«Antall barn i Norge som vokser opp i fattige familier er økende»

BLE FJERNET: Disse nettsidene ble tatt bort da Faktasjekk sendte epost og spurte om tallene bak påstanden.

Fattige voksne og fattige barn har dukket opp som tema i valgkampen med jevne mellomrom. Mange lesere er sannsynligvis forvirret, for her står påstandene mot hverandre.

Vi har allerede sett en del tall som gjelder mennesker med vedvarende lavinntekt. Derfor stusser vi litt når vi ser en artikkel på Venstres nettsider.

I artikkelen som ble publisert 2. juli står det: «Antall barn i Norge som vokser opp i fattige familier er økende».

Se andre saker og påstander vi har sett på i faktasjekk.

Endrer nettsidene

Vi bestemmer oss for å sjekke nærmere. Vi sender en e-post til Venstre for å høre hvilke opplysninger de bygger på. Etter en stund kommer dette svaret fra politisk rådgiver Geir Olsen.

«Setningen som du har funnet på Venstres nettsider er ikke helt presis. Det burde ha stått at antallet barn i Norge som vokser opp i fattige familier har økt det siste tiåret. Dette blir rettet opp på våre nettsider umiddelbart.»

Svaret kommer fredag 23. august. Da har saken stått på Venstres nettsider i syv uker. Når vi går inn og sjekker nettsidene etter at vi har mottatt eposten, er den allerede endret.

Nå står det:

«Antall barn i Norge som vokser opp i fattige familier har økt det siste tiåret.»

Olsen skriver:

«Faktum er at det er ca. 6500 flere fattige barn i dag enn det var i 2005, men at dette tallet har vært stabilt de siste årene og at det derfor ikke er grunnlag for å si at tallet er økende, men at det har økt det siste tiåret. Det er også i tråd med formuleringene fra Navs rapport Fattigdom og levekår i Norge – status 2012.»

Påstanden om at antallet fattige barn er økende, er hentet fra Venstres stortingsvalgprogram, vedtatt av Venstres landsmøte. Der står formuleringen fortsatt, og den er vanskeligere å endre enn nettartikkelen.

Lav inntekt over tre år

Vi tar kontakt med Jon Epland i Statistisk sentralbyrå (SSB), som jobber ved seksjon for inntekts— og lønnsstatistikk.

Han gjør oss oppmerksom på én ting først:

SSB bruker ikke ordet fattige, men benevnelsen «vedvarende lavinntekt». Og de bruker samme definisjon som det EU i dag benytter for å tallfeste hvor mange personer som er i risikosonen for å være fattige.

EU setter lavinntektsgrensen til det beløpet som utgjør 60 prosent av medianinntekten. Medianinntekten kan vi si er det midterste beløpet når inntektene til alle husholdninger settes ved siden av hverandre i stigende rekkefølge.

Ulike definisjoner

Skal en komme inn under grensen for lavinntekt, må en person ha en gjennomsnittlig husholdningsinntekt etter skatt, justert for husholdningsstørrelse, som i en treårsperiode er lavere enn lavinntektsgrensen. I 2011 var den på 181.000 kroner etter skatt for en enslig person, ifølge EUs definisjoner.

En eldre metode som i sin tid ble anbefalt av OECD, benytter 50 prosent av medianinntekten som mål, men benytter andre vekter for å sammenligne husholdninger av ulik størrelse. Med OECDs lavinntektsdefinisjon var grensen for en enslig person 126.000 kroner i 2011. Tallene for 2010 er dermed slik:

OECDs mål: 4,9 prosent eller 47.400 barn.

EUs mål: 7,7 prosent eller 74.300 barn.

Dobling i antall

Ifølge SSB har det vært en dobling i andelen barn med vedvarende lavinntekt fra 2001 og til 2005. I denne perioden økte andelen fra 3 prosent til 7 prosent i 2005. Dette skjedde altså mens Venstre satt i regjering med Høyre og KrF. Siden har det skjedd en svak økning fra 7 prosent 2006 til 7,7 prosent i 2010, deretter litt ned til 7,6 prosent i 2011. Antallsmessig viser tallene fra SSB at antallet barn med vedvarende lavinntekt ser ut til å ha stabilisert seg på om lag 74.000 barn for årene 2009, 2010 og 2011. Altså var antallet fattige barn med vedvarende lavinntekt den samme i 2009 som 2011. ## 6600 flere

Men Venstre understreker at det har blitt 6500 fattige barn siden 2005 og den rødgrønne regjeringen overtok makten.

Ifølge statistikken til SSB var det 67.300 barn med vedvarende lavinntekt for årene 2004–2006. I perioden 2009–11 var det 73.900 barn i samme lavinntektsgruppe. Forskjellen er 6600 barn.

Tallene går tilbake til 2004 da Venstre fortsatt var med i regjering. Og perioden 2004–2006 er første gang SSB publiserer totaltall for en treårsperiode, det hadde de ikke før dette.

Siste tall fra 2010

Venstre henviser også til Navs rapport om «Fattigdom og levekår i Norge – status 2012».

Vi tar kontakt med Nav.

«Vi forholder oss til tall for vedvarende lavinntekter fra SSB. Vi har ikke nyere tall enn det for 2010. Utviklingen viser at omfang av vedvarende fattige barn i 2010 har vært stabilt siden sist måling», skriver kommunikasjonsstaben i Nav.


Rate: Feil

Påstand: «Antall barn i Norge som vokser opp i fattige familier er økende»

Kilde for påstand: Venstre på sine nettsider

Vår konklusjon: Det eksisterer ulike definisjoner av hva det betyr å være fattig. Det gjør det ekstra viktig å holde tungen bent i munnen når en snakker om fattigdom. Vi benytter SSBs definisjon av vedvarende lavinntekt. I dette tilfellet er konklusjonen relativt enkel: I likhet med Venstres politiske rådgiver, mener vi det «ikke er grunnlag for å si at tallet er økende». Ja, det er høyere enn det var for ti år siden, men de siste årene har det vært stabilt. Venstre fortjener ros for å endre utsagnet, men det endrer ikke på konklusjonen.

Vurdert av: Tor Olav Mørseth, nyhetsredaktør