Høyre og KrFs forsøk på abortinnstramming møter kraftig motstand

Høyres og KrFs plan om å endre abortloven møter kritikk fra eksperthold og bred politisk motstand. SV oppfordrer til demonstrasjoner.

DEMONSTRERTE: Mange er sinte over at statsminister Erna Solberg (H) har åpnet for å diskutere innstramminger i abortloven når KrF skal forhandle om å bli med i regjeringen. Mandag var tusen demonstranter samlet utenfor Stortinget for å protestere og det er planlagt ny demonstrasjon 17. november. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix

NTB

– Vi håper kvinnebevegelsen vil ta til gatene og vise at dette blir umulig for regjeringen og KrF å gjennomføre, sier SV-leder Audun Lysbakken til NTB.

– Forslaget om endringer i abortloven som Høyre skisserer innebærer et soleklart angrep på kvinners rett til å bestemme over egen kropp. Nok en gang viser Erna Solberg at hun ikke forstår raseriet dette vil utløse blant norske kvinner, sier han.

Kvinnegruppa Ottar, Kvinnefronten og Feministisk Initiativ har alt varslet en ny demonstrasjon utenfor Stortinget 17. november i protest mot forsøkene på å stramme inn abortloven.

– Kvinnens situasjon må vektlegges

KAN ENDRE: Helseminister Bent Høie (H) mener man kan endre dagens abortlov slik at abort etter uke 12 kan gis når barnet ikke er levedyktig. Men endringen må kombineres med økt vektlegging av kvinnens situasjon, mener han. Lise Åserud / NTB scanpix

Solberg har fått kritikk for utspillet om at hun er villig til å forhandle om endringer i abortloven som kom mens KrF sto midt i diskusjonen om de skulle gå inn i hennes borgerlige regjering eller velge venstresiden.

Det er særlig paragraf 2c i abortloven som KrF-medlemmer håper å få endret gjennom regjeringsforhandlinger. Den omtales av motstanderne som «sorteringsparagrafen» eller «Downs-paragrafen».

Høyres forslag er å bytte ut denne paragrafen, som åpner for abort etter 12. svangerskapsuke ved alvorlig sykdom, med en formulering om at abort kan gis når barnet ikke er levedyktig.

Det bekrefter helseminister Bent Høie (H) overfor NRK.

– Det må samtidig innebære at en styrker vektleggingen av kvinnens situasjon, sier han.

Men Ap-leder Jonas Gahr Støre er kritisk til at kvinner da må møte i nemnd å forklare situasjonen sin. Det kan gi ulik vurdering, påpeker han, og hevder Høyre nå har skapt tvil om abortpraksisen i Norge.

– Det skaper usikkerhet for alle de kvinnene som i ukene som kommer skal ta denne vanskelige beslutningen, sier han til NRK.

KrFs nestleder Kjell Ingolf Ropstad skal forhandle om en endring i abortloven med regjeringspartiene. Men både i Venstre og Frp møter han motstand. Terje Pedersen / NTB scanpix

Raja vil ikke innskrenke

Motstanden mot å endre paragrafen er stor også langt inn i regjeringspartiene.

– Abortloven skal ikke endres med sikte på å innskrenke kvinnens rett til å bestemme over egen kropp, sier Venstres Abid Raja til Dagbladet.

Frps helsepolitiske talsperson Åshild Bruun-Gundersen er like tydelig:

– Det å fjerne retten til å avslutte et svangerskap der fosteret har alvorlige sykdommer og fare for omfattende funksjonshemninger, vil være dramatisk. Jeg mener det er helt grunnleggende avgjørende at familier får ta disse vurderingene selv, sier hun.

– Skaper usikkerhet

Flere eksperter er også svært kritiske til forslaget.

– Å fjerne paragraf 2c vil trolig føre til betydelig usikkerhet og uro rundt hva som er gjeldende rettslige rammer rundt abort etter fosteravvik, sier Berge Solberg, professor i medisinsk etikk ved NTNU, til NTB.

Han sier det vil være nær sagt umulig å skille ut Downs syndrom fra for eksempel ryggmargsbrokk eller noen av de utallige andre tilstandene et foster kan ha og som i dag gir mulighet for abort.

En formulering som tillater abort dersom barnet ikke er levedyktig, vil også føre til radikale endringer og bryte med etablert praksis siden begynnelsen av 1980-tallet, sier han.

Flere jusseksperter mener endringene Høyre foreslår vil tvinge kvinner til å «stakkarsliggjøre seg» overfor abortnemndene, og at det er fare for at abortsøknadene vil bli behandlet ulikt.

– Det ble gjort en kartlegging som viste store nasjonale ulikheter før dagens abortlov. Det er litt den retningen vi kan gå i igjen, sier professor Hans Fredrik Marthinussen ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen til VG.