Videregående skoler i Hordaland blant dem som bidrar minst til at elevene fullfører

Det er store forskjeller i videregående skolers bidrag til elevenes resultater. Skolene i Hedmark og Møre og Romsdal lykkes best med å få elever til å fullføre.

Publisert:

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner under presentasjonen av PISA-undersøkelsen tidligere i desember. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

NTB

Den såkalte skolebidragsanalysen fra Utdanningsdirektoratet viser hvor mye den enkelte skole bidrar til å bedre elevenes karakterer, og hvor mye skolene bidrar til at elevene består og hindrer at de slutter underveis.

Undersøkelsen, som har sett på resultater fra videregående skoler, viser at forskjellene mellom fylker er størst når det gjelder i hvilken grad de lykkes med at elevene fullfører og består.

På topp er de studieforberedende utdanningsprogrammene i Hedmark og Møre og Romsdal som bidrar mest til at elevene fullfører, med henholdsvis 4,9 og 3,6 prosentpoeng over landsgjennomsnittet.

Oslo, Hordaland og Vestfold på jumboplass

Skolene i Oppland og Akershus bidrar også positivt til at elevene består med henholdsvis 2 og 0,8 prosentpoeng over landsgjennomsnittet.

Mens de studieforberedende programmene i Oslo, Hordaland og Vestfold ligger under snittet med henholdsvis -1,8, -1,3 og -1,2 prosentpoeng.

Mens Hedmark og Møre og Romsdal også gjør det best på yrkesfaglige utdanningsprogram, er det Oslo, Hordaland og Vestfold som inntar jumboplassen også her. Verst ut kommer hovedstaden, med -5,7 prosentpoeng under snittet.

– Mange skoler i Oslo bidrar langt under landssnittet. Skoleeiere og skoleledere bør bruke informasjonen og lære av skolene som gjør det godt, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H).

Sanner: Fylkene må bidra mer

Sanner sier at undersøkelsen viser at det er store forskjeller i hvor mye skolene bidrar til at elevene fullfører videregående. Han mener det er viktig at skolene gjør mer for at flere fullfører.

– Jeg har en klar forventning om at fylkene særlig bidrar til å løfte de skolene som henger etter, sier han.

Undersøkelsen tar hensyn til elevgrunnlaget og viser for eksempel hvordan skolen løfter elever med et dårlig utgangspunkt. Undersøkelsen gir dermed et mer nyansert bilde av skolenes resultater, men tallene gir ikke svar på hvorfor forskjellene oppstår.

Regjeringen har satt ned en ekspertgruppe som skal se på hva som skiller skolene, og hvordan skoler og skoleeiere kan bidra mer til elevenes læring. Gruppa skal levere sin første delrapport i 2020.

– Regjeringen har som mål at ni av ti elever skal fullføre og bestå videregående opplæring innen 2030. Skal vi nå målet, må vi lære av dem som lykkes i dag, og finne og dele de gode tiltakene som virker, sier Sanner.

Publisert: