Voldtektsmann filmet unge kvinner gjennom vinduet. Frifunnet av Høyesterett.

Den oppsiktsvekkende frikjennelsen fra Høyesterett sier i praksis at det er tillatt å «stalke» noen, så lenge offeret ikke vet det selv. Statsadvokat vil ha lovendring.

Publisert Publisert

FRIFANT: Norges Høyesterett i Oslo. Foto: NTB scanpix

  • Eirik Husøy
  1. Leserne mener

En enstemmig Høyesterett har frikjent en 40 år gammel mann for personforfølgelse etter at han snikfotograferte unge kvinner i hjemmene deres. Kun på ett punkt ble mannen dømt, men lagmannsretten må sette straffen på nytt.

Mannen er tidligere dømt til forvaring for flere voldtekter. Han ble prøveløslatt fra en forvaringsdom i mai 2017 og ble i en periode spanet på av politiet, skriver Aftenposten.

Som følge av spaningen, ble mannen i januar 2018 pågrepet mistenkt for, i løpet av en fire måneders periode, å ha kikket gjennom vinduer i boliger i Trondheim der det bodde unge kvinner. Han skal også ha snikfilmet og fotografert tre kvinner, den ene kun iført en truse. De to andre var påkledd.

I flere tilfeller var gardinene trukket for slik at kikkingen foregikk gjennom gliper i gardinene eller persiennene, ifølge dommen.

Frostating lagmannsrett hadde idømt mannen forvaring i tre år uten minstetid for ugjerningen.

Det var Rett24 som omtalte dommen først.

Lovlig dersom fornærmede ikke vet

Mannen var blant annet tiltalt etter straffelovens paragraf 266 som gjelder hensynsløs adferd, samt underpunktet 266 a, som gjelder alvorlig personforfølgelse, også kjent som «stalking»-paragrafen.

Retten slår fast at stalking etter dagens lovverk kun er ulovlig dersom den fornærmede vet om det, ettersom det er et vilkår at fornærmede «faktisk blir kjent med handlingen».

Fordi politiet gjorde kvinnene oppmerksom på stalkingen før de oppdaget det selv, kan ikke mannen dømmes: Kikkingen var lovlig da den skjedde.

Loven ble endret senest i 2016 for å gi et bedre vern mot stalking.

Les også

Brødre i 30-årene dømt for gruppevoldtekt av student i Sogndal

Faller mellom paragrafer

Bare ett av tilfellene ble godtatt av Høyesterett som seksuelt krenkende, fordi kvinnen var naken på overkroppen. Straffeutmålingen må gjøres på nytt i lagmannsretten på dette punktet.

I resten av tilfellene var ikke kvinnene tilstrekkelig avkledd.

Det fremgår av dommen at:

  • Man kan dømmes dersom det kan påvises at kikkingen var seksuelt motivert, men blant annet ettersom kvinnene var påkledd, eller delvis påkledd, ble ikke mannen dømt for å opptre seksuelt krenkende etter loven.
  • Høyesterett understreket at man også fra en alminnelig gangsti hadde innsyn til en av leilighetene, og at det at kvinnen ble observert lettkledd herfra, ikke kunne anses som seksuelt krenkende.
  • Dersom et bilde eller en video blir delt eller gjengitt offentlig, rammes det av åndsverkloven. Men selve fotograferingen er ikke ulovlig.

Dermed faller de utenfor både straffelovens paragraf 298b om seksuelt krenkende adferd, fordi de ikke var nakne nok, og stalkingparagrafen, fordi kikkeren klarte å holde seg skjult, skriver Rett24.

Videre understreket dommerne at det som skjedde «utvilsomt har vært en belastning» for kvinnene, men at det ikke kan ha betydning for dommen at de senere som følge av politiets etterforskning, er blitt klar over hva som har skjedd.

Les også

Mann (26) tatt for voldtekt av seksåring: – Svært vanskelig å forstå at han må sitte fengslet

Vil ha ny lov

Statsadvokat Kaia Strandjord sier til NRK at hun selv skal skrive et lovforslag til Riksadvokaten som rammer skjult overvåking.

– Det Høyesterett har sagt, er at dette ikke er straffbart fordi det er planlagt kikking. Det betyr at vi må gi et signal til lovgiver om at loven må endres, sier Strandjord.

SKRIVER FORSLAG: Statsadvokat Kaia Strandjord. Foto: NTB scanpix

Til Rett24 sier Strandjord at hun har prøvd å finne bestemmelser som rammer denne typen oppførsel, men uten hell.

– Hensikten var jo å beskytte kvinner og barn. Men her er unge jenter ubeskyttet, og det fra den mest alvorlige formen for stalking, også kalt rovstalking, fra en voldtektsdømt gjerningsmann med personlighetsforstyrrelser, sier Strandjord til Rett24.

Øystein Storrvik, som forsvarer den 40 år gamle mannen, mener Høyesteretts avgjørelse skaper bedre sammenheng i lovverket.

– Slik lagmannsretten tolket bestemmelsene, ble forsettskravet forskjellig i § 266 og § 266 a. Nå slår Høyesterett fast at begge bestemmelsene krever at den som blir krenket, har kunnskap om krenkelsen på gjerningstidspunktet, sier Storrvik til Rett24.

Publisert