Fra og med i dag er småpirater lett bytte
Den nye åndsverksloven trer i kraft i dag.
Denne artikkelen er over ni år gammelOvervåkning er høyaktuelt om dagen, med en rekke avsløringer av storstilt offentlig snoking i folks privatliv på en global skala. På det nasjonale plan skjer det også ting relatert til overvåkning, og akkurat i dag trer regjeringens nye åndsverklov i kraft.
Denne åpner for at private aktører, som for eksempel advokatbyråer, skal kunne overvåke vanlige folks aktiviteter på Internett, så sant det finnes mistanke om at de som overvåkes bedriver ulovlig fildeling.
I tillegg kan internettleverandørenes taushetsplikt oppheves, som betyr at navn og adresse på mistenkte pirater kan utleveres til de som overvåker.Heller ikke selve nettstedene som muliggjør fildeling skal føle seg trygge, og det er allerede søksmål på vei for å få sperret nordmenns tilgang til nettsteder som The Pirate Bay.
Har du tips om digitalsaker? Send oss en epost!
Les også: Nå skal en ny piratjegerallianse ta norske nettpirater
Slik blir du tatt
I sin enkleste form fungerer den nye loven slik at fra og med i dag, er alt som trengs for å overvåke deg en melding til Datatilsynet.
Deretter er det bare for piratjegere å gå i gang med loggføringen av IP-adresser som man ser at utveksler opphavsrettslig beskyttet materiale, som for eksempel en episode av en TV-serie.
Disse IP-adressene kan svært enkelt spores til et land, og til en konkret internettleverandør.
Dermed er det en smal sak for overvåkerne å finne ut hvilken leverandør piratene har benyttet – og dermed hvem de skal gå til for å få tak i navnet på nevnte pirater.
Da sender de en forespørsel til domstolene, som kan tvinge internettleverandøren til å utlevere navnet på personen som står bak en IP-adresse – altså eieren av internettabonnementet.
Spørsmålet om det er abonnenten som vil bli holdt ansvarlig for piratkopiering eller ikke, er fortsatt noe uklart. Det vi vet er imidlertid at abonnenten ikke får vite om at vedkommendes personopplysninger er utlevert før tidligst en måned etter at det har skjedd.
– Må skille mellom private og politi
Når opplysningene er utlevert har dermed piratjegerne en måned på seg til å finne holdbare bevis på at det har blitt begått brudd på åndsverkloven. Hvordan dette skal gjøres i praksis vites ikke. Kulturdepartementet har også slått fast at det kan være vanskelig å vite om det er abonnenten som har gjort noe ulovlig.
Derfor er det grunn til å tro at det kan være behov for etterfølgende sikring av bevis, da i form av undersøkelse av datautstyr eller lignende. Olemic Thommesen fra Høyre har sagt at det må trekkes et klart skille mellom hva som er privates oppgave, og hvor politiet skal inn.
– Hvis de skal gå inn i folks hjem høres det ut som en politioppgave, og det betyr at rettighetshaverne må anmelde slike forhold, uttalte Thommesen til Hardware.no i en tidligere sak om loven.
Ville opprinnelig anmelde alle
Skulle rettighetshaverne måtte bli nødt til å anmelde er dette neppe noe som plager dem. De ønsket nemlig i utgangspunktet å anmelde alle de fikk tak i som hadde drevet med piratkopiering, men ser nå etter andre alternativer som vil være enklere for alle parter.
– Tidligere har vi tatt 16 – 17-åringer som har gjort dette, og vi har vært snille og møtt dem i konfliktrådet. Foreldrene har ikke ant hva de har gjort, og de har blitt skremt når de innser hva ungene gjør, forteller Willy Johansen, generalsekretær i Norsk Videogramforening og daglig leder for Videobransjens Felleskontor, til Hardware.no.
Han arbeider med å opprette en ny piratjegerorganisasjon, ved navn Rettighetsalliansen, som skal vurdere sanksjoner mot piratkopiering fra sak til sak. I utgangspunktet skal de ikke prioritere de som laster ned én film, men heller de som laster ned mye. Johansen nevner én sesong av en TV-serie som noe de ser på som mye.
Plager neppe storpirater
For småpirater, personer som har åpne trådløse nettverk, eller alle som får ubudne gjester på sin nettlinje, er altså dette svært dårlig nytt. De fleste trådløse nettverk er dessuten svært lette for inntrengere å komme seg inn på (Ekstra).
Den nye loven virker imidlertid ikke spesielt truende for større, mer profesjonelle pirater. Å gjøre seg anonym på Internett, og dermed unnslippe piratjegernes loggføring, er ikke spesielt vanskelig. I tillegg finnes det en rekke løsninger som krypterer innholdet på datamaskinens harddisk slik at det forblir meget godt gjemt for alle som måtte banke på døren.
Les også:
