Fikk råd om mer fisk og mindre rødt kjøtt

Erna Solberg ber nordmenn følge sjømatrådene. Selv skryter hun av bergenske fiskekaker og nyter makrell på boks.

Publisert:

FIKK FISKERÅD: Direktør på Havforskningsinstituttet, Sissel Rogne, overleverte anbefalingene fra 150 havforskere til Erna Solberg på en sjømatkonferanse i Bergen. – Vi må heller promotere sjømat enn å straffe de som velger rødt kjøtt, sier statsministeren. Foto: Eirik Brekke

– Verden trenger et skifte i proteininntak fra rødt til blått – fra kjøtt til mat høstet fra det blå matkammeret.

Det er et rådene fra havforskere i mer enn 50 land til Erna Solberg.

Statsministeren leder et internasjonalt høynivåpanel for bærekraftig havøkonomi. Onsdag morgen mottok Solberg en rapport fra 150 internasjonale eksperter om hvordan rene og rike hav kan sikre menneskeheten både nok mat og et næringsrikt kosthold i fremtiden.

Fremtidens diett

Et av hovedbudskapene Erna Solberg fikk servert på en internasjonal sjømatkonferanse i Bergen, er at den globale dietten i fremtiden må bestå av mindre rødt kjøtt og mer mat fra sjøen.

Bakteppet er feilernæringen som rammer en tredjedel av verdens befolkning. 815 millioner mennesker er kronisk underernært og 1,9 milliarder lider av overvekt eller fedme.

«Fisk har en kritisk viktig rolle i den globale mattryggheten ved å bidra med vitale næringsstoffer som trengs for å bekjempe feilernæring», heter det i rapporten.

Følger trenden

Statsminister Erna Solberg sier det viktig å øke proteininntaket fra fisk, også for nordmenn flest.

– Jeg er opptatt av å snakke positivt om sjømat fremfor å straffe de som spiser mye rødt kjøtt, sier Solberg til BT.

Statsministeren fremhever fiskens ernæringsmessige gevinster.

– Klimamessig er det også en mye bedre løsning, sier statsministeren.

Hun er særlig opptatt av det klassiske foreldredilemmaet: hvordan få barn til å like fisk?

– Vi må lære nye generasjoner å spise mer fisk. Min opplevelse er at varme fiskekaker en like stor slager som hamburger hvis du bare lærer ungene å gå på Madam Bergen tidlig nok, sier Solberg med et smil.

Få med deg Sysla-podkasten «Det vi lever av»: Hvilke oppdrettsarter bør vi leve av i fremtiden?

– Enkelt og kjapt

Hun sier det er avgjørende at det legges til rette for enkle og kjappe fiskemåltider som en travel småbarnsfamilie kan fikse på tjue minutter etter henting i barnehagen.

– Og så er det jo veldig viktig at man slipper å ta ut bena av fisken selv, sier Solberg.

Statsministeren har merket seg trenden med synkende kjøttforbruk i deler av befolkningen.

– Jeg spiser mye fisk også som pålegg, både makrell på boks og sursild. Da får jeg også i meg nok omega 3, sier hun.

RIKT OG RENT? Sildestim utenfor norskekysten. Verdens befolkning skal vokse med to milliarder de neste tretti årene. Havene må forsyne stadig mer av maten til menneskeheten, men klimaendringer, overfiske, havforsuring og forurensning er noen av truslene mot rike og rene verdenshav. Foto: Per Eide (Arkivfoto)

Gravide og småbarn

Investeringene i skreddersydde, havbaserte matprodukter til barn under tre år, eldre mennesker og gravide kvinner bør økes, mener forskerne bak rapporten.

– De tusen første levedagene er kritisk for helsen til mennesker resten av livet. Derfor er det avgjørende å være innovative og utvikle helsemessig, gode marine produkter, skriver forskerne.

I dag varierer fiskeinntaket mellom verdensdelene. I Afrika spiser hver person i snitt under 10 kg fisk i året. I Europa, Asia og Nord-Amerika er forbruket mer enn 21 kg. Akvakultur i sjø og ferskvann produserer omtrent like mye som tradisjonelle fiskerier, men da er oppdrett av krepsdyr og bløtdyr også med i regnestykket.

Rapporten som Solberg fikk overlevert på Bryggen i Bergen tar også til orde for økt utnyttelse av alger og såkalt bioprosessering der hele råstoffet – som fisken – utnyttes mer effektivt enn i dag.

Høste dypere

De mener det eksisterer et kjempepotensial i mange av de underutnyttede artene i havet, som sild, skalldyr og muslinger. Mulighetene som ligger i en bærekraftig høsting av krill, annet zooplankton og såkalt mesopelagiske arter blir også fremhevet.

Mesopelagiske organismer er en samlebetegnelse på dyrene som lever i åpent hav på mellom 200 og 1000 meters dyp. Dyresamfunnet her består av fisk, maneter, planktoniske krepsdyr, reker, og blekksprut, som alle utgjør en enorm reserve for marint protein og fett, ifølge forskerne.

VEKST: Fiskeoppdrett blir viktigere når det gjelder å forsyne verden med mat de neste tiårene. Statsminister Erna Solberg sier vekst i norsk havbruk skal knyttes til strenge miljøkriterier. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen (Arkiv)

Oppdrett på havet

Statsminister Erna Solberg får i rapporten også vite at industrielt havbruk er eneste produksjonsmetoden som er i stand til å møte den stadig økende etterspørselen etter mat fra sjøen de kommende tiårene, men at det også trengs kontroll og reguleringer av virksomheten.

Havforskerne fastslår at moderne havbruk må løse utfordringer knyttet til miljøpåvirkning og fiskehelse og -velferd.

– Vi kommer til å fortsette å legge miljøkriterier til grunn for videre vekst i næringen. Jeg har også tro på at utviklingskonsesjonene kan bidra med løsninger som bringer anleggene lenger ut i havet slik at de reduserer miljøpåvirkningen, sier Solberg.

Rapporten er en oppfølging av en internasjonal forskerkonferanse i Bergen i november i fjor.

Publisert: