Norske boligeiere vil få en sjokkøkning i avgifter til vann og avløp

Regningen for vann og avløp kommer til å stige dramatisk i årene som kommer. Når dette går opp for folk flest, spår Huseiernes Landsforbund et opprør likt bompengeopprøret.

Publisert:

AVGIFTSØKNING: Askøy er er an mange norske kommuner der rent drikkevann er en stor utfordring. Foto: Bård Bøe (arkiv)

Alf Ole Ask

I kjølvannet av vannskandalen på Askøy trodde mange at vann og avløp kom til å bli en stor sak og kanskje også prege kommunevalgkampen. Men generalsekretær Morten Andreas Meyer i Huseiernes Landsforbund konstaterer at det ikke har skjedd så langt.

Omkring 280 milliarder kroner må investeres i vann og avløp i norske kommuner frem til 2040 for å dekke opp etterslep i vedlikehold.

Ifølge Meyer ligger det en kostnadsbombe og venter på norske husstander. Huseiernes Landsforbund har beregnet hvordan det vil slå ut i økte gebyrer dersom husstandene skal betale for dette.

Les også

Det er berre dagar igjen til valet. Me gjer deg svar på det du treng å vite.

Som grafikken viser vil det være betydelige forskjeller mellom de enkelte fylker og kommuner, med økninger fra vel 130 til over 200 prosent fra 2016 til 2040.

I beregningene basert på data fra Norsk Vann har Huseiernes Landsforbund tatt utgangspunkt i et gjennomsnittlig gebyr inkludert moms pr. husstand i hvert fylke.

HUSEIERNE: Generalsekretær i Huseiernes Landsforbund, Morten Andreas Meyer. Foto: Rolf Øhman

Selvkost – du betaler

– Vann, avløp, renovasjon og feiing er underlagt det som kalles selvkostregime. Det innebærer at landets boligeiere finansierer drift og investeringer gjennom det årlige gebyrene, forklarer Meyer og spår at bompengeopprøret vil være småtteri når regningen for dette presenteres for folk.

Her ligger det an til enorme utgiftsøkninger, med Oppland som det fylket der avgiftene vil øke mest.

DEBATT: Drikkevannsskandalen på Askøy satte fart i debatten, men hva skjer. Foto: Paul Sigve Amundsen, Frilans

– Det vil være uhåndterlig for vanlige husholdninger. Deler av dette er nødt til å finansieres også gjennom bidrag over statsbudsjettet, mener Meyer.

HELSEFARLIG: Når det er store regnskyll, klarer ikke avløpene å ta unna. Det kan påføre bygg skader og være helsefarlig. Uansett er dette en ny kostnad for kommunene. Foto: Jon Olav Nesvold, NTB scanpix

Overvannsproblemene er ikke inkludert. Det betyr at regningen vil bli enda større.

– Utfordringene er at vi har bygget ned sentrale deler av Norge med asfalt og masse som ikke absorberer vann. Nedbørsmengden øker, og arealet nedbøren faller ned på er mindre. Arbeidet med å føre dette vekk må starte nå, sier Meyer, som selv har vært statssekretær i kommunaldepartementet for Høyre.

Les også

Kort fortalt: Her vil MDG forby bilkøyring

Må bli mer effektive

Meyer sier at det er mye å hente på effektivisering i denne bransjen. Det er bare 80 av 422 kommuner som samarbeider for å sammenlikne beste praksis. Det er over 1000 vannverk i Norge. Det finnes ingen interkommunale selskaper i denne sektoren nord for Hedmark.

Små kommuner ordner dette selv, og det er få insentiver til å gjøre det billigere og mer effektivt. Det ønsker Huseiernes Landsforbund at myndighetene skal endre på.

– En løsning kan være å innføre et tak på hva kommunene kan ta ut i avgifter for vann og avløp og på den måten tvinge frem effektivisering, sier han.

Ap: Åpne for å vurdere

Aps kommunalpolitiske talsperson Eirik Sivertsen sier at etterslepet er en kjempeutfordring.

– Vi er åpne for å diskutere ulike måter å finansier dette på for å få en rettferdig fordeling av belastningen, sier han men minner om at uansett om dette tas ved avgifter eiendomsskatt eller skatteseddelen er det til slutt vi som bor i dette landet som må betale for dette som er helt nødvendig, nemlig rent drikkevann.

Høyres kommunalpolitiske talsperson, Ove Trellevik sier at han ikke ser noen grunn til at staten skal dekke dette, som er kommunenes oppgaver. Han mener det vil være unødvendig byråkratisk om staten skal kreve inn skatt for å så gi det til å dekke disse utgiftene.

– I år får kommunene fem milliarder mer i inntekter enn vi regnet med i vår. Det er ikke noe i veien for at kommunene selv prioriterer og bruker penger på dette, sier han.

Publisert: