Sterk kritikk av Norges innsats i Afghanistan

Viktige, prinsipielle avklaringer ble overlatt til utsendte i Afghanistan. Flere deler av Norges innsats i det krigsherjede landet får sterk kritikk.

Publisert:

NORSKE STYKER: Det regjeringsoppnevnte utvalget er sterkt kritisk til deler av den norske innsatsen i Afghanistan. Her er norske styrker i Mazar-i-Sharif i Nord-Afghanistan i 2006. Foto: NTB Scanpix

«Etter mange års internasjonal innsats er situasjonen i Afghanistan nedslående.»

Slik innleder rapporten som Fædrelandsvennen har fått tilgang til, og som presenteres for utenriksminister Børge Brende (H) og forsvarsminister Ine Marie Eriksen (H) mandag, skriver Fædrelandsvennen.

Videre heter det at militante islamistgrupper har fortsatt fotfeste i deler av landet, og at Taliban i dag står sterkere enn noen gang.

9000 norske soldater

Utvalget skriver videre:

«Den norske innsatsen har utgjort en svært liten del av den totale ressursbruken i Afghanistan. Den har følgelig ikke bidratt til å endre hovedbildet av utviklingen i landet.»

I perioden 2001-2014 har 9000 norske militære tjenestegjort i landet. 10 norske soldater har mistet livet, og mange er blitt alvorlig skadet.

Norges engasjement i Afghanistan har kostet 20 milliarder kroner, hvorav 11,5 milliarder har vært brukt til militære formål og 8,4 milliarder til sivile, heter det i rapporten.

Tre hovedmål

Norge hadde tre hovedmål med sitt Afghanistan-engasjement, skriver Godal-utvalget.

Utvalget har vært ledet av tidligere forsvars- og utenriksminister Bjørn Tore Godal (Ap). Foto: NTB Scanpix

Det førstevar å vise støtte til USA og NATO i kampen mot internasjonal terror. Her mener utvalget at Norge har lykkes, og vist seg som en god alliert som har støttet sine allierte.

Det andrehovedmålet var å bidra til internasjonal terrorbekjempelse og hindre at Afghanistan igjen ble et arnested for terror. Her mener utvalget at målet bare delvis er nådd.

Les også:

Les også

- Var naivt å tru på Libya-suksess

For det gjelderdet tredjehovedmålet om å bidra til å bygge en stabil og demokratisk afghansk stat gjennom langsiktig bistand og fredsdiplomati, så er dette målet ikke nådd, ifølge rapporten.

«Afghanistan var ved utgangen av 2014 fortsatt blant de mest bistandsavhengige landene i verden. Den reduserte økonomiske veksten svekket statens inntjeningsevne ytterligere. Internasjonal bistand hadde skapt nye konfliktlinjer og makteliter, og lagt grunnen for alvorlige korrupsjonsutfordringer», heter det i rapporten.

De slår fast at det internasjonale engasjementet, og da også Norges innsats, i liten grad har vært basert på kunnskap om Afghanistan og lokale forhold, kultur og konfliktlinjer.

Statsbygging styrt utenfra, bygd på storstilt militær innsats, massive pengeoverføringer og svake afghanske institusjoner, har vist seg å være meget krevende.

— Burde ha drøftet offentlig

Rapporten beskriver norske myndigheters deltakelse i diskusjonen som folkerettslige spørsmål som svak, og utvalget skriver at «norske myndigheter både tidligere og tydeligere kunne ha klargjort sitt syn på folkerettslige spørsmål.

Dette omfatter de rettslige rammene som lå til grunn for norske soldater og sivilt utsendtes innsats, og særlig klassifiseringen av situasjonen i Afghanistan. Norske myndigheter burde ha drøftet folkerettslige tema langt mer inngående under hele perioden, men særlig knyttet til større endringer i situasjonen og operasjonen. Denne drøftingen burde regjeringen ha ført både internt og i offentligheten.»

Mener Faryab-bidraget ikke utgjorde noen forskjell

I rapporten kommer det frem at det norske bidraget i Faryab-provinsen ikke utgjorde noen forskjell. Norge brukte betydelige ressurser i Faryab med beskjedne resultater, ifølge rapporten der det også heter at «Den såkalte Faryab-strategien var i realiteten ingen strategi, og nasjonale koordineringsinstanser ga ingen klar retning og helhet i Faryab-engasjementet.

Les også:

Les også

- Vi er nok mer løgnaktige enn vi liker å tro

Rapporten påpeker at «Sterkere norsk ledelse i provinsen, lengre rotasjoner av ledelsen og et større engasjement for å styrke provinsmyndighetene kunne gitt større påvirkningskraft, i hvert fall på kort sikt. Slik som situasjonen var, ble viktige prinsipielle avklaringer og føringer som burde ha blitt avklart hjemme, overlatt til sivilt og militært utsendte», står det å lese i rapporten.

Store kostnader

Det afghanske samfunnet er sterkt preget av 23 år med krig, skriver utvalget. Konflikten og operasjonen har hatt store kostnader.

Befolkningen i Afghanistan har vært utsatt for store lidelser, slår utvalget fast, og fortsetter: «Antallet sivile drepte har steget fra år til år. Det er ingen sikre tall for hva konflikten i perioden 2001–2014 har kostet i antall menneskeliv og penger. Antallet drepte kan være over 90.000.»

Fordelingen er, ifølge rapporten, som følger: 3496 internasjonale soldater, over 23.000 afghanske militære og politi, kanskje 35.000 opprørere og nesten 30.000 afghanske og internasjonale sivile.

De internasjonale, militære utgiftene er anslått til å være 4500 milliarder kroner.

Den internasjonale sivile innsatsen er anslått til 357 milliarder kroner.

Fædrelandsvennen har søndag kveld vært i kontakt med utvalgets leder, tidligere utenriks— og forsvarsminister Bjørn Tore Godal. Han ønsker ikke å kommentere rapporten før den er offisielt publisert mandag.

Les også:

Publisert:

Utvalget har vært ledet av tidligere forsvars- og utenriksminister Bjørn Tore Godal (Ap). Foto: NTB Scanpix