Solberg gleder seg over vindkraft-oppsving

Statsminister Erna Solberg mener klimaendringer kan bli en større trussel mot norsk natur enn utbygging av vindkraftverk.

Publisert:

POPPER OPP: Det bygges vindkraftverk i Norge som aldri før. Statsminister Erna Solberg (innfelt) gleder seg over at vindkraft begynner å bli lønnsomt uten subsidier. – Vi trenger mer fornybar kraft, sier hun. Bildet er fra Midtfjellet vindkraftverk i Fitjar. Foto: Eirik Brekke (Arkiv)

Vindkraftutbyggingen skyter fart, og planer om opptil 200 meter høye turbiner i norsk natur skaper storm i mange lokalsamfunn. Naturvern- og friluftslivsorganisasjoner protesterer, mens reiselivet er bekymret. Vindkraftbransjens interesseorganisasjon (NORWEA) mener klimahensynet trumfer alt, og at nordmenn må belage seg på stadig flere vindturbiner i norsk natur.

Klima som grunnforutsetning

– Er du enig i at klimatiltak trumfer hensynet til inngrepsfri natur?

– Hvis vi ikke tar vare på klimaet, vil konsekvensene for klassisk naturvern bli enormt mye større enn det vindkraftutbyggingen representerer. Da vil vi få endringer i de biologiske prosessene, mer ekstremvær og mer tørke. Det kan bli langt mer utfordrende, og påvirke det biologiske mangfoldet og vår opplevelse av omgivelsene. Klima er blitt en grunnforutsetning nå – også for det klassiske naturvernet, sier Erna Solberg (H).

Vil trenge mye

– Trenger Norge den voldsomme økningen i vindkraftproduksjon vi nå er vitne til?

– På kort og mellomlang sikt vil vi være i en overskuddssituasjon, men vi kommer til å trenge ganske mye ny produksjon når vi skal få hele vår maritime næring og mye av transportsektoren over på elektriske løsninger. Vi skal også elektrifisere mer av olje- og gassproduksjonen. Her vil både landbasert vindkraft og flytende havvind ha en rolle, sier statsminister Solberg.

– Ikke ja til alt

– Hvor mye inngrepsfri norsk natur må vi ofre for å øke vindkraftproduksjonen?

– Nå lages en nasjonal ramme for vindkraft, og den vil gi oss et mer bevisst forhold til hvor vi bygger ut og hvilke områder som er best egnet. Prosessen blir mer strømlinjeformet enn i dag. Vi får en mer styrt forståelse av hvor det er best å plassere vindkraftverk. Men hvert enkelt prosjekt må søke og blir vurdert, og kan få avslag, sier Solberg.

Statsministeren understreker at regjeringen ikke sier ja til alle nye prosjekter.

– Min regjering har sagt nei til en del vindkraftplaner av hensyn til fugletrekk og i områder med bestemte naturverdier.

– Vannkraftdam kan være pen

– Synes du vindturbinene er flott ingeniørkunst eller skjemmende fremmedelementer?

– Det avhenger av hvor de er plassert i naturen. Noen steder er de pene å se på. Andre steder ser det bare rotete ut, sier statsministeren og fortsetter:

– Mange opplever vindkraftverk som mer visuelt forurensende enn vannkraft. Jeg mener det er flott med inngrepsfrie områder, men jeg synes også en vannkraftdam kan være pen. Jeg er riktignok ikke så glad i mastene og ledningene som transporterer kraften, men jeg vet jo at de er nødvendige. Vi må også huske på at mye av det vi synes er vakkert på Vestlandet, som kulturlandskapet, er resultat av menneskeskapte inngrep, sier Solberg.

Nei til vetorett

– Gulen kommune kan få vindkraftverk mot sin vilje. Hvorfor vil ikke regjeringen gi vetorett til kommuner i saker om arealkrevende vindkraftverk?

– Jeg kan ikke kommentere hvert enkelt prosjekt, som i Gulen. Det er fordi vi mener at produksjon og leveranser av energi både fra vann og vind er et nasjonalt spørsmål som også krever at nasjonale myndigheter må kunne skjære gjennom. Vi må ta hensyn til totaliteten, som at det blir produsert nok energi i dette landet.

Men vi må se til at det er en balanse i energisystemet. Samtidig er vi opptatt av at lokale stemmer alltid skal veie tungt i slike saker.

Flere norske aktører?

– I dag er det nesten bare store, internasjonale aktører og fond som investerer i norsk vindkraft. Bør norske selskaper satse mer på vind?

– Norsk kraftbransje burde være interessert i å gå inn her, selv om det naturligvis får være deres egne kommersielle vurderinger som avgjør. Det er bra hvis flere selskaper utvider mangfoldet i energiproduksjonen. Norge er jo faktisk også et land med gode muligheter for utnyttelse av solenergi, i motsetning til det mange sikkert tror, sier hun.

Radikale endringer

Solberg mener vi må ta inn over oss at hele energisystemet er i stor endring.

– Vi trenger en kombinasjon av ulike energikilder. Vind, vann, sol og jordvarme. Bølgekraft er kanskje ikke så hipt ennå, men blir det kanskje når vi har knekt koden for hvordan den skal bli lønnsom. Vi må bruke hele miksen, selv om vannkraften fortsatt vil være hovedleverandøren i Norge i mange tiår fremover, sier hun.

TURBINER PÅ VANNET: Statsminister Erna Solberg mener flytende vindkraftanlegg kan bli viktig for petroleumsnæringen og kanskje også havbaserte oppdrettsanlegg. Her er hun fotografert utenfor Kværners anlegg i Leirvik på Stord. Foto: Marit Hommedal, NTB scanpix

Flytte til havs?

Solberg har tro på flytende vindkraft til havs, men mener det på kort sikt er for dyrt å legge denne kraften inn på fastlandsnettet. Statsministeren sier potensialet for vind på norsk sokkel er størst innen elektrifisering av olje- og gassvirksomheten.

– CO₂-avgift, krav om utslippskutt og slutt på fakling kan bidra til at vindkraft blir mer lønnsom i den næringen. Derfor lager vi soner på norsk sokkel der flytende vindkraft kan testes ut. Det er også mulig å tenke seg at flytende turbiner kan levere strøm til havbaserte oppdrettsanlegg i fremtiden.

– Må tenke smartere

Den Norske Turistforening (DNT) er én av organisasjonene som har engasjert seg mot massiv vindkraftutbygging i inngrepsfri natur.

– Det klassiske naturvernet er uforenelig med storstilt utbygging på land. Vi må tenke mye smartere enn å låse oss til én energiteknologi. Vi i DNT skal gjøre en innsats for klimaet, men det må ikke skje gjennom å bygge ned de siste restene urørt natur, sier Helene Ødven, daglig leder i Bergen og Hordaland Turlag.

«Kraftlinjer på kryss og tvers»

– Har vi ikke ganske mye urørt natur i Norge?

– Nei, i hvert fall ikke på Vestlandet. Her har vi storstilt vannkraftutbygging, med kraftlinjer på kryss og tvers, vi får deponi i Førdefjoden og så videre. Villmarkspreget natur er det ikke så mye igjen av.

Skal det klassiske naturvernet vinne frem, må slike områder verdisettes, mener Ødven. I stedet for vindkraft på land foreslår hun oppgradering av eksisterende vannkraft der inngrep allerede har skjedd.

– I tillegg må vi fokusere på energieffektivisering og sparing. Solkraft, bølgekraft og små vindkraftanlegg i byområder, er også gode alternativer. Vi ønsker en mer balansert tilnærming til dette, og mye mer kunnskap før en ytterligere satsing på vindkraft på land. Erna må få hjelp til å bestille de rette forskningsprosjektene.

Publisert: