Syria-flyktningene koster 3,5 milliarder kroner

Hver flyktning som Norge mottar fra Syria, vil koste 1 million kroner i løpet av de fem første årene på norsk jord, ifølge tall fra Finansdepartementet.

Publisert: Publisert:

ORIENTERTE: Venstres Ola Elvestuen (helt til v.), Knut Arild Hareide (KrF), Trond Helleland (H), Jonas Gahr Støre (Ap), Marit Arnstad (Sp) og Rasmus Hansson (MDG) orienterte om kvoteflyktningene fra Syria under en pressekonferanse i vandrehallen på Stortinget onsdag ettermiddag. Foto: Scanpix

NTB

Det betyr at flyktningkompromisset på Stortinget vil føre til en ekstraregning på 3,5 milliarder kroner. Tallet inkluderer henting og bosetting, men ikke indirekte kostnader som antatt lavere arbeidsdeltakelse og familiegjenforening, skriver Dagens Næringsliv.

Les også: Frøy Gudbrandsen: — Bør være starten på drastiske endringer i bosettingen

Forliket mellom regjeringspartiet Høyre, regjeringens støttepartier Venstre og Kristelig Folkeparti samt opposisjonspartiene Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne innebærer at Norge skal ta imot 8.000 kvoteflyktninger via FN fra Syria i løpet av de neste tre årene.

Fire millioner på flukt

Bakteppet for avtalen er den over fire år lange krigen som utspiller seg på flere fronter i Syria. Nesten fire millioner syrere har flyktet til nabolandene, og FN har bedt vestlige land om å ta imot 10 prosent av disse.

Les også: Frp-ordfører «smiler litt» av hele avtalen

— Hvis andre land i vår situasjon legger seg på samme linje, har FN kommet langt i å nå sitt mål, sa Ap-leder Jonas Gahr Støre onsdag.

Fra før er det klart at regjeringen har åpnet for 1.500 flyktninger i år. Med avtalen som ble inngått onsdag, økes dette tallet for inneværende år med 500 flyktninger til 2.000. Neste år kommer 3.000 kvoteflyktninger og i 2017 ytterligere 3.000.

Norge øker også bevilgningene til hjelpearbeidet i nærområdene. I år skal det totalt bevilges 1,25 milliarder kroner, et beløp som økes til 1,5 milliarder kroner i 2016.

- På bekostning av andre

Flyktningkompromisset har møtt blandede reaksjoner. Biskop Atle Sommerfeldt er skuffet over størrelsen på bistandsbeløpet som settes av til syriske flyktninger.

Sommerfeldt, som er biskop i Borg bispedømme, viser til formuleringen i Stortingets flyktningkompromiss. Her går det fram at bevilgninger til humanitær bistand i Syria og nærområdene ikke er friske penger, men midler som skal hentes ved omdisponering innenfor bistandsbudsjettet.

Det betyr at Norge skal gi mer penger til Syria-flyktninger i nærområdene på bekostning av andre trengende grupper andre steder i verden, påpeker biskopen overfor Klassekampen.

— Faren er at andre fattige land og utsatte grupper nå må betale. Det er veldig beklagelig, sier Sommerfeldt.

- Absurd

De politiske partienes diskusjon om syriske flyktninger er absurd, mener Flyktninghjelpens Synne Bergby, som arbeider med flyktninger i Libanon.

Bergby viser til at Libanon, et land som er like lite som Rogaland fylke, har mottatt 1,5 million flyktninger.

— Når man ser på disse tallene og denne realiteten, er det helt absurd at man i Norge diskuterer om man skal ta imot 8.000 flyktninger fra Syria over tre år, sier Bergby til TV 2.

— Det er snakk om at hver enkelt kommune i Norge ville fått seks personer i året, sier Bergby.

Publisert: