Hun har kvittet seg med all engangsplast. Slik erstattet hun produktene man bruker i hverdagen.

I starten fikk hun ofte høre: «Åh, mamma, hvorfor må du være så miljøvennlig?».

Publisert:

Randi Aune-Steinacher har tatt bevisste valg for å redusere plastbruket sitt. Hun har blant annet byttet ut leppestiften og leppepomaden med et plastfritt alternativ. Hun smelter bivoks og tilsetter oljefarge for å få den fargen hun ønsker. Foto: Ingrid Emilie Thoresen Bakker

De siste åtte årene har trebarnsmor Randi Aune-Steinacher (43) fra Nøtterøy, jobbet systematisk med å kutte ut alt av engangsplast og unødvendig plast.

– Det er noe som alltid har vært viktig for meg. For min del henger en hverdag med mindre plast sammen med en bevisstgjøring på forbruk og produksjon av søppel, sier Aune-Steinacher, som er utdannet naturforvalter.

I huset hennes finnes det ikke engangsplast lengre. Med ett unntak.

– Plastinnpakket mat har definitivt vært den største utfordringen. Jeg forsøker så godt jeg kan å unngå det, men noen ganger kommer man ikke utenom. Særlig når man har tre barn i hus, sier Aune-Steinacher.

Se hele listen over plastproduktene hun har byttet ut lenger ned i saken.

– Skal man kutte ned på plastforbruket, er det lurt å fokusere på at alle grep hjelper. Begynn med å gå gjennom søppelet ditt. Se på hva du faktisk kaster og hvorfor, sier hun. Det eneste plastavfallet som produseres hjemme hos henne, kommer fra plastinnpakket mat. Foto: Ingrid Emilie Thoresen Bakker

Trebarnsmoren bruker bivokspapir fremfor plastfolie til å pakke inn grønnsaker og ost. Foto: Ingrid Emilie Thoresen Bakker

Les også

Denne metoden gjør hjemmet ditt ryddig for alltid, mener eksperten.

– Sparer mange penger på det

Reduseringen av plast har ikke gjort hverdagen hennes mer kostbar eller tidkrevende, mener hun.

Snarere tvert imot.

– For meg har det gått sport i å finne gode, plastfrie alternativer uten at det går på bekostning av livskvalitet eller at det blir for tungvint. Jeg sparer faktisk mange penger på det.

Fordi hun har hatt gjenbruksartikler, har hun ikke behøvd å reise på butikken og bruke penger på ting som kaffefilter, støvsugerposer eller plastfolie.

For å kvitte seg med kaffefilter, bruker hun en presskanne. Kaffebønnene kvernes for hånd. Foto: Ingrid Emilie Thoresen Bakker

Byttet ut bakepapir, leppestift og tanntråd

Hun har blant annet byttet ut bakepapiret, dusjsåpen, parfymen, kaffefilteret, klesvaskemiddelet og tanntråden med plastfrie alternativer.

– Altså, man redder ikke verden ved å bytte ut tanntråden, men jeg tenker at jeg like godt kan erstatte plasten med et annet alternativ når det ikke koster meg en eneste kalori å gjøre det, sier hun.

Aune-Steinacher bruker vaskenøtter når hun skal vaske klær. Skallet til disse nøttene som vokser naturlig i India og Nepal, inneholder stoffet saponin. Det virker som såpe når det kommer i kontakt med varmt vann. Foto: Ingrid Emilie Thoresen Bakker

Når hun skal fjerne sminken, bruker hun kokosolje. Som sminkepads bruker hun disse hjemmeheklede padsene av resirkulert bomull. De kan vaskes i vaskemaskinen. Foto: Ingrid Emilie Thoresen Bakker

Les også

Ekspertene: Dette gjør plast med helsen vår, og slik minsker du bruken

«Åh, mamma, hvorfor må du være så miljøvennlig?»

Hun har forsøkt å få barna på 10, 12 og 14 år til å bli bevisste på plastforbruket og til å legge om visse vaner. Som for eksempel at de skal velge ketchup på glassflaske og ikke plastflaske når de handler.

I starten fikk hun ofte høre: «Åh, mamma, hvorfor må du være så miljøvennlig?»

– Nå er de blitt vant til at vi for eksempel bruker klut fremfor tørkepapir. Jeg har prøvd ikke å gjøre det til et stort tema og ikke å presse dem til å gå inn for å redusere plastforbruket. Men jeg har tatt det opp med jevne mellomrom for at de skal bli mer bevisste på hva de kjøper og kaster.

Jarle Lauvålien (45) blir inspirert av kjæresten. – Randi har mange gode løsninger, uten at det blir fanatisk. Hun er veldig god til å vise hvor lett det er. Jeg har tatt etter flere av hennes løsninger nettopp fordi det er så lettvint, sier han. Foto: Ingrid Emilie Thoresen Bakker

Nå vil hun også inspirere andre til å gjøre små grep i egne liv.

– Jeg er veldig opptatt av at man ikke behøver å legge om livet for å få det til. Dette skal ikke være forbeholdt de særingene som gidder. Det handler kun om en bevisstgjøring.

Trebarnsmoren har byttet sin oppvaskbørste med en som er laget av tre, hvor kosten er laget av hestehår. Når kosten blir slitt, kan den kastes i komposten og byttes ut med en ny. Oppvasksvampen er byttet ut i et plastfritt alternativ. Foto: Ingrid Emilie Thoresen Bakker

Les også

Vi spurte ekspertene: Dette er det viktigste du gjør hjemme hos deg selv for å hjelpe miljøet

– Sløsing med verdifulle ressurser

Ifølge Nadine Schubert, blogger og forfatter av boken «Livet uten plast», er det helt nødvendig at hver enkelt husholdning forsøker å minimere plastforbruk og plastavfall.

Nadine Schubert mener plastreduksjonen ikke bare er opp til forbrukeren. – Regjeringen må også endre noen lover. Mikroperler må forbys i dusjsåper og sjampo, og industrien må minimere plastpakker, mener hun. Foto: Lea Schreiber

– Vi trenger en endring, og vi må starte den forandringen nå. Vi er ansvarlige for plastforurensning og for dyr som dør av plastavfall. Men vi kan endre det.

Selv har hun kuttet ut alt av engangsplast i sitt hjem etter å ha gått lei av alt plastavfall de produserte som følge av plastinnpakkede matvarer.

Martin Wagner, førsteamanuensis ved Institutt for biologi ved NTNU, er enig med Schubert.

En bør redusere plastforbruket, men det er ikke nødvendig å strebe etter å leve helt plastfritt, mener han.

– Plast er fantastiske materialer og svært nyttig i mange ting, som for eksempel biler, mobiltelefoner og medisinsk utstyr. Imidlertid bruker vi altfor mange engangsprodukter, mener Martin Wagner. Foto: Thor Nielsen

– Engangsprodukter både av plast og papp, har kort levetid, ofte bare noen få minutter før de blir avfall som må håndteres. Etter min mening er dette en sløsing med verdifulle ressurser.

Hver nordmann produserer åtte kilo plastavfall

I 2017 produserte hver norsk statsborger i gjennomsnitt 426 kilo avfall hvert år.

– Brutt ned til plastavfall produserte hver nordmann 8,3 kilo i 2017. Her ser vi en konstant økning i forhold til de foregående årene, sier Wagner.

I en større sammenheng er det ikke bare vårt ansvar som enkeltpersoner å bekjempe plastavfall, mener både han og Schubert.

– Produsentene og forhandlerne må komme opp med mer bærekraftige produkter fordi de tross alt er de som produserer, markedsfører, selger og profitterer fra all plast som blir avfall, sier Wagner.

Publisert: