Norge får mest av norsk bistand

Ingen land får mer bistandspenger av Norge enn Norge. Redd Barna advarer mot «en skammelig» utvikling.

Publisert: Publisert:

BISTANDSKONGE: Utenriksminister Børge Brende er den utenriksminister i verden som nyter godt av flest norske bistandskroner til bruk i eget land. Foto: VEGARD GRØTT WIESTAD

De tre landene som får mest bistandshjelp av Norge er Afghanistan, Brasil og Sør-Sudan. Støtten var i 2014 på henholdsvis 758, 706 og 606 millioner kroner. Samme år gikk 2,1 milliarder kroner, tilsvarende 6,7 prosent av bistandsbudsjettet, til å dekke Norges egne kostnader ved å ta imot flyktninger i Norge.

LES OGSÅ:

Les også

Anundsens retursatsing gjelder bare ni barn

Venter kraftig økning

I statsbudsjettet for 2016 er det hittil satt av 1,9 milliarder kroner, tilsvarende 5,7 prosent av bistandsbudsjettet, for å dekke Norges kostnader for flyktninger og asylsøkere i ankomstfasen, det vil si de første 12 månedene av oppholdet. Det inkluderer blant annet utgifter til asylmottak og oppholdsutgifter for asylsøkerne.

LES OGSÅ:

Les også

- Bortkastet å bytte asylsøkere med EU

Det er antatt at dette tallet vil øke kraftig i regjeringens varslede tillegg til statsbudsjettet. Arbeiderpartiet er åpne for å drøfte mer bruk av bistandspenger i Norge, for å takle utgiftene til flyktningkrisen, har Aps utenrikspolitiske talsperson, Anniken Huitfeldt, bekreftet.

Sender regningen ut av landet

Tove Wang er generalsekretær i Redd Barna og bekymret for at Norge følger Sverige, som vil bruke rundt 20 prosent av bistandsbudsjettet på flyktninger i Sverige.

— Vi står overfor et valg. Økes andelen i 2016, tar man penger fra de fattige i Afrika. Da sendes dugnadsregningen ut av landet.

LES OGSÅ:

— Norge er et foregangsland og blir sett opp til i spørsmål om internasjonal bistand. Derfor er det også en alvorlig signaleffekt som gis hvis man kutter i den langsiktige bistanden for å dekke opp for kostnadene til flyktninger. Det vil rett og slett være skammelig, sier Wang.

Hvis alle giverland gjør det samme, vil det bety dramatiske bistandskutt som vil ramme fattige i hele verden.

LES OGSÅ:

Les også

Ber byene ta større ansvar for flyktninger

— Det vil ramme langsiktig bistand, som helse og utdanning, i de fattigste landene. Siden det er de fattigste som rammes, vil byrden bli ekstra merkbar.

Bruk Oljefondet

Wang ber i stedet politikerne om å tenke langsiktig og på hva som blir konsekvensen av dårligere levekår.

LES OGSÅ:

Les også

- Regjeringen har lagt frem et liksom-budsjett

— Dette er penger som kunne gått til å motvirke at folk blir tvunget på flukt. Europa tapper bistandsbudsjettene sine, noe som fører til at enda flere blir tvunget på flukt, og vi får enda flere flyktninger til Norge, sier Wang

Hun erkjenner at det er en krevende situasjon, men mener at dette nettopp muliggjør mer bruk av oljepenger.

Uheldig effekt

Seniorrådgiver Pål Nesse i Flyktninghjelpen karakteriserer det som korttenkt å hente penger fra bistandsbudsjettet til for å dekke flyktningsituasjonen i Norge.

LES OGSÅ:

Les også

Flyktningene strømmet inn - Anundsen kuttet budsjettene

— Vi har en ekstraordinær flyktningsituasjon der den største utfordringen er i nærområdene til Syria. Den humanitære situasjonen den nede er sterkt underfinansiert, sier Nesse – og minner om at verden i tillegg også har flere andre store kriser gående.

— Dette er ikke tiden for å redusere internasjonal bistand. Økt norsk bruk av bistandspenger i Norge vil gi et svært uheldig signal til andre land når Norge, som vertskap, skal invitere til giverlandskonferanse for krisen i Syria, mener Nesse.

Øistein Mjærum er kommunikasjonsdirektør i Røde Kors. Han mener innsatsen hjemme ikke må ramme innsatsen ute.

LES OGSÅ:

Les også

33,6 mrd til bistand

— Derfor er det viktig at det kommer en egen tilleggsbevilgning og at det ikke kuttes ytterligere i hjelpen til verdens aller fattigste, sier Mjærum.

Publisert: