ESA-president: Tror feiltolkning av trygderegelverk kan gå tilbake til 1994

Lederen for EØS-tilsynet ESA tror norske myndigheter kan ha feiltolket regelverket for trygdeytelser i 25 år.

Publisert:

ESA-president Bente Angell-Hansen. Heiko Junge / NTB scanpix

Det skriver Dagbladet.

Bakgrunnen er Nav-skandalen, der feiltolkning av regelverket for hvorvidt trygdeytelser kan tas med til land i EØS, har ført til at minst 48 personer er blitt feilaktig dømt. I tillegg har minst 2400 fått krav om tilbakebetaling på feil grunnlag eller ikke fått ytelser de har hatt krav på.

I utgangspunktet har Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) gitt uttrykk for at regelverket har vært praksisert feil siden 2012, men ifølge tilsynsmyndigheten for EØS, ESA, kan dette har skjedd i langt større utstrekning.

Kan ha vært feiltolket i 25 år

- Sånn vi ser det nå, tenker vi at dette har vært tilfelle helt siden Norge ble medlem av EØS-avtalen, sier ESA-president Bente Angell-Hansen til Dagbladet.

EØs-avtalen ble undertegnet i 1992 og trådte i kraft 1. januar 1994.

Dette kan bety at antallet som er rammet av skandalen, er betraktelig mye større enn tidligere kjent, noe Aftenposten også omtalte torsdag.

Navs kontorer. Ketil Blom Haugstulen

Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) består av EUs 28 medlemsland og EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein. EØS-avtalen er den største internasjonale avtalen Norge har inngått.

Avtalen gir de tre EFTA-landene tilgang til EUs indre marked med like konkurransevilkår og like regler. Fri flyt av varer, personer, tjenester og kapital er pilarene, og avtalen forplikter Norge til å følge EUs regler for det indre markedet.

Fikk klage i 2015

ESA fikk allerede i 2015 en klage fra en person som ble nektet å ta med seg arbeidsavklaringspenger til Sverige. Dokumenter NTB har fått tilgang til, viser at ESA for over fire år siden fikk en klage fra en norsk statsborger, som fikk avslag fra Nav da vedkommende søkte om å få ta med seg arbeidsavklaringspenger (AAP) til Sverige.

Samme høst svarte Norge på tilsynsorganets forespørsel om mer informasjon. I det brevet står det at Norge mener dette er en ytelse man kan ta med til utlandet, men at mottakeren fortsatt må følge norsk lov. Avslaget ble begrunnet med at det i denne saken ikke var mulig å oppfylle kravene fra Sverige.

Etter et såkalt pakkemøte der ESA og norske representanter møter for å gå gjennom uløste saker, ba tilsynet om mer informasjon om hvordan søknader om eksport av AAP håndteres. Norge svarte på dette i mars 2016, og temaet ble tatt opp på nye pakkemøter det året og året etter.

Saken oppdateres

Publisert: