Elever skal fortsatt klage til Fylkesmannen i mobbesaker

Det har ikke fungert at Fylkesmannen håndterer klager i mobbesaker, erkjenner kunnskapsministeren. Likevel ser han bort fra kritikken og viderefører ordningen. 

Oslo 20170215. Elin Dragland, styremedlem i Foreningen Mobbing i Skolen, skulle ønsket seg et uavhengig, nasjonalt klageorgan i mobbesaker slik Sverige har. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

NTB

– Det er temmelig arrogant å ikke lytte til det vi sier. Dette er bukken og havresekken, sier Elin Dragland, styremedlem i Foreningen Mobbing i Skolen.

Hun er opprørt og skuffet over at regjeringen ikke valgte en annen ordning, for eksempel et nasjonalt, uavhengig klageorgan. Nå frykter hun at regjeringens nye satsing mot mobbing i realiteten blir en svekkelse av barn og unges rettigheter.

Både Barneombudet og det regjeringsoppnevnte Djupedal-utvalget har tidligere vært kritiske til at klagefunksjonen ligger hos Fylkesmannen.

Nulltoleranse

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) lanserte onsdag regjeringens lovforslag, som inneholder en rekke presiseringer om hvordan skolene skal ta fatt i mobbesaker.

Temaet mobbing anses som så viktig at statsminister Erna Solberg (H) selv var med for å presentere forslaget. Nulltoleranse mot mobbing skal lovfestes, erklærte hun.

–Mange spør seg: Er det realistisk? Men det er det eneste målet vi kan ha. Vi må jobbe hardt for det. Hver eneste dag, hver eneste én av oss, sa Solberg.

Systemet blir mer barnevennlig, raskere og effektivt enn i dag, lovte hun. Hvis skolene ikke følger opp som de skal, kan de ilegges dagbøter.

Vektlegger lokalkunnskap

Røe Isaksen erkjenner at klageadgangen hos Fylkesmannen har fungert altfor dårlig hittil. Likevel mener han det er bedre å styrke dagens system enn å bygge opp noe helt nytt.

–De er til stede lokalt og har lokalkunnskap. Et nasjonalt klageorgan vil ikke ha denne tilstedeværelsen, sier han til NTB.

I tillegg har han lagt vekt på at Fylkesmannen også har ansvar for mange andre områder som gjelder barn og unge. Det gjør at man i større grad kan se helheten og sammenhengen, mener han. Skolemiljø, barnevern og andre generelle forhold kan være av betydning.

– For dårlig kompetanse

Foreningen Mobbing i Skolen mener nettopp dette gjør at Fylkesmannen mister sin uavhengighet. Elin Dragland mener kunnskapsministeren snur problemstillingen på hodet ved å framheve lokal tilhørighet som en styrke.

– Du kan ikke vedta habilitet. Vi har sett det gjentatte ganger. Fylkesmannen skal ha god relasjon med kommunen og veileder på vennlig vis på en rekke områder. Da blir det vanskelig å plutselig være den som kommer inn og stiller skolen og kommunen til ansvar, sier hun.

Foreningen mener dessuten kompetansen er altfor dårlig hos fylkesmennene, og at det er betydelig geografisk variasjon i hvordan sakene blir fulgt opp. Det er nødvendig å samle kreftene i et mer profesjonelt, juridisk miljø, mener foreningen.

Skjerper skolenes plikt

Sentralt i regjeringens forslag er å innføre aktivitetsplikt for skolene. Det betyr at de får en skjerpet plikt til å følge med og gripe inn i mobbing. De må også dokumentere hva de gjør slik at saken eventuelt kan overprøves.

Røe Isaksen la vekt på at dagens system med formalia noen ganger er mer til hinder enn til hjelp. Men Foreningen Mobbing i Skolen er bekymret for at enkeltvedtakene forsvinner.

– Enkeltvedtaket er eneste juridiske knagg inn i forvaltningsloven, og det erstattes av en litt ullen aktivitetsplikt som later til å inneholde mye skjønn. Vedtaket utløser en rekke rettigheter, som at begge sider har rett til å bli hørt, saksbehandlingstid, klagerett og innsyn i egen sak. Jeg er redd for at den nye ordningen blir en kraftig svekkelse for elevene, sier Dragland.

(©NTB)