«Vi har det laveste byråkratiet innenfor omsorgsyrkene»

HVA LIGGER BAK: Har vi det laveste byråkratiet innenfor omsorgsyrkene? Og hva er det egentlig som sammenliknes, Raymond Johansen? SILJE KATRINE ROBINSON

Arbeiderpartiets Raymond Johansen og Frps Siv Jensen var ikke enige om så mye da de møttes til debatt på Politisk Kvarter i NRK for å diskutere. Det var 5. august og starten av valgkampen.

Denne morgenen dreide det seg delvis om hva Arbeiderpartiet har fått til og ikke fått til de siste årene. Og dermed kom de inn på helsesektoren og byråkrati igjen.

«Når vi snakker om byråkrati innenfor helsesektoren, så slår en OECD-rapport fast at vi har det laveste byråkratiet innenfor omsorgsyrkene, 0,8 prosent av de som jobber innenfor helsevesenet. Gjennomsnittet i OECD er 3 prosent.»

En lang, lang rapport

Vi bestemmer oss for å sjekke dette og sender en e-post til Arbeiderpartiets pressegruppe. Kommunikasjonssjef Pia Gulbrandsen henviser til OECD-rapporten «Health at a glance» fra 2011. Tallene er fra 2009, altså er de fire år gamle.

Her sammenlignes helsesituasjonen og helsesystemene i 34 land over hele verden.

Dermed går vi inn og leser Health at a glance. Vi blar oss frem til kapittel 7. Her kommer det frem at etter USA er Norge, og sammen med Sveits, blant landene som bruker mest på helse.

I tabell 7.3.3 ser vi igjen en tabell som regjeringen også har brukt på sine nettsider. Der finner vi Norge og tallene Raymond Johansen refererer til.

Ikke lavest

Det stemmer at tallet for «Expenditure on health care administration and insurance» er på 0,8 prosent for Norge. Og at snittet er på 3 prosent. Men ett land ligger under oss: Italia med 0,5 prosent. Vi ligger altså ikke lavest, men nest lavest.

I rapporten står det at de ulike landenes helsesystemer gjør noe med sammenlikningsgrunnlaget. Så vi søker litt på nettet og finner professor Bjarne Jensen ved institutt for økonomifag ved Høgskolen i Hedmark.

Jensen kom i fjor med rapporten «Helseutgifter i Norge. Ressursforbruket sammenlignet med andre land» og forteller at i Norge er det Statistisk sentralbyrå (SSB) som leverer informasjonen til OECD.

Kjenner systemet

Jensen har jobbet med OECD-tall i ti år og kjenner systemet godt. I hovedsak har han sett nøye på hva som ligger i helsebudsjettene når OECD-landene rapporterer dem inn. Han er kritisk til sammenligningene som blir gjort her. Hans inntrykk er at vi har et effektivt byråkrati i Norge og at det ikke er spesielt stort, men at OECD-tall sjelden har et godt nok sammenlikningsgrunnlag.

Vi vil vite mer om tabell 7.3.3 og kontakter OECD. David Morgan i OECD sier at tallene refererer seg til byråkratiet på et høyere plan. Det vil si for eksempel utgifter til å administrere selve helsesystemet vårt. Herunder kommer nok administrasjonen i de lokale helseforetakene også. Og selv om mye av valgkampen i år har dreid seg om byråkrati på sykehusene: Kostnader til administrasjon på hvert enkelt sykehus er ikke tatt med i disse tallene.

Kan de sammenliknes?

Men er tallene sammenliknbare? Morgan skriver at de overordnede administrasjonskostnader er lave i Norge.

«In brief, the amount spent on central administration of the health system reflects to an extent the type of health system and financing in a country. Therefore, countries with predominant tax-funded centralised systems such as Norway will incur less administration costs than a multi-payer, social insurance based system such as Germany or Switzerland. On reported figures, Norway does allocate less public funds on administration than, say, Denmark or Finland. That said, there are always issues around whether countries capture all administration expenditure in the same way.»

Oversatt til norsk:

«Kort sagt reflekterer beløpet som brukes til den sentrale administrasjonen av helsesystemet hvilken type helsesystem og finansieringssystem landet har. Derfor vil land med skattefinansierte, sentraliserte helsesystemer, slik som Norge, pådra seg lavere administrasjonskostnader enn land som Tyskland og Sveits, hvor de finansierer helsevesenet gjennom en kombinasjon av det offentlige og private forsikringer. Hvis vi ser på tallene, tildeler Norge færre offentlige midler til administrasjon enn Danmark og Finland. Når det er sagt, er det alltid et tema om landene tar med alle utgifter til administrasjon på denne samme måten.»

Og så til SSB:

Men hva sier Statistisk sentralbyrå, som leverer tallene til OECD?

«NB! Tabellen sier noe om utgifter og ikke antall jobber», skriver seksjonssjef Ann Lisbet Brathaug i SSB.

Her må Raymond Johansen ha tolket det annerledes når han snakker om «0.8 prosent av de som jobber innenfor helsevesenet.»

Brathaug slår fast at alle landene fører helseutgiftene etter de samme retningslinjene gitt av OECD. Likevel: Land er ulikt organisert og dette slår ut i tallene. I tabell 7.3.3. inngår også administrasjon og drift av helseforsikring.

«Norge og for eksempel de andre nordiske landene har lite av dette siden det aller meste av helseutgiftene er offentlig finansiert. Det betyr at de skandinaviske landene heller ikke har vesentlige administrasjons— og driftskostnader knyttet til privat helseforsikring og vil komme ut med en lavere andel til administrasjon enn for eksempel USA, der privat helseforsikring er omfattende,» skriver Brathaug.


Rate: Feil

Påstand: «Vi har det laveste byråkratiet innenfor omsorgsyrkene»

Kilde for påstand: Raymond Johansen, «Politisk Kvarter» på NRK 5. august

Vår konklusjon: Raymond Johansen bommer når han sier antall ansatte i stedet for utgifter. Hvis vi ser bort fra det, ser det ut som han i det minste har nesten rett i utsagnet sitt. Så er spørsmålet hva OECD-tallene han viser til egentlig betyr. Der er OECD og SSB enige: Hvordan landet har organisert helsesektoren, spiller inn på hva som måles. Med andre ord: Tallene gir ikke et godt nok sammenligningsgrunnlag for å avgjøre om påstanden er riktig eller ikke. Johansen kan ha rett, men han kan ikke påstå det han gjør. Utsagnet er på tynn is.

Vurdert av: Tor Olav Mørseth, nyhetsredaktør