Minstepris trumfer kvalitet i tolkekjøp

Når seks kommuner inngår millionkontrakt om tolketjenester til helse, barnevern, politi og flyktninger, betyr pris alt.

Publisert: Publisert:

KRITISK: Pathinya Stoeckert er registrert tolk hos Utlendingsdirektoratet og Domstoladministrasjonen, driver sitt eget tolkeselskap og har utstrakt erfaring fra oppdrag i offentlig sektor. I et brev til IMDi i februar påpekte hun at offentlige kunder ikke bryr seg om tolker er oppført i Nasjonalt tolkeregister. - Alt dreier seg om lavest mulig pris når det gjelder tolking, sier hun. Foto: Richard Sagen

Værnesregionen, som består av kommunene Frosta, Malvik, Meråker, Selbu, Stjørdal og Tydal, skal nå inngå tolkekontrakt til en verdi av 6,4 millioner pluss moms. Saker for barnevern, politi og flyktningtjenester er nevnt som aktuelle tolkesituasjoner.

Laveste pris er vektet 100 prosent som eneste tildelingskriterium.

Riktignok kreves tredagers innføringskurs i etikk og teknikk og bestått gloseprøve (Tospot). Gloseprøven benyttes ifølge tolkemyndigheten, Integrerings— og mangfoldsdirektoratet (IMDi), for å luke ut tolker som absolutt ikke bør tolke.

Innkjøpsrådgiver Sindre Nonstad i Værnesregionen svarer at kvalitet og kompetanse er lagt inn som et minimumskrav i tråd med forskrift om offentlige anskaffelser. Nonstad viser også til klausul om å kunne bytte ut tolker ved behov.

Pris avgjør tildeling

«I dagens situasjon med knapphet på tolker og økt behov, ønsker vi ikke å kreve høyere kvalitet enn nødvendig», skriver han i en e-post.

— I realiteten er det laveste pris som avgjør tildeling, ogmarginene er under betydelig press i tiden fremover, sier Richard Engen, leder i Tolkebyråenes bransjeforening, på generelt grunnlag.

Han er daglig leder i Salita. Tolkeselskapet tjente i fjor 15 kroner for hver omsatte hundrelapp (driftsmargin). Noricom Språktjenester var mest lønnsom med 32,4 prosent i driftsmargin, drøyt åtte millioner i driftsoverskudd og knappe 25 millioner i omsetning.

Ifølge Engen er stadig større andeler av markedet regulert av offentlige anbud. I høst renner det på med anbud fra småkommuner som slår seg sammen før kontrakter skal inngås, ifølge Engen.

— Her konkurreres det i realiteten kun på pris, sier han.

De mest sårbare brukerne innenfor barnevern, Nav og primærhelsetjenesten rammes av dette, ifølge bransjelederen.

UDI ønsket seg 7500 mottaksplasser.

Les også

De fikk bare under halvparten.

Mange ufaglærte

— Alt dreier seg om lavest mulig pris når det gjelder tolking, sier Pathinya Stoeckert.

Hun er registrert tolk hos Utlendingsdirektoratet og Domstoladministrasjonen, driver sitt eget tolkeselskap og har utstrakt erfaring fra oppdrag i offentlig sektor.

I et brev til IMDi i februar påpekte hun at offentlige kunder ikke bryr seg om tolker er oppført i Nasjonalt tolkeregister. Dette er opprettet i IMDis regi for å profesjonalisere tolking i Norge. Det hindrer ikke utstrakt bruk av ukvalifiserte tolker i offentlig regi.

3900 personer tar oppdrag for offentlig sektor uten dokumenterte tolkefaglige ferdigheter, ifølge nasjonal tolkeutredning i fjor. Mellom 60 og 70 prosent av tolkene med erfaring fra politi og rettsvesen besto ikke IMDis gloseprøve.

Utredningen peker på timelønn nede i 100 kroner, svekket rettssikkerhet, fare for liv og helse og at store deler av offentlig sektor bruker den billigste eller dårligste løsningen.

Stoeckert, som synes formidlingsselskapene får urettferdig mye kritikk, framhever at det offentlige ikke makter å utdanne nok tolker. Tolken mener «inkompetente innkjøpere» i det offentlige prioriterer lavest mulig pris, stiller urimelige krav om tilgang på et stort antall språk, og ikke bryr seg om hvor mye lønn tolker skal få.

IMDi: - Manglende kunnskap

IMDi mener det store problemet med anbudsutsetting er manglende kunnskap om markedet.

— En innkjøper ønsker gjerne en leverandør som kan levere 60 språk til 100 kroner timen. Da går det naturligvis utover kvalifikasjoner og kompetanse, sier Liv Kolstad Zehouo, seksjonsleder i Tolkeseksjonen i IMDi.

— Er dagens konkurranse- og anbudssituasjon egnet for bruk av tolker i offentlig sektor?

— Nei, ikke slik markedet er i dag. Det kunne fungert med et nasjonalt lønnsregulativ. Sverige har en fordel med å forhandle rammeavtaler sentralt. Anbudssystemet er organisert helt annerledes der én instans forhandler på vegne av det offentlige. Tolker blir sinte på formidlere som bruker tolker som er ukvalifiserte. Samtidig leverer formidlere en logistikk som markedet etterspør, sier Zehouo.

Alle snakker om syrerne.

Publisert: