Ingen tegn til at flere nordmenn har begått selvmord under koronautbruddet
I tre strake år økte politiets tall for selvmord og selvmordsforsøk. Så kom koronaviruset – og tallene sank.
Denne artikkelen er 1036 dager gammelInformasjonen i artikkelen kan være utdatert. Gå til vårt livesenter for siste nytt om korona-utbruddet.
-> Gå til livesenteret
Økt arbeidsledighet og isolasjon, mer bekymring for økonomien og fremtiden.
Det statsministeren sa smertet henne mest ved å se Norge nedstengt, var at folk som slet i utgangspunktet, kunne komme til å slite enda mer.
Hjelpetelefoner meldte tidlig om økt pågang fra personer med selvmordstanker, og Verdens helseorganisasjon ventet økte selvmordstall.
Men to måneder etter innføringen av «de mest inngripende tiltakene vi har hatt i Norge i fredstid», ser helsemyndighetene ingen tegn til at flere nordmenn enn normalt har tatt livet sitt.
– Ingen indikasjon på økning
Tor Erik Befring, fungerende avdelingsdirektør for psykisk helse og rus i Helsedirektoratet, skriver følgende i en e-post til BT:
– Når vi oppsummerer de tilbakemeldingene vi har fått fra kompetansemiljøene, tjenestene i kommuner, legevakt, akuttavdelingene i spesialisthelsetjenesten, henvendelser til forskjellige hjelpetelefoner og andre henvendelser til bruker- og pårørendeorganisasjoner, har vi ingen indikasjon på endringer/økning av selvmordsrate.
Politiet har heller ikke opplevd vesentlige endringer knyttet til selvmord eller selvmordsforsøk. Om noe, antydes en nedgang.
Færre selvmordsrelaterte oppdrag
Når et oppdrag registreres ved politiets operasjonssentraler, merkes det med én eller flere koder i loggføringssystemet PO.
Politidirektoratet (POD) har på forespørsel fra BT hentet ut tall for kodene «selvmord», «suicidal» og «savnet suicidal».
– Det er tre koder vi benytter oss av når vi får oppdrag med informasjon som kan tilsi at man er innenfor det som er knyttet til selvdrap, sier seksjonssjef Elisabeth Rise i POD.
I april i år var det på landsbasis 777 oppføringer på disse kodene. Det er 78 færre enn i april i fjor. Nedgangen kommer etter at tallet hadde steget hvert år siden 2016.
– Tallene gir ikke et nøyaktig bilde på antall oppdrag knyttet til selvmord og selvmordsforsøk, men de kan kanskje si noe om utviklingen i antall slike henvendelser politiet får, sier Rise.
Usikkerheten i tallene ligger blant annet i at ett oppdrag kan bli merket med flere koder, og at flere oppdrag kan bli opprettet på én hendelse, hvis politiet får flere tips om det samme.
Nasjonale AMK-tall for april er foreløpig ikke klare. De rapporteres imidlertid ikke i kategorier som selvmord og selvmordsforsøk.
Helsedirektoratet har altså ikke fått signaler om noen endring i selvmordstall fra legevakter og akuttmottak.
Koronatiltakene har ikke økt pågangen i psykiatrien i Bergen
– Går ikke an å si sikkert
Men ingen kan vite sikkert om det har vært flere eller færre selvmord under koronautbruddet.
Fra 2014 til 2018 ble det registrert mellom 551 og 674 årlige selvmord i Norge. De offisielle tallene fremkommer i Dødsårsaksregisteret, som administreres av Folkehelseinstituttet (FHI).
De fleste dødsmeldingene sendes i posten. Det er også lang ventetid på obduksjonsrapporter.
Dette gjør at det ofte kan gå uker og måneder før meldingene er mottatt, kvalitetssikret og registrert med dødsårsak hos FHI.
Først i november året etter at dødsfallene har funnet sted, er registeret klart til publisering.
– Pr. nå går det ikke an å si noe sikkert om hvor mange som har begått selvmord under koronautbruddet, fastslår Christian Jonasson, fagdirektør for helsedata i FHI.
En femtedel elektronisk
Elektronisk innsending av dødsmeldinger er nylig lansert, og foreløpig lite i bruk.
Etter koronautbruddet anbefalte FHI kommunene å melde alle dødsfall på denne måten. Sykehusene ble anbefalt å melde covid-19-dødsfall slik.
Koronautbrotet gjer at psykisk sjuke «Mona» (37) er isolert. – Einsemda er enorm.
Det resulterte i at tallet på elektroniske dødsmeldinger mer enn doblet seg fra mars (vel 300) til april (vel 700), opplyser overlege Marianne Strøm ved Dødsårsaksregisteret.
Likevel utgjør dette bare en femtedel av alle dødsmeldinger som kom inn i april i 2018.
– Så det vil nok ta noe tid før vi er oppe i en så stor prosentandel elektroniske meldinger at vi kan basere oss på disse til å si noe om dødsårsaker i befolkningen, men det er veldig positivt at andelen øker så raskt, skriver Strøm i en e-post.
Møter med ekspertgruppe
Med det økte fokuset på overvåking av dødelighet som følger med koronautbruddet, vil kvalitetssikrede selvmordstall for denne perioden kunne bli klare før de vanligvis blir det.
Professor: Økonomisk nedgang og arbeidsløshet kan gi verre helseeffekter enn selve pandemien
Foreløpig kan man ikke konkludere, understreker avdelingsdirektør Tor Erik Befring i Helsedirektoratet.
Deres indikasjoner på at selvmordstallene ikke har endret seg, baseres på tilbakemeldinger fra helsetjenestene, samt hyppige møter med bruker- og pårørendeorganisasjoner og ekspertgruppen for psykososial beredskap og oppfølging.
Ikke flere døde enn normalt
Helsedirektoratets syn kan også underbygges av FHIs målinger av generell dødelighet i befolkningen.
Siden koronatiltakene ble innført 12. mars, har mellom 7000 og 8000 personer dødd i Norge, viser ukestatistikken til SSB. Det er innenfor normalen, fastslår FHI i sin siste rapport.
Disse rapportene er basert på dødsfall meldt til Folkeregisteret, og inneholder ikke dødsårsak.
Vi bør forberede kriterier for neste epidemi nå
Tallene sier derfor ingenting om hvorvidt færre for eksempel har dødd i ulykker eller av andre smittsomme sykdommer, som følge av at flere har vært inne og generell smittespredning har avtatt.
Det kan altså ha vært flere selvmord uten at man ser det av disse tallene.
Samtidig må det tas med i betraktningen at tallene også inkluderer de over 230 koronadødsfallene i Norge.
– Vil bli forsket mye på
Da Verdens helseorganisasjon i april sa at de ventet flere selvmord, påpekte de også at de foreløpig ikke hadde tall på dette. Siden har Japan meldt om nedgang i antall selvmord, ifølge NRK.
Selv om det ser bra ut også i Norge, vil altså ikke fasiten foreligge på en god stund.
Myndighetene kan altså ikke vite sikkert om færre eller flere begår selvmord, og bruke det som del av beslutningsgrunnlaget for eventuelle endringer i koronatiltakene.
– Nei, det er ikke mulig å vite her og nå. Det kan også være tiltakene har en positiv effekt, for eksempel for personer med sosial angst som nå har fått ha hjemmekontor og hjemmeskole. Dette er jeg sikker på at det vil bli forsket veldig mye på. Men man ville jo helst hatt kunnskapsgrunnlaget på plass til de beslutningene som blir fattet nå, sier Christian Jonasson i FHI.
