FHI: Strenge tiltak kan måtte pågå i måneder

Det er ikke mulig å stoppe koronaepidemien, mener Folkehelseinstituttet (FHI). Det kan bety strenge tiltak i flere måneder fremover.

Publisert Publisert

Koronaepidemien lar seg ikke stanse, sier områdedirektør for smittevern Geir Bukholm i Folkehelseinstituttet. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

  • Mone Celin Skrede
  • NTB
  1. Leserne mener

Ut fra et smittevernfaglig ståsted ser FHI for seg at de sterke virkemidlene vil vare i noen måneder fremover, før de gradvis slippes opp, sier områdedirektør for smittevern i FHI, Geir Bukholm, til forskning.no.

– Vi tror ikke det er mulig å stoppe epidemien, sier han.

Men når andelen smittede i befolkningen kommer over et visst nivå, vil noen av tiltakene ikke lenger ha effekt.

– Som karantenetiltakene, eller å teste folk med milde symptomer, sier Bukholm.

Målet er jevn stigning

I løpet av det neste året skal det totale antallet smittede trolig stige til over to millioner, ifølge forskningsnettsiden.

Hensikten med tiltakene vi har i dag er derfor ikke å stoppe epidemien, men å gjøre stigningen så jevn som mulig.

– Vi prøver å få til en kontrollert epidemi i Norge, som går så langsomt at vi opprettholder kapasiteten i helsetjenesten for koronasmittede, men også for andre pasienter som trenger akutt helsehjelp, sier Bukholm til forskning.no.

Han forklarer at det vurderes om det går an å forsinke epidemien, slik at medisiner og vaksiner som er under utvikling kan få en effekt for dem som får eller kan få et komplisert sykdomsforløp.

Til slutt, når så mange i befolkningen er blitt immune at sykdommen ikke lenger sprer seg, vil epidemien brenne ut. Men før den tid, mener Bukholm, og etter hvert som det blir flere og flere smittede, vil Folkehelseinstituttet trolig gi råd om å gradvis slippe opp på noen av tiltakene.

– Etter hvert som andelen smittede i befolkningen kommer over et visst nivå, har noen av tiltakene ikke lenger effekt. Som karantenetiltakene, eller å teste folk med milde symptomer, sier Bukholm.

Spennvidden skiller viruset fra sars og mers

Ifølge Bukholm er det vanskelig å si hvor mange som risikerer å dø av viruset, fordi spennvidden i symptomene er så stor.

– Vi ønsker en skjev smitte, så den delen som ikke smittes er risikogruppene, sier Bukholm.

I den ene enden finnes mange smittede som ikke merker et eneste symptom, og mange som får en ubetydelig forkjølelse. I den andre enden bukker folk under for dobbeltsidig lungebetennelse og organsvikt, skriver nettsiden. Derfor er en slik skjev smitte vanskelig. Det er først når Folkehelseinstituttet har klart å beregne antallet reelt smittede fra dag til dag at man kan si noe sikkert om hvor mange som kan dø av epidemien.

Optimistisk til vaksine

Ennå vet man ikke om sykdommen gir immunitet, og i så tilfelle hvor lenge. Dette kan påvirke mulighetene til å lage vaksiner.

– Det finnes flere gode vaksinekandidater, og jeg tror man vil lykkes med å lage en vaksine, sier Bukholm.

Han forteller også at det kan bli aktuelt å teste for immunitet, altså å teste for antistoffer av sykdommen, for å finne ut om man har vært infisert av viruset.

Publisert