. Vi hadde særlig Arbeiderpartiet for lavt den gang, og det var nok en bom fra vår side. Da var det ikke spesielt god stemning.

Metodene har ikke forandret seg voldsomt siden 2015, forteller Olaussen, men han understreker at de har jobbet med å gjennomføre grundigere intervjuer, med mer presise utvalg av velgere.

Det har åpenbart gitt resultater.

– Vi har høstet lærdom og unngått de stygge tingene som har skjedd i Storbritannia og USA. Totalt sett kan bransjen gå med hevet hode de neste dagene, mener Olaussen.

Les også

Først hadde han stortingsplass – så røk han ut

– Treffer generelt godt i Norge

Det var ikke bare meningsmålingen til Respons Analyse som traff godt. Gjennomsnittet av alle publiserte meningsmålinger som ble gjennomført i september, treffer svært godt sammenlignet med valgresultatet.

Den eneste betydelige feilen i gjennomsnittsmålingene, er at MDG var antatt å havne over sperregrensen.

Ellers er det bare desimaler som skiller målingene fra det faktiske resultatet – med et enslig unntak i Rødt, som endte ett prosentpoeng under det målingene forutså.

Tallene over er hentet fra nettsiden Poll of polls, som beregner valgresultat på grunnlag av målinger fra flere meningsmålingsinstitutter.

Jussprofessor Johan Giertsen ved Universitet i Bergen er initiativtaker til nettstedet og selverklært valgnerd.

– Norske meningsmålinger treffer generelt godt, og dette valget er ikke et unntak, sier Giertsen.

Han avviser kontant at målingenes suksess i år skyldes slump eller flaks.

– Du spør gjerne 1000 mennesker i en lokalmåling, og det er over fem millioner innbyggere i Norge. Da må man godta at det er feilmarginer. Men hovedtendensen er at meningsmålingene traff godt, sier Giertsen.

Ett byrå bommet

Ifølge Giertsen er det målingene som vektet mot 2013-valget og brukte gammeldagse telefonintervjuer, fremfor automatiske oppringninger, som har truffet best.

Det eneste byrået som ikke gjør dette er InFact. På Pollofpolls blir de trukket frem som byrået som skiller seg mest fra det faktisk valgresultatet.

I en melding til BT skriver fagsjef Knut Weberg i InFact: «...det er klart at avvikene må - og skal - studeres inngående. Dette arbeidet tar noen uker.»

VG er den største avisen som benytter InFact. Det gjør også BA. Ansvarlig redaktør Sigvald Sveinbjørnsson sier de har en konsernavtale gjennom Amedia, men at det nå bør gjøres en gjennomgang.

– InFact traff godt i kommunevalget for to år siden, det gjorde de ikke i år. Det er det bare å slå fast. Vi er nødt til å gå gjennom hva som har skjedd, og hvorfor, sier han.

Han mener alle redaktører bør tenke gjennom hvordan meningsmålinger ble brukt i valgkampdekningen, uavhengig av leverandør.