«Det var blant annet flere ansatte. (...) Det har blitt 24.000 flere»

Har de rødgrønne rett? Vi har sjekket.

FLERE HENDER: Det har blitt flere hender innenfor pleie og omsorg. Men hvilke grupper det som mottar denne hjelpen? HÅVARD BJELLAND (arkiv)

Under partilederdebatten på TV 2 21. august var eldreomsorg et hett tema. TV 2 hadde lagt frem sin undersøkelse om hvordan det står til på norske sykehjem.

Det ble en kamp om virkelighetsforståelse, om hvor bra og dårlig det står til med eldreomsorgen. Flere partier dro frem at det trengs flere folk.

TV 2s Oddvar Stenstrøm sa i debatten til Jens Stoltenberg.

«Men Jens Stoltenberg, jeg må stille deg et spørsmål. For du innførte en verdighetsgaranti. Kan du nå i dag si at du har innfridd den?»

«Vi har fulgt den opp med det vi sa i den avtalen vi inngikk med KrF og Venstre. Det var blant annet flere ansatte. Der er vi altså foran skjema. Det har blitt 24.000 flere.»

24.100 flere

Også Liv Signe Navarsete bruker tallet i denne debatten. Helseminister Jonas Gahr Støre har også brukt den på TV og i radio i debatter om eldreomsorg og sykehjemsplasser.

Vi bestemmer oss for å sjekket tallet og spør Stoltenbergs rådgivere hvor de har disse tallene fra. Vi får til svar at de bygger uttalelsen på tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) om årsverk innenfor den kommunale omsorgssektoren 2004-2012. Deretter tar vi kontakt med SSB.

De bekrefter tallene fra de rødgrønne. I 2005 var det 107.071 årsverk i den kommunale omsorgssektoren. De foreløpige tallene for 2012 viser at antall årsverk økte til 131.179 årsverk. Den samlede økningen er dermed på 24.100. «Dette dreier seg om årsverk fra alle som yter tjenester som en del av det offentlige pleie— og omsorgstilbudet. Tallene omfatter også tjenester som blir utført av private på vegne av kommunene. Sykehjem og hjemmetjenester er hovedområdene. Kommunehelsetjenesten, som blant annet omfatter lege- og fysioterapitjeneste, er ikke med i disse årsverkene», skriver SSB i en epost til faktasjekk.

Fordelt på hvem?

Så langt har de rødgrønne rett. Tallet virker greit. Vi har hørt det så mange ganger at det faktisk går en stund før vi stiller oss spørsmålet: Hvem det er som får nytte av 24.100 årsverkene? Er det bare de eldre?

Dag R. Abrahamsen ved seksjon for helsestatistikk i SSB går gjennom tallene og kommer med dette svaret:

— Siden antall eldre på 67 år og over fram til nå i liten grad har økt, har økningen i årsverk på 24000 først og fremst vært knyttet til flere yngre brukere, blant annet med psykiske lidelser, psykisk utviklingshemming eller innenfor rusomsorgen, sier Abrahamsen.

Får 40 prosent

SSB påpeker også at antall hjemmetjenestemottakere under 67 år har økt fra 30 prosent i 2005 til nær 40 prosent i 2012. — De yngre mottar gjerne mer tjenestetid enn de eldre hjemmeboende tjenestemottakerne. Ressurser til eldre mottakere over 67 år ser samtidig ut til å ha vært relativt stabilt. Men mens de eldre hjemmetjenestemottakerne i gjennomsnitt blir tildelt rundt 4,5 timer per uke, mottar de yngre hele 14 timer per uke, sier Abrahamsen.

Han utdyper:

— Dette har sammenheng med at de eldre med størst bistandsbehov i stor grad får hjelp i form av en institusjonsplass, mens det er en målsetting at unge med stort bistandsbehov i størst mulig utstrekning skal få hjelp i eget hjem. Ofte er dette i form av kommunal bolig med heldøgns bemanning.

Mest til de under 67

Ifølge SSB er det altså først og fremst de under 67 år som har fått nytte av økt bemanning i pleie og omsorgssektoren. Men det betyr ikke at de eldre over 67 år har fått dårligere pleie og omsorg.

SSB har beregnet tall for årsverk innen pleie og omsorg per 1000. innbygger over 67 år. Dette omfatter blant annet hjemmesykepleie, institusjonsopphold og praktisk bistand. For perioden 2007-2012 viser de at årsverkinnsatsen ikke har gått ned, tvert imot opp.

— Vi har ikke hatt en nedgang i årsverk pr. mottaker, bemanningen ser ut til å ha holdt tritt med befolkningsendringer, sier Abrahamsen.

Nedgang i antall eldre

SSB har også oversikt over dekningsgraden av sykehjemsplasser i Norge. Antall sykehjemsplasser i forhold til antall er eldre er omtrent konstant ifølge deres tall.

Det har vært svært små endringer i antallet av de eldre som er over 80 år de siste årene. Fordi det var mindre barnekull i 1920-årene og 1930-årene, var det rundt år 2000 faktisk en nedgang i antall personer i aldersgruppen 67-79 år. Denne nedgangen forplanter seg utover til gruppen 80+. Etter midten av 1930-tallet ble det født større barnekull i Norge, ikke minst årene rett etter krigen. Dette kommer om få år til å få stor betydning for antallet eldre som blir over 80 år.

Diskuter saken under:


Rate: Feil

Påstand: «Det var blant annet flere ansatte. (...) Det har blitt 24.000 flere»

Kilde for påstand: Statsminister Jens Stoltenberg i TV2, 21. august

Vår konklusjon: Utsagnet til Stoltenberg relaterte seg direkte til verdighetsgarantien for eldreomsorgen, og må vurderes opp mot denne. Stoltenberg har dekning for det tallet han oppgir, 24.000 nye ansatte. Ved nærmere undersøkelse viser det seg imidlertid at denne økningen ikke primært har kommet dem over 67 år til gode, og som sådan er utsagnet irrelevant i den sammenhengen det ble trukket opp: Om de rødgrønne har innfridd verdighetsgarantien eller ikke. Vi vurderer derfor statsministerens utsagn til å være misvisende.

Vurdert av: Politisk redaktør Sjur Holsen