Plast fra klærne våre skylles ut i havet

Klærne våre er en av de største kildene til forurensning i havet. – Klesprodusentene er flinke til å lure oss, sier Tove Hassel.

SYNTETISK: Når Tove Hassel sjekker nøye hva jakken hennes inneholder, viser det seg at den består av 100 prosent polyester. Ikke noe bomull, slik først antatt. Paul Sigve Amundsen

Plastforsøplingen i havet har engasjert mange den siste uken. Ifølge forskere kan det i 2050 være mer plast enn fisk i havet, og en av de største utfordringene er såkalt mikroplast.

Dette er plastbiter mindre enn fem millimeter som kan inneholde skadelige miljøgifter.

110 tonn fra norske vaskemaskiner

Klær er en stor kilde for spredning av skadelig mikroplast. Hvert år havner 110 tonn mikroplast fra norske vaskemaskiner i havet.

Tove Hassel er en dem BT møter på Torgallmenningen. Hun er en bevisst forbruker, men også hun bli overrasket når hun undersøker nøyere hva jakken hun har på seg inneholder.

– De er flinke til å lure oss, sier Hassel.

Hun tror ikke så mange vet at det er plast i klær.

– Ingenting forsvinner av denne plasten. Og vi trenger havet, understreker hun.

BEVISST: Tove Hassel (30) har knapt kjøpt seg et nytt plagg på ti år. Hun kjøper på loppemarked, bytter til seg på byttefest og syr om. Og hun har allerede skrevet under på et opprop mot å forby mikroplast. Paul Sigve Amundsen

Havner i avløpsvannet

– Syntetiske klær laget av olje har evnen til å «flasse» mikrofiber, som er en del av mikroplasten. Tekstilene vi her snakker om er polyester, akryl og en del andre syntetiske materialer. Hver gang vi vasker disse klærne, havner mikroplast i avløpsvannet, sier Ingun Grimstad Klepp.

Hun er forsker ved SIFO og har blant annet forsket mye på klær, vaskevaner og miljø.

– Fordi plastbitene er så små, fanges ikke alt opp i avløpsrenseanleggene, men forsvinner i stedet rett ut i havet, forteller Klepp.

IKKE BARE ULL: I ullkåpen til Kathrine Brun (25) er det ikke bare ull. Ved en nærmere titt består den av 50 prosent polyester. – Jeg er bevisst på å kjøpe klær av organiske materialer. Akryl prøver jeg å unngå. Men jeg har ikke tenkt på at det er plast i klær som skylles ut i vask. Det er nytt for meg. Jeg tror ikke så mange er klar over det. Paul Sigve Amundsen

Tall fra Miljødirektoratet viser at de største avløpsrenseanleggene i Norge hver time får inn over én milliard bitte små plastbiter.

Også kosmetikk

Selv om de mest avanserte renseanleggene kan holde tilbake mellom 87 og 97 prosent av plastpartiklene, blir likevel flere millioner mikroplastpartikler sluppet ut hver time, ifølge Miljødirektoratet.

TENKER IKKE PÅ DET: Ullduffelen til Jacob Larssen (20) inneholder mer enn ull. 60 prosent polyester står det på lappen inni. – Dette med mikroplast i klær har jeg liten peiling på. Det tror jeg ikke så mange andre tenker over dette når de handler klær. Det står jo ikke på klærne at det er plast i dem, heller. Det burde folk få vite om. Paul Sigve Amundsen

BT har vært i kontakt med Bergen kommune, uten at de kunne svare på hvor mye mikroplast som slippes ut fra deres avløpsrenseanlegg.

Det er ikke bare klær som avgir mikroplast. Det brukes også i kosmetikk. Produsentene tilsetter små plastbiter for å få frem en slipeeffekt i tannkrem og kremer man skrubber på huden. Problemet er at disse plastpartiklene ikke fanges opp i renseanleggene.

Regjeringen vurderer tiltak

Tidligere har regjeringen bedt Miljødirektoratet om tiltaksanalyser i forhold til plast og mikroplast. Før jul var rapportene klare, og til våren skal regjeringen legge frem en plaststrategi.

– Et av tiltaksområdene vi vurderer, er å se på muligheten for å rense mikroplast fra avløpsvann. Det er en kjempeutfordring, nettopp fordi det er snakk om veldig små partikler, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen til BT.

SYNTETISK: Boblejakken til Ingjerd Hatland (68) inneholder plast. Det gjør trolig treningstrøyen hun har på under også. Polyester og akryl finnes i de fleste klær. – Jeg visste at det var syntetiske stoffer, det kjenner man jo på dem. Men ikke at de inneholdt mikroplast. Det burde klesprodusentene være ærlige om! Jeg er ellers veldig bevisst på dette med bruk av plastposer. Jeg handler med sekk og poser som kan brukes om igjen. Paul Sigve Amundsen

USA har allerede innført et forbud mot mikroplast i kosmetikk. Klima- og miljøministeren ser ikke bort fra at man vil forby enkeltprodukter som mikroplast i kosmetikk også i Norge, men sier at et forbud i EU vil ha større effekt på helse og miljø.

Helgesen mener vurdering av eventuelle forbud, reguleringer og avgifter ikke bør begrenses til kosmetikk alene, og påpeker at kosmetikk utgjør en relativt liten andel av utslippene.

VARM OG SYNTETISK: Jakken til Hassan Agai (56) betyr av 100 prosent polyamid i tillegg til dun og fjær. – Aller best liker jeg å gå med ull innerst på kroppen og så bruker jeg ullsokker. Det er varmt, godt og behagelig. Og mer miljøvennlig. Jeg har lest om mikroplast i klær, men jeg tenker ikke så mye på det når jeg kjøper klær. Da jeg kjøpte denne jakken var jeg opptatt av at den skulle være varm og god. Paul Sigve Amundsen

– Vi vet at det skilles ut uhorvelige mengder mikroplast når folk vasker fleecejakkene sine. Dersom det kan lages et slags rensefilter som filtrerer ut mikroplast i vannet fra vaskemaskinene, vil vi vurdere hvordan vi kan bidra til at slik teknologi tas i bruk. Når det er sagt, er det også viktig med folkeopplysning. Dersom folk risikerer å finne fleecejakken sin i laksefileten, vil de kanskje tenke seg om to ganger, sier Helgesen.

– Bytt ut klærne du vasker mest

Ingun Grimstad Klepp tror mange velger syntetiske klær på grunn av pris, men synes ikke dette argumentet er godt nok. Hun råder folk til å finne usyntetiske alternativer når de kjøper klær.

– Så hvis man kjøper syntetisk fuskepels gjør man ikke nødvendigvis naturen og dyrene den tjenesten man kanskje tror?

– Det blir et spørsmål om hva som er verst – å ha dyr stående i trange bur, eller å la dyrene i havet lide? Når en hval sulter i hjel er jo det dyrplageri, og dette gjelder alt liv i og rundt sjøen, sier Klepp.

Hun påpeker at fuskepels og andre ytterklær gjerne ikke vaskes like ofte som andre kroppsnære plagg.

– Undertøy og treningstøy er plaggene som vaskes aller mest, og det er på disse områdene vi bør tenke oss om, sier Klepp.

– Det er også verdt å tenke over hvilke typer plagg de syntetiske stoffene egentlig utgjør en fordel. I badetøy, Gore-Tex og plagg hvor stretch-egenskaper spiller en rolle, utnyttes de syntetiske stoffene bedre. Fleece- og polyesterpledd har derimot ikke de samme praktiske fordelene, og de mener jeg man kan bytte ut, sier forskeren.