Dødeligste skredvinteren på fem år

Syv personer har mistet livet som følge av snøskred så langt i vinter. Det gjør skredvinteren 2018/19 til den dødeligste på fem år.

SKRED: Blåbærtinden i Tamokdalen, der fire utenlandske skiløpere ble tatt av ras 2. januar. Foto: Rune Stoltz Bertinussen. NTB scanpix

NTB

Mandag ble en mann i 20-årene bekreftet død etter et snøskred på Grytøya utenfor Harstad. Det var det fjerde dødelige skredet hittil i vinter, og det syvende dødsfallet.

Skredsesongen er ennå ikke over, og det er fortsatt fare for at tallet kan øke, sier Håkon Heyerdahl ved Norges Geotekniske institutt (NGI) til NTB.

– Det er tidlig i mars, og skredsesongen er definitivt ikke over ennå, sier han.

– Utover mot april/mai pleier snødekket å synke litt sammen og bli fastere. Men landet er veldig langt, det er fortsatt vinter i fjellet, og får vi et snøvær med 15–20 centimeter fersk snø kan det plutselig bli mer skredfare igjen, fortsetter Heyerdahl.

Les også

Mann fra Hedmark døde etter snøskred i Harstad

– Tilfeldigheter

NGI har siden 1972 registrert dødsulykker i forbindelse med snøskred i Norge. Tallene viser at litt over fem personer i snitt mister livet i slike hendelser hvert år.

2018/19 ligger over normalen, men fortsatt et godt stykke under vinteren 1985/1986 da hele 22 mennesker mistet livet. Dette var vinteren da 16 soldater døde i den tragiske ulykken i Vassdalen.

Heyerdahl sier tilfeldigheter er en stor del av forklaringen på hvorfor denne skredsesongen er blant de dødeligste de siste årene. I år gir den alvorlige skredulykken i Tamokdalen et stort utslag i tallene.

– Som regel er det bare en håndfull skredhendelser som blir dødsulykker, så en stor enkelthendelse slår voldsomt ut i statistikken. Derfor er det vanskelig å bruke disse tallene til å si noe om hvor ille skredsesongen har vært, sier Heyerdahl.

– Det hadde vært mer interessant å se på antall nestenulykker, altså skredhendelser som kunne tatt liv. Det er ofte små marginer som avgjør, sier han.

Redningsarbeidere fra Røde Kors søker etter syv personer i et skred på Finsefjellet. Dette er en del av Finsekurset arrangert av Røde Kors i samarbeid med Politi og Norske Redningshunder. Skredøvelsen regnes som Norges største. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Bekymret for ekstremsport

Selv om man ut ifra det minimale tallgrunnlaget ikke kan slå fast at det er farligere å ferdes i fjellet om vinteren nå enn tidligere, er Heyerdahl bekymret for at antallet ulykker og nestenulykker kan øke fremover.

– Flere enn tidligere går på langt mer krevende toppturer (randonnéturer), og utsetter seg i større grad enn tidligere for skredfare. Det er stor rekruttering til slike aktiviteter, og utfordringen er om skredkunnskap og evnen til å gjøre gode vurderinger og sikre valg følger med, sier han.

Han viser til flere utfordringer med toppturer i bratt terreng:

  • Terrenget kan i seg selv være skredfarlig (mer enn 30 graders terrenghelning medfører fare for utløsning av skred)
  • Avhengig av rutevalg, kan man komme inn i «terrengfeller», og treffes av skred ovenfra eller fra sideterrenget selv om man selv er i terreng hvor skred ikke løsner.
Les også

Mann i 50-årene omkom i snøskred i Sunnmørsalpene

Redningsarbeidere fra Røde Kors under skredøvelsen Finsekurset tidligere i mars. Øvelsen regnes som Norges største og arrangeres av Røde Kors i samarbeid med politiet og Norske Redningshunder. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

– Rygg er trygg

Skal man ut på krevende turer i fjellet i løpet av skredsesongen, har NGI følgende råd:

  • Generelt er slagordet «rygg er trygg» en god regel. Det vil si at man bør følge høydedrag og rygger i stedet for å følge dalsøkk, bekkeraviner og så videre.
  • Før man begir seg i kast med krevende alpine fjellturer, bør man skaffe seg nødvendig skredkunnskap. Det vil si at man må kunne kjenne igjen skredfarlig terreng og kunne vurdere om snødekket er stabilt.
  • Man må ha med nødvendig utstyr (skredsøker, søkestang, spade og så videre)

Heyerdahl råder også folk å sjekke skredvarslingen på varsom.no, og minner om at man må utvise aktsomhet selv når det er fint vær og tilsynelatende gode forhold.

– Det er ikke nødvendigvis når det er veldig dårlig vær og veldig høy skredfare liv går tapt. Da forstår man som regel at det er farlig og holder seg hjemme, sier han.