Slik er regjeringsplattformen

Torsdag kveld ble det avgjort at Norge får en borgerlig flertallsregjering. Dette er hovedpunktene i den nye regjeringsplattformen.

Regjeringserklæringen vil for all fremtid bli kalt Granavolden-erklæringen. Over 108 sider meisles hovedtrekkene i regjeringens politikk ut. Noen av de viktigste sakene regjeringen vil gjennomføre frem mot neste stortingsvalg i 2021 er identiske med partienes kjernesaker.

KrF hadde som ventet en intens debatt om erklæringen, før partiet endte med å si ja. Landsstyret sa ja med knapp margin – med 17 mot 19 stemmer.

Siv Jensen understreket at partiet enstemmig sa ja til den nye erklæringen. Det skyldes trolig at Jensen mener den nye regjeringsplattformen er bedre for Frp enn Jeløya-plattformen som ble laget da Venstre gikk inn i regjeringen.

Innvandringsseire for Frp

Frp og Siv Jensen forklarer dette særlig med bompenge-seire og innvandringspolitikk. Hun var fornøyd med at partiet har klart å hindre en økning i antall kvoteflyktninger:

– Taket er satt, sa hun.

Når det gjelder bompenger har partiet sikret seg at bompengeandelen i nye veiprosjekter i den kommende nasjonale transportplanen skal reduseres. Takster i eksisterende bomprosjekter skal reduseres gjennom en dobling av bevilgningene til formålet.

Regjeringen vil dessuten innføre fradrag for bompengeutgifter, heter det i plattformen. Nøyaktig hvordan det skal skje, kunne ingen svare på torsdag.

Frp har også fått til en rekke tiltak som vil gjøre det tøffere å være ung lovbryter. Det inkluderer mulige institusjoner i regi av barnevernet for lovbrytere under 15 år.

Barnetrygd-økning

KrF fikk ikke endret abortolvens paragraf 2c, men får fjernet muligheten for fosterreduksjon – altså abort av et eller flere friske fostre i et flerlingsvangerskap.

Ved siden av tvillingabortene, trakk KrFs Kjell Ingolf Ropstad særlig frem at partiet har fått gjennomslag for å øke barnetrygden med 7200 kroner for barn opp til seks år, samt flere andre tiltak for barn og familier.

Både Høyre og Frp er fornøyd med at maksimalgrensen for hva kommuner kan kreve inn i eiendomsskatt senkes; fra fem til fire promille. Formuesskatten for arbeidende kapital skal senkes.

Elbil-fordeler fortsetter

Venstres Trine Skei Grande trakk frem en rekke miljø- og klimatiltak. Forpliktende utslippskutt for ikke-kvotepliktig sektor fremheves som viktig. Det betyr utslippskutt for landbruk, industri og veitransport.

I regjeringserklæringen slås det fast at skattefordelene for elbil står fast frem til valget i 2021. Det inkluderer fritakene for engangs- og merverdiavgift.

I forsvarskapitlet har de fire regjeringspartiene også funnet det nødvendig å skrive en linje om KNM «Helge Ingstad». De skal vurdere konsekvensene av forliset «med sikte på å opprettholde Forsvarets operative evne».

Om dette betyr investering i en ny fregatt gjenstår å se.

Avtalen

Blant de andre punktene partiene er blitt enige om, er disse:

• Det skal det lages et fritidskort som skal deles ut til alle barn for å sikre at de kan delta på fritidsaktiviteter.
• Regjeringen vil øke engangsstønaden ved fødsel og adopsjon fra dagens sum på 83.140 kroner til 96.833 kroner.
• Norge skal oppfylle våre klimaforpliktelser, og melde inn et forsterket klimamål til FN innen 2020.
• Regjeringen vil trappe opp den flate CO2-avgiften med fem prosent årlig for alle sektorer frem til 2025. Inntektene skal brukes til å redusere skatter og avgifter for berørte grupper for å lette omstillingen.
• Det innføres en ekstra skoletime realfag i uken.
• Grensen for avgiftsfri import, som i dag er på 350 kroner, skal fjernes i 2020.
• Regjeringsplattformen videreføre taxfree-endringen som ble gjennomført i 2014 der tobakkskvoten kan byttes inn i alkohol. Det betyr at KrFs overraskende «pek» mot Frp i Stortinget, hvor de fikk fjernet den ekstra vinen i et vedtak sammen med opposisjonen nå ikke blir noe av.
• Maksimal eiendomsskattesats reduseres med ytterligere én promilleenhet for boliger og fritidsboliger fra 5 til 4 promille.