Venstre-topper vil vurdere narkomonopol for hasj og LSD

Sosialbyråd Erlend Horn er en av politikerne bak et forslag om rusreform som skal behandles på landsmøtet. Forslaget får støtte fra statssekretær Sveinung Rotevatn i Justisdepartementet.

– Flere rusmidler, som cannabis og LSD, er mindre skadelige enn alkohol. Vi mener at en del av de rusmidlene som i dag er forbudt, må reguleres på en annen måte og vil vurdere salg i kontrollerte former, sier leder i Unge Venstre, Sondre Hansmark til Aftenposten.

Får han det som han vil under helgens landsmøte, åpner partiet for å flytte salget av hasj og marihuana fra gaten på Grønland inn i ryddige butikklokaler.

Sammen med partiets helsepolitiske talsmann Carl-Erik Grimstad og sosialbyråd i Bergen, Erlend Horn, foreslår han å «klassifisere rusmidler etter skadepotensial og regulere tilgangen til dem deretter».

De vil også «vurdere egne utsalgssteder for «rusmidler med lavt skadepotensial».

I praksis betyr forslaget å tillate salg av brukerdoser av stoffer som cannabis, khat og muligens LSD.

– Akkurat hvordan det skal reguleres, må vi se nærmere på. Men jeg mener Vinmonopolet er en modell å se på, sier han.

Blir uttalelsen vedtatt, går Venstre dermed minst like langt som MDG, som i sitt program går inn for å «utrede ulike modeller for strengt regulert omsetning» av lettere rusmidler.

Vil ta kontroll på markedet

Regjeringen har nylig satt ned et utvalg som skal forberede en rusreform som blant annet skal se på løsninger for å behandle i stedet for å straffe personer som tas for bruk og besittelse av narkotika.

– Vi hadde håpet at vi gjennom rusreformen kunne utredet legalisering av mildere stoffer, men det fikk vi ikke flertall for. Men vi kan ikke basere Venstres politikk på hva som er situasjonen i Regjeringen, sier Grimstad.

Sentralstyremedlem og statssekretær i Justisdepartementet, Sveinung Rotevatn, leder redaksjonskomiteen, og støtter forslaget.

– Rusreformen vil sørge for at vi slutter å putte narkomane i fengsel, men den tar seg ikke av et annet problem – et stort, svart marked med kyniske kriminelle og farlige stoffer med ukjent innhold. Da må vi se på løsninger også der, sier han.

Han sier erfaringen fra Canada og stater i USA som har legalisert cannabis viser at bruken ikke har økt mye etter at salget kom inn i lovlige former.

– Forskjellen er at man vil ha kontroll på innholdet. I dag selges det syntetisk cannabis man hverken har kontroll på styrken til eller innholdet i, sier han.

– Kan hindre rekruttering til tyngre stoffer

– Vil ikke terskelen for bruk av disse og andre tyngre stoffer senkes om du kan kjøpe dem i butikken?

– Nei, jeg tror ikke rekrutteringen til tyngre stoffer vil øke. Folk begynner ikke med heroin selv om de drikker vin, sier Rotevatn.

Hansmark tror en åpning for kontrollert salg snarere kan ha motsatt effekt.

– Med en gang du kommer inn i det kriminelle miljøet og skal kjøpe cannabis eller andre rusmidler med lavt skadepotensial, kommer du inn i et nettverk der du blir pushet på å selge narkotika, og der du blir tilbudt stadig sterkere og mer avhengighetsskapende stoffer.

– Du blir ikke spurt om du vil ha en flaske sprit i stedet hvis du går på polet og skal kjøpe vin, men sånn fungerer det ute på gaten. Jeg tror sjansen for å gå til tyngre stoffer vil være mindre om man har en streng regulering, sier han.

Langt frem til hasj i butikk

Legaliseringsforslaget kommer trolig til å skape temperatur i debatten under landsmøtet til helgen. Mens Grimstad er usikker på om partiet er modent for forslaget, tror både Hansmark og Rotevatn at det vil bli vedtatt.

– Det kan hende det kan komme noen endringer i detaljene, men essensen, om å være åpne for andre måter å regulere salg på, tror jeg landsmøtet er enig i. Alternativet er dagens situasjon med null regulering annet enn et forbud, et stort svart marked med mange ofre og kyniske profitører, sier Rotevatn.

Hansmark tror det likevel vil gå lang tid før hasjomsetningen flyttes fra gaten på Grønland og inn i butikkene.

Hverken Høyre eller Frp har åpnet for noe liknende. Men Unge Venstre-lederen viser til at tidligere «radikale» Venstre-forslag som å slutte å straffe narkotikabruk med fengsel og å åpne for heroinassistert behandling, nå er blitt mer politisk allemannseie.

– De andre partiene kommer nok etter om en ti års tid, sier Hansmark.