Lærerorganisasjonene overleverer 36.500 underskrifter mot «avskilting» av lærere

I protest mot at Stortinget tirsdag avviser å droppe kompetansekrav for erfarne lærere, overleverer lærerorganisasjonene 36.5000 underskrifter mot kravet.

LEVERER: Aksjonen «Nei til avskilting av erfarne lærere» foran Stortinget tirsdag. Her overleverer (f.v.) Hans Ole Rian Musikernes fellesorganisasjon, Steffen Handal i Utdanningsforbundet, Stig Johannessen Skolelederforbundet og Terje Moen Skolenes landsforbund 36.450 underskrifter til Kent Gudmundsen i Høyre. Gorm Kallestad, NTB scanpix

NTB

– Avskiltingen av lærere oppleves som en kraftig nedvurdering og rammer yrkesstoltheten. Legg prestisje til side, og opphev vedtaket om tilbakevirkende kraft, heter det i oppropet som Utdanningsforbundet, Skolelederforbundet, Musikernes fellesorganisasjon og Skolenes landsforbund står bak.

På under en måned har over 36.500 underskrevet oppropet «Nei til avskiltning av erfarne lærere», noe som gjør det til tidenes tredje mest støttede opprop på Opprop.net.

Underskriftene overleveres saksordfører Kent Gudmundsen (H) i Stortingets utdanningskomité på Løvebakken tirsdag formiddag.

KONSEKVENSER: Steffen Handal i Utdanningsforbundet sier de tilbakevirkende kompetansekravene allerede har fått alvorlige konsekvenser for lærerne og Skole-Norge. Gorm Kallestad, NTB scanpix

KrF stemte mot seg selv

– Lærere ønsker å ha relevant kompetanse når de underviser, det er ikke problemet. Men – vi vil ikke at nye kompetansekrav plutselig skal få tilbakevirkende kraft. Prisen har vært høy. Vedtaket har demotivert en rekke lærere, de opplever det er blitt langt vanskeligere å bytte jobb, mange lærere pensjonerer seg tidligere enn de ønsker – og samtidig har bruken av ufaglærte i skolen nå blitt rekordstor. Slik kan vi ikke ha det, sier leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, til NTB.

Stortinget behandlet tirsdag flere forslag om å ikke gi kompetansekravet regjeringen innførte i fjor tilbakevendende kraft for lærere som utdannet seg før 2014. Det er reelt flertall på Stortinget for å skrote kravene, men KrF, som har fremmet et av forslagene, må paradoksalt nok stemme mot sitt eget forslag og dermed gi flertall for regjeringens politikk, fordi de er bundet av budsjettavtalen med regjeringen før jul.

– Denne kampen er på langt nær over, og vi skal fortsette den til den er vunnet, sier Handal.

Kompetansekravene regjeringen innførte i fjor innebærer at alle lærere må ha faglig fordypning dersom de skal undervise i norsk, matematikk, engelsk, samisk og tegnspråk. I skoleåret 2017/18 er det 27.823 lærere (5,6 prosent) som ikke oppfyller kravene til utdanning, ifølge tall fra GSI.

– Avhengig av faglig fordypning

– Mange nok og gode lærere er viktig for elevene. Derfor er jeg glad for at et flertall på Stortinget fremdeles sier ja til kompetansekravene vi innførte i 2015, skriver kunnskapsminister Jan Tore Sanner til NTB i en kommentar til motstanden mot kravet.

– Prinsippet bak kompetansekravet er ganske enkelt: Vi mener at en matematikklærer skal ha fordypning i matematikk, en norsklærer i norsk og en engelsklærer i engelsk. I dag mangler for eksempel en av tre lærere som underviser i matematikk tilstrekkelig fordypning for å oppfylle kravet. For å sikre at elevene lærer mer på skolen, er vi avhengige av lærere som har faglig fordypning i det faget de underviser i, sier han.

Sanner sier Solberg-regjeringen har sørget for en historisk satsing på etter- og videreutdanning slik at kommunene skal kunne sørge for at lærerne oppfyller kompetansekravene innen 2025.