Silje (28) var så syk at legene var i ferd med å gi henne opp. Så endret alt seg.

Nå blir det forbudt å importere midlene legen sier hun er avhengig av.

Publisert:

nyforside.jpg

— Jeg er virkelig livredd for konsekvensene av dette, skriver 28 år gamle Silje Brenna på Facebook.

Fredag startet hun og legen hennes Joakim Iversen opp en gruppe på Facebook som heter: «Vi som vil bidra til å få omgjort de nye importreglene for kosttilskudd.» På to døgn har gruppen fått mer enn 4400 medlemmer og den spres som en farsott på sosiale medier.

— Jeg har engasjert meg fordi jeg er helt avhengig av å få disse næringsstoffene for å holde meg frisk. Noen av dem er i høyere doser enn normalt, og i ren pulverform som er vanskelig å få tak i her i Norge, forteller hun til BT.

- Holdt på å dø

Fra 1. oktober 2015gjelder strengeregler for hva privatpersoner kan importere av legemidler. Det blir kun tillatt å importere reseptfrie legemidler som er godkjent i Norge fra EU/EØS-land. Ifølge lege Joakim Iversen inkluderer også forbudet mange kosttilskudd.

— Fordi reglene er så strenge i Norge, så er kosttilskudd som er høyere dosert enn det som er tillatt etter norsk lov kategorisert som legemiddel, forteller Iversen.

Han er legen til Silje Brenna, og engasjerer seg nå personlig i å få endret lovverket. Historien til pasienten hans er dramatisk.

Brenna forteller at hun for ett år siden var så syk at hun holdt på å dø. Hun fikk svært ofte alvorlige allergiliknende reaksjoner, og det var bare noen få matvarer hun tålte. Hun havnet på sykehus og legene var i ferd med å gi henne opp.

— Jeg var veldig syk. Hverdagen var en kamp, sier Brenna. Hun er i dag 100 prosent uføretrygdet og bor på Hadeland i Oppland.

Raste ned i vekt

Brenna forteller at hun har hatt ME i mange år.

— Høsten 2013 eskalerte det og jeg begynte å reagere på alt. Jeg raste ned i vekt, 25-30kg på få måneder, og slet med grusomme symptomer over hele kroppen. Våren 2014 havnet jeg på sykehuset etter et måltid, og fra den dagen gikk det bare nedover, sier Silje Brenna.

Hun forteller også at hun opplevde kraftige reaksjoner med blant annet blodtrykksfall, pusteproblemer og utslett over hele kroppen. Hun var inn og ut av sykehus i flere måneder, men de kunne ikke hjelpe.

— Jeg ble kjent med en privat lege som ønsket å hjelpe meg. Hadde det ikke vært for ham, så hadde jeg ikke vært her nå, mener Brenna.

Tålte ikke tabletter

Legen hun viser til er Joakim Iversen.

— Joakim hjalp meg hele veien med å sørge for at kroppen min fikk det den trengte av de forskjellige næringsstoffene, i tilpassede doser.

FRISKERE: Silje Brennas helsetilstand har forbedret seg kratig det siste året.

— På det verste kunne jeg bare spise tre matvarer. Resten av næringsbehovet måtte dekkes med kosttilskudd. De måtte kjøpes fra utlandet, fordi de ikke finnes i Norge.Brenna forteller at hun trengte det meste av tilskudd til å begynne med: blant annet Kalsium, Kalium, Magnesium, Sink, Selen, Kobber, Glysin, Molybden, C-vitamin, D-vitamin, B-vitaminer og Jod for å nevne noe.

— Jeg må kjøpe tilskuddene hver for seg, og ofte i pulverform, fordi jeg ikke tåler tilsetningsstoffene som finnes i tabletter. Målet med denne behandlingen har vært å rette næringsmangler og motvirke disse reaksjonene. Og dette har vi klart ved å i en kort periode bruke høyere doser av enkeltstående tilskudd, forteller hun.

- En trussel mot flere

Ifølge legen vil det nye lovverket gjøre at ingen lenger kan innføre kosttilskudd med vitaminer og mineraler i andre doser eller former enn det man får i Norge.

— Jeg tror mange politikere ikke har sett konsekvensene av det de har innført. Silje er helt avhengig av å ta disse tilskuddene. Lovverket er en trussel mot henne, mener Iversen.

Han legger til at han har flere pasienter som er i tilsvarende situasjon.

Hilde Ringstad, avdelingsdirektør i Statens legemiddelverk, mener Facebook-aksjonistene overdriver konsekvensene av det nye regelverket.

— Dersom en lege mener det er behov for å forskrive et legemiddel som ikke er markedsført i Norge kan det søkes om godkjenningsfritak for dette. I noen tilfeller har vi laget en forhåndsgodkjent liste, mens i andre saker må søknaden sendes til oss. I de fleste tilfeller godkjenner vi disse søknadene.

— Er det pasienten eller legen som deretter kjøper legemiddelet?

— I de fleste tilfeller er det apotek som skaffer medisinene gjennom sitt grossistnett. Dersom apoteket ikke kan skaffe legemidlene, kan pasienten søke om å få importere dette selv, sier Hilde Ringstad i Statens legemiddelverk.

- Ti ganger så dyrt

Silje Brennas lege mener statens representant underslår problemene med det nye lovverket.

— Hvis apotekene ikke har det inne, så må apotekets grossist spesialbestille det. Da kan prisen i verste fall bli ti ganger så dyrt. Hvis du kjøper for eksempel kalsium i utlandet, så koster det veldig lite på grunn av at det er få mellomledd.

— Men en kan få tak i det?

— Ja, en kan få tak i det, men det blir dyrt og det blir mer tungvint. Nå kan jeg søke om det for Silje, men for alle andre som ikke har legen med på laget, så er det verre. Da blir det plutselig opp til legen.

— I Siljes tilfelle er det også en utfordring at hun ikke har en diagnose. Det gjør det trolig krevende å få en søknad gjennom.

— Men er det ikke greit at det er opp til legen, en fagperson?

— Dette er næringsstoffer. Det blir som å spørre legen din om hva du skal få lov til å spise av mat. Det er heller ikke dette leger skal drive med – sende søknader til legemiddelverket for at folk skal få ta kosttilskudd, sier Iversen.

Han mener Norge har et altfor strengt regelverk på hva som er tillatt av kosttilskudd.

Enstemmig i Stortinget

Det var den rødgrønne regjeringen som sendte lovendringen ut på høring, mens dagens helseminister Bent Høie (H) kjørte den gjennom i Stortinget.

— Et enstemmig storting gikk inn for denne lovendringen. Vi var klar over at det fikk konsekvenser for kosttilskuddene, men målsettingen var å unngå alle disse falske legemidlene som kom inn, sier Kjersti Toppe, helsepolitisk talsperson for Sp- Hun forteller om en bekymringsfull stor import av falske legemidler».

— Lovendringen var veldig nødvendig. Det foregikk en veldig stor import av reseptbelagte legemidler fra utlandet. Så viste det seg at en stor del av dem var falske. Det er ett og slett et veldig farlig marked som det vil er helt nødvendig å regulere, sier Toppe.

Sp-politikeren forteller at da saken var til behandling i Stortinget så la helsekomiteen inn en merknad der de ba regjeringen vurdere praksisen for hvilke kosttilskudd som skulle klassifiseres som legemidler.

— Jeg tror aldri denne lovendringen vil bli reversert, men en må se på praksisen av kosttilskudd opp mot legemiddel. Det har kommet en bestilling opp mot regjeringen. Jeg vil nå sende et spørsmål og forhøre meg om hvordan regjeringen vil følge opp denne flertallsmerknaden, sier Toppe og legger til:

— Men jeg mener det også er nødvendig å regulere kosttilskuddsmarkedet. Det er useriøst. Folk får i seg mye de ikke har bruk for, og som kan være farlig. En må ikke glemme det opp i denne saken heller.

Publisert: