Dette vet vi – og dette vet vi ikke om spiondramaet på Stortinget

En russer er siktet for ulovlig etterretning etter seminar på Stortinget.

SEMINAR: En russisk statsborger er varetektsfengslet, siktet for ulovlig etterretningsvirksomhet etter et digitaliseringsseminar på Stortinget torsdag og fredag. Tore Meek, NTB scanpix

Helene Skjeggestad

Dette vet vi:

Hvem er han?

Den spionsiktede er en 51 år gammel russisk statsborger uten tilknytning til Norge, skriver Aftenposten.

Når ble han pågrepet?

Han ble pågrepet fredag kveld på Oslo Lufthavn Gardermoen av PST. Lørdag ble han fremstilt for fengsling i Oslo tingrett, og er nå varetektsfengslet i to uker med brev- og besøkskontroll.

Fengslingen er begrunnet med fare for bevisforspillelse og unndragelsesfare.

Hva er han siktet for?

Mannen er siktet for brudd på straffelovens paragraf 121. Den omfatter ulovlig etterretningsvirksomhet mot statshemmeligheter og har en strafferamme på tre år.

Han er ikke siktet for den mer alvorlige paragraf 122 om grov etterretningsvirksomhet mot statshemmeligheter, som straffes med fengsel inntil 10 år.

Hva gjorde han i Norge?

Den siktede deltok på et seminar på Stortinget om digitalisering, i regi av ECPRD, The European Center for Parlamentary Research and Documentation.

De 79 deltakerne på konferansen var administrativt ansatte i parlamenter. Totalt var det ansatte fra 34 land til stede, inkludert ansatte ved den russiske dumaen.

Russeren har tidligere deltatt på liknende seminarer med tittel seniorrådgiver i IT og dokumenthåndteringsavdelingen i Det russiske føderasjonsrådet.

Seminaret var ikke sensitivt.

Hvorfor ble han pågrepet?

Aftenposten er kjent med at ansatte på Stortinget har lagt merke til at den mistenkte skal ha vist «mistenkelig atferd» i forbindelse med nevnte ECPRD-konferanse.

Stortinget kontaktet derfor PST. Også Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har bidratt med «tekniske ressurser» i saken.

Det er mistanke om at den siktede 51-åringen har samlet inn hemmelige opplysninger fra datanettverk eller andre trådløse signaler inne på Stortinget.

Hva vil skje videre?

Etterforskningen er fremdeles i en innledende fase. Politiet skal nå gjennomgå beslaglagt materiell, kartlegge aktiviteten ytterligere samt gjennomføre ytterligere avhør av siktede og av vitner.

Forsvareren til russeren (51), sier til NTB at de vurderer å anke fengslingskjennelsen og at han har en god forklaring.

Hvordan svarer Russland?

På sine Facebook-sider kaller den Den russiske ambassaden varetektsfengslingen av russeren for et konstruert påfunn. De bekrefter at de gir konsulær bistand til 51-åringen, og kaller beskyldningen absurde.

Dette vet vi ikke

Hva har han gjort?

Fra flere kilder er det nevnt at den siktede hadde «mistenkelig oppførsel», men det er fremdeles uklart hva som ligger i dette begrepet.

51-åringens forsvarer Hege Kristine Aakre sier at klienten stiller seg uforstående til siktelsen. Hun mener saken skyldes misforståelser.

Hvilken bakgrunn har han?

NRK skriver at russeren skal ha studert ved Statsuniversitetet i Moskva mellom 1984 og 1991. Der skal han ha studert matematikk og informatikk. Ellers er lite om hans bakgrunn offentlig kjent, som for eksempel om han har tilknytning til russisk etterretning.

Hva kan han eventuelt ha fått ut av å ha vært på Stortinget?

Dette vet vi ikke, all den tid det ikke er klarhet i hva han har foretatt seg.

Daglig leder i sikkerhetsselskapet Aeger Group, Jahn-Helge Flesvik forteller at fremmed etterretning gjerne benytter seminarer og konferanser til å søke etter mulige etterretningskilder. Slike konferanser kan også benyttes til ulike former for elektronisk innsamling.

Ifølge Flesvik kan man komme langt med vanlige elektroniske enheter som for eksempel mobil eller PC.

– Du kan i aller enkleste forstand sette opp enkle WiFi hotspoter, og dermed samle informasjon fra personer på Stortinget. Med en PC og et modem kan du sende såkalte silent SMS, forklarer han.

Silent eller stille SMS går rett inn i telefonens kjerne og gir tilgang til operativsystemet. I kombinasjon med andre programmer kan denne metoden brukes for avlytting av telefoner.

Vil dette få konsekvenser for Frode Berg-saken?

Berg sitter i fengsel i Moskva, etter at han ble arrestert i Moskva og siktet for spionasje i desember i fjor.

Det er fremdeles veldig tidlig å si om denne fengslingen av en russisk statsborger, vil få konsekvenser for Berg. Advokaten hans i Russland Ilja Novikov, tror likevel det kan få avgjørende betydning.

Hva gjør dette med forholdet mellom Norge og Russland?

Det er fremdeles for tidlig å si noe om hvordan denne saken konkret vil påvirke forholdet mellom Norge og Russland.

Russlandsekspert Iver B. Neumann, sier til NTB at Norge velger et sterkt signal til Russland når de går så åpent ut med spionanklager mot en russisk statsborger.

– Det er en belastning i seg selv at en stat går ut med anklager. Når man går ut og publiserer en spionsak er det altså et meget sterkt signal. Det medfører en risiko for at motparten svarer med samme mynt – på kort eller lang sikt blir en anklage om spionasje besvart, sier han til NTB.