«Vet du hvor mange av de 49 ukene som er innført under en borgerlig regjering? Det er én»

SV-leder Audun Lysbakken havnet i likestillingspolitisk diskusjon med Frps Bård Hoksrud i sommer. Det handlet om en ny rapport som viser at kvinner stort sett er fornøyde med likestillingen og tilværelsen generelt. Lysbakken var opptatt av å få frem at de store stegene i likestillingen har skjedd under rødgrønt styre. Han trakk frem dagens 49 uker lange foreldrepermisjon som eksempel:

— Vet du hvor mange av de 49 ukene som er innført under en borgerlig regjering? Det er én. 48 uker er kommet under rødgrønt styre eller arbeiderpartiregjeringer, sa Lysbakken til Hoksrud.

Vi spurte SV-lederen, som har gitt ut bok om pappapermen, om hvordan han begrunner denne påstanden. Mens vi ventet på svar, foretok vi et dykk i foreldrepermisjonens historie.

Forbud mot arbeid

Før het det svangerskapspermsion og fødselspermisjon. Siden 2007 har det hett foreldrepermisjon, i takt med den stadig mer likestilte profilen dette velferdstiltaket har fått. Permisjonen har skiftet navn, lovverk og innretning mange ganger gjennom historien. Den er blitt bygget, stein på stein. Når Lysbakken trekker inn alle 49 ukene norske foreldre i dag nyter godt av, må vi nesten begynne med begynnelsen.

Allerede i 1909, ved innføring av obligatorisk syketrygd, vedtok Stortinget en bestemmelse om barselpenger i seks uker etter fødsel. Denne ble først og fremst benyttet av ugifte kvinner. Fra 1915 fikk gifte kvinner en engangsstønad på 40 kroner ved fødsel dersom mannen var syketrygdet. Og i 1930 vedtok Stortinget en ny syketrygd som fastslo prinsippet om seks ukers barselpenger for mor.

Kun medlemmer av trygdekassen fikk slik stønad. Det var obligatorisk medlemskap for dem som var i normalt arbeid: «... de innen landet beskjeftigede lønnsarbeidere og offentlige eller private tjenestemenn når de har fylt 15 år, under forutsetning av at arbeids- eller tjenesteforholdet ifølge forholdets natur kan få en varighet av minst 6 dager.»

Begrunnelsen for å gi støtte var først hjemlet i arbeidervernlovens forbud for kvinner mot å arbeide like etter en fødsel. Senere ble barselpenger begrunnet med ILO-konvensjonenes prinsipper om rett til permisjon.

Alle disse tidlige støtteordningene ble vedtatt med det vi i dag vil kalle borgerlige regjeringer ved makten. Johan Ludwig Mowinckel (V), Bergens til nå siste statsminister, regjerte da syketrygdloven ble vedtatt i 1930. ## Brundtlands gjennombrudd

Denne loven ble modernisert flere ganger og først erstattet da folketrygdloven ble vedtatt i 1966. Gerhardsens (Ap) etterkrigsregjering utvidet antallet permisjonsuker til 12 i 1946. Deretter sto tiden stille for permisjonsordningen, helt til 1977. Under Odvar Nordlis (Ap) regjering ble «svangerskapspermisjonen», som det da het, utvidet til 18 uker, og for første gang fikk fedre anledning til å overta deler av permisjonstiden.

Det store gjennombruddet kom utvilsomt med Gro Harlem Brundtlands (Ap) «kvinneregjering» i 1986. De neste ti årene økte antallet permisjonsuker fra 18 til 42. Hennes regjering innførte også ordningen med å bytte redusert utbetaling (80%) mot lengre permisjonstid.

Syses intermezzo

Jan P. Syse (H) brøt opp Brundtlands regjeringstid. Syse var statsminister et drøyt år fra oktober 1989 til november 1990, da trepartikoalisjonen mellom H, KrF og Sp imploderte på grunn av Sps EU-motstand.

Syse måtte i stor grad basere seg på budsjettdokumenter Brundtland-regjeringen hadde produsert høsten 1989. Han og finansminister Arne Skauge ønsket å kutte 3,1 milliarder kroner i dette budsjettet for 1990. Og Brundtland hadde blant annet foreslått en kostbar fire ukers utvidelse av fødselspermisjonen.

Syse-regjeringen kunne kuttet dette forslaget. Den gjorde det ikke.

«Barnetrygden ble foreslått økt mer enn i den avgåtte regjeringens budsjettforslag, men også forslaget om utvidelse av fødselspermisjonen ble beholdt. En utvidelse var programfestet blant annet i Høyre, så den kunne de ikke saldere med», skriver Gro Vollset i rapporten «Familiepolitikkens historie - 1970 til 2000» utgitt av Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).

Høyres landsmøte i Haugesund i april 1989 hadde sagt ja til å utvide perioden for permisjon ved svangerskap. Landsmøtet gikk inn for å øke permisjonen gradvis til 40 uker.

Arbeiderpartiet og Venstre «...har åpenbart ønsker om å stikke av med Høyres klærmens vi bader», skrev Syse i Aftenposten i 1986. Ett av mange sitater som Høyre-mannen huskes for.

Om Høyre eide «fødselspermisjonsklærne» i 1989, kan diskuteres. Uansett, formelt og reelt ble fire ukers utvidelse innført mens Syse var statsminister.

Rolig under Bondevik

Året etter hadde Syse ingen nye budsjettforslag om utvidelser i permisjonstiden. Regjeringen hans gikk av, Brundtland kom tilbake og fikk vedtatt to nye uker.

Kjell Magne Bondeviks to regjeringer utvidet permisjonstiden én gang, da fedrenes permisjonstid ble utvidet med en uke i 2005. Skal regnskapet gjøres opp for samtlige 49 uker foreldre i dag disponerer, har totalt 11 uker blitt vedtatt med en borgerlig regjering ved makten. Etter krigen har borgerlige regjeringer utvidet permisjonen med fem uker.

Vi fikk svar etter noen dager fra Helga Eggebø, SVs politiske rådgiver på Stortinget.

«Vi har nå gått permisjonsutvidelsene etter i sømmene og på bakgrunn av dette må vi bare beklage at det har skjedd en sammenblanding i farten. Det er pappapermisjonen de borgerlige partiene bare har innført en uke av. Den ble innført med virkning fra 1. juli 2005 og det var den 43. uka (med 100 prosent lønn). Det politiske poenget står seg i og for seg også for foreldrepermisjonen som helhet. Også her er det aller meste innført av arbeiderpartiregjeringer eller den rødgrønne regjeringa, men regjeringen Syse stod for en utvidelse i 1990 som burde vært nevnt.»

ALL ÆRE? SV-leder Audun Lysbakken hevdet at bare én uke av foreldres 49 uker er innført av en borgerlig regjering.

SYSES 4: I løpet av Jan P. Syses (H) drøye år som statsminister økte foreldrepermisjonen med fire uker.


Rate: Feil

Påstand: «Vet du hvor mange av de 49 ukene som er innført under en borgerlig regjering? Det er én»

Kilde for påstand: Audun Lysbakken (SV) i Politisk Kvarter 18.07.2013

Vår konklusjon: Det er ingen tvil om at partiene på den rødgrønne siden har vært pådrivere for å utvide foreldrepermisjon i Norge. De er imidlertid ikke de eneste som har vært opptatt av temaet. Audun Lysbakken går for langt når han sier at kun én uke er innført under borgerlig regjering. De første foreldrepermisjonsordningene ble innført under borgerlige regjeringer, og det har også senere vært flere utvidelser mens de borgerlige har hatt makten. SV innrømmer også selv at de tar feil.

Vurdert av: Tor Olav Mørseth, nyhetsredaktør