Valgeksperiment på SMS floppet

30.000 telefoner og nær 200.000 SMS-er klarte ikke å få nye, unge velgere til å strømme til urnene. Forsøket hadde null effekt, viser fersk rapport.

INGEN EFFEKT: 180.000 unge stemmeberettigede fikk SMS foran stortingsvalget i fjor for å få dem til å stemme. Heiko Junge / NTB scanpix

NTB

Foran stortingsvalget i fjor ble det testet flere metoder for å få flere unge til å stemme. Det ble sendt ut tekstmelding til 180.000 tilfeldig trukne stemmeberettigede, som oppfordret og påminnet folk om å stemme.

Valgdeltakelsen i gruppen som mottok SMS, økte med beskjedne 0,2 prosentpoeng, skriver Dagsavisen.

Les også

Erna Solberg mener de rødgrønne var idéløse

Ingen effekt

I regi av Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) ringte også 35 førstegangsvelgere til 30.000 unge, hvorav 7.000 tok telefonen, for å få flere til å stemme. Disse telefonene hadde heller ingen effekt.

Det kommer frem i ISF-rapporten « Voter Mobilisation in a High-Turnout Context – Get Out the Vote Experiments in the 2017 Norwegian Parliamentary Election »

I 2015 ble et tilsvarende eksperimentet gjennomført med stor suksess. Da økte SMS-ene valgdeltakelsen blant dem under 30 år med nær fem prosentpoeng.

Hjemmesitterne er særlig unge velgere, velgere med innvandrerbakgrunn og de uten høyere utdanning, forklarer valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning (ISF).

Les også

«Svenske tilstander» vil prege valgkampen

– Problematisk

– Disse store skjevhetene er problematiske både fordi disse gruppene i mindre grad blir hørt, og fordi lav valgdeltakelse blant disse gruppene på lang sikt kan svekke legitimiteten til våre valgte politikere og tilliten til demokratiet, sier Bergh.

Valgforskeren peker på forskjellen i valgdeltakelse mellom lokalvalg og stortingsvalg for å forklare at eksperimentet ikke ga bedre resultater. Valgdeltakelsen er lav (60 prosent i 2015) på lokalvalg, mens den er relativt høy ved stortingsvalg (78 prosent i 2017).