– Mobbeloven har virket

Mobbesaker blir håndtert mer systematisk ved skolene nå enn før loven ble endret i 2017, viser en evaluering.

RIKTIG RETNING: Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) konstaterer at de nye mobbereglene er et steg i riktig retning. Vidar Ruud, NTB scanpix

NTB

– Vi ser en tydelig forbedring i skolenes praksis. Skolene lager flere aktivitetsplaner, de jobber mer systematisk både forebyggende og i oppfølgingen av enkeltsaker og tar raskere tak i saker enn før, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H).

Konsulentselskapet Deloitte har gjennomført evalueringen på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.

Opplæringsloven ble endret i 2017 for å skjerpe kampen mot mobbing i skolen og skape bedre skolemiljø. Loven omfatter alle former for krenkende atferd og slo fast at dersom en elev opplever at det ikke er trygt på skolen, er det elevens subjektive opplevelse som skal legges til grunn. Skolen fikk en aktivitetsplikt, og må lage planer for å følge opp saken.

– Riktig retning

Evalueringen viser at der det tidligere ble fattet flere såkalte enkeltvedtak, blir det nå laget flere aktivitetsplaner. Det tyder på at flere situasjoner blir systematisk fulgt opp, ifølge rapporten.

– Dette er et godt steg i riktig retning, men jeg ser også at det er noen utfordringer vi må ta tak i, konstaterer Sanner.

Det er blant annet bekymring for om rettssikkerheten er god nok for lærere og andre ansatte når de blir beskyldt for å ha krenket en elev. Skoler melder at «regelverket i noen tilfeller brukes som pressmiddel» av elever og foreldre, blant annet i forbindelse med uenighet om vurderinger.

– Jeg vil også se nærmere på praktiseringen av regelverket om at det er den som mobber, og ikke den som blir mobbet som må bytte skole, dersom andre tiltak ikke virker, sier Sanner.

Kun én elev blitt pålagt å bytte skole siden loven trådte i kraft, ifølge NRK.

Hoper seg opp

Fylkesmennene, som er klageorgan, fått langt flere saker på bordet. Det kan tyde på at mange elever og foreldre opplever klageordningen som enkel og brukervennlig, ifølge rapporten. Samtidig har det medført at sakene «har lagt beslag på store ressurser hos fylkesmennene». Saksbehandlingstiden er til dels lang, og har gått på bekostning av andre oppgaver-

Det er også behov for klarere føringer når det gjelder hvor mye dokumentasjon skolene skal sende til fylkesmennene, og også hvem som skal ha innsyn i saksdokumentene. Innsynet kan gå på tvers av personvernet når flere elever er involvert.

En oppstrammer

Mobbeombud Bodil Jenssen Houg i Buskerud fylke er enig i at de nye reglene virker.

– Loven har bidratt til å stramme opp den praktiske håndteringen av mobbesaker i skolene. De har fått større kunnskap og økt fokus på mobbing. Det øker også tilliten mellom foreldre og skole, når det tydelig hva som er rammene, og det er blitt lettere å si fra, sier Houg til NTB.

Den tidligere rektoren ble landets første mobbeombud i 2012. Hun var først skeptisk til at ordningen med enkeltvedtak i mobbesaker ble erstattet med en aktivitetsplikt for skolene.

– Den skepsisen har vist seg å være feil, sier hun.

Houg mener skolene er blitt mer «fremoverlent» på grunn av kravet om at de må utarbeide en aktivitetsplan så snart de får vite at en elev ikke opplever det trygt og godt på skolen.

Store forskjeller

Samtidig konstaterer hun at det er stor variasjon mellom skolene når det gjelder hvilke tiltak de setter inn.

– Forskjellene er større mellom skoler enn mellom kommuner. Det er interessant, sier hun, og peker på at ledelse og skoleeiers, altså kommunen eller fylkets, evne til å stille krav og følge opp arbeidet er viktig.