Vestlandsregnet har tatt sommerferie

Bergen har trolig hatt århundrets tørreste sommer, men hvor har regnet dratt? Og vil tørken fortsette?

VOSS: Tørken i år har særlig rammet bønder på Vestlandet. Paul S. Amundsen

Varmt, tørt og solrikt.

Sommeren på Vestlandet har overgått den ene rekorden etter den andre, på både godt og vondt.

I mai kunne du lese om at bergensere stekte speilegg på gatetrappen, og i forrige uke ble det klart at juli kan ende opp med å bli den tørreste sommeren noensinne i Bergen.

Samtidig risikerer Askøy kommune å gå tom for drikkevann, dersom regnet ikke kommer tilbake.

Bergenserne har fått tørkesjokk, men hvor har nedbøren tatt veien?

Les også

Krisetiltak skal hjelpe tørkerammede bønder

Sør-Europa

Regnværet vi vanligvis har på Vestlandet i sommermånedene, har i år havnet i Sør-Europa.

Mens solen skinte i Skandinavia, plasket regnet ned og ga store oversvømmelser i både Frankrike, Sør-Spania, og Hellas i juni måned.

Erik Kolstad, klimaforsker ved Uni Research og Bjerknessenteret, lager sesongvarsler i forbindelse med forskningsprosjektet Seasonal Forecasting Engine. Han forklarer at når sol og varme inntar Skandinavia, må regnværet ende opp et annet sted. Regnet drar oftest til Sør-Europa i slike tilfeller.

– I juni var det mye nedbør i sørlige deler av Europa, noen steder mer enn fire ganger så mye nedbør enn hva som er normalen, sier Kolstad.

Deler av Portugal, Spania, Frankrike, Italia og Hellas har hatt mer nedbør enn normalen.

FRA VENSTRE: Temperaturprognoser for august måned laget av det europeiske regnesenteret ECMWF, det britiske Met Office, det franske Metéo France, og det amerikanske NCEP. Kartet lengst til høyre viser gjennomsnittet av de fire modellene. Erik Kolstad

Varmen fortsetter utover i august

For å beregne hvordan august måned blir, har Kolstad sett på fire ulike sesongvarslingsmodeller for neste måned og regnet ut gjennomsnittet av disse.

Modellene antyder at sommervarmen i Sør-Norge kan komme til å fortsette i august.

– Ifølge modellene kan det bli opp til tre grader varmere enn hva som er normalt, og dette kan forverre tørken, sier Kolstad.

De røde områdene indikerer varmere temperaturer enn vanlig, mens de blå områdene betyr at det trolig vil være kaldere.

Prognosene indikerer også at vi i Sør-Norge vil få litt mindre nedbør enn hva som er normalt.

FRA VENSTRE: Nedbørsprognoser for august måned laget av det europeiske regnesenteret ECMWF, det britiske Met Office, det franske Metéo France, og det amerikanske NCEP. Kartet lengst til høyre viser gjennomsnittet av de fire modellene. Erik Kolstad

Vestlandet er ikke forberedt på lange tørkeperioder

Ifølge Kolstad er ikke Vestlandet godt nok forberedt på så lange tørkeperioder som vi har hatt i år.

– Tørke er jo nesten et fremmedord for oss vestlendinger, så her har vi en jobb å gjøre, sier han.

Videre forteller han at vi trolig må forberede oss på å oppleve flere tørkeperioder i årene som kommer.

– Dersom vi spoler frem 20–30 år er det mer sannsynlig at vi får slike tørre perioder oftere. Nå ser vi jo at Askøy kommune risikerer å gå tom for drikkevann, og slik kan vi ikke ha det i fremtiden, sier han.

VANNMANGEL: Askøy kommune er for tiden i en drikkevannskrise på grunn av den lange perioden uten regn. Paul S. Amundsen / Bergens Tidende

Høyere temperaturer over hele Europa

I sommer har nesten hele Europa hatt en noe høyere gjennomsnittstemperatur enn vanlig, og sannsynligheten for varme sommerperioder øker med årene.

– Det blir mer og mer sannsynlig med varme sommermåneder og tørkeperioder i årene som kommer, men vi kan fremdeles oppleve at somrene blir kalde og våte, sier Kolstad.

Hanne Heiberg, forsker i klimatjenesteavdelingen ved Meteorologisk institutt, er enig i Kolstads vurdering.

– Jeg vil kalle tørken i sommer for et ekstremt enkelttilfelle, men sannsynligheten for varme sommertemperaturer øker hvert år på grunn av global oppvarming og menneskeskapte utslipp, sier Heiberg.