Elsker lærerjobben så høyt at han flytter til Polen

Sveinung Fløgstad (69) er så glad i å undervise at han flytter til Polen for å bli norsklærer.

NORSK I POLEN: Sveinung Fløgstad elsker å undervise. Dessuten er det fortsatt noen år til konen blir pensjonist. Derfor vil han gjerne jobbe litt til. Det satte det norske regelverket en stopper for. Men i Polen er han velkommen som norsklærer. Bjørn Erik Larsen

Han har vært norsk- og historielærer på Langhaugen siden 1983. I juni gikk Sveinung Fløgstad av med pensjon, selv om han gjerne ville fortsette litt til. På universitet i Gdansk er han imidlertid hjertelig velkommen.

Til høsten flytter han dit for å bli lærer for polske norskstudenter.

Fikk ikke fortsette

Han er verken en bitter pensjonist eller frontsoldat for at folk skal stå i jobb til de er 70 eller vel så det. Men han ble overrasket da han ikke fikk fortsette på Langhaugen videregående skole ut neste skoleår. Lærere kan undervise til de er 70 år + en måned. Fløgstad fyller 70 i februar 2019. Både han og skolens ledelse trodde det ville være mulig å gjøre et unntak slik at han kunne undervise ut skoleåret. Men det sa fylkeskommunen nei til på bakgrunn av regelverket.

– Det virker veldig firkantet. Politikerne snakker om at folk skal stå lenger i jobb, men virkeligheten er ikke innrettet slik. Å slutte midt i skoleåret, var ikke en løsning for meg, sier Sveinung Fløgstad.

– Raust av Langhaugen

Da det ble klart at han ikke fikk fortsette på Langhaugen, kontaktet han Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU), og fant norsklærerjobben i Polen. Nå gleder han seg til å møte nye kolleger og studenter i Gdansk. Det blir hans første møte med kystbyen, men det er ikke første gang han søker nye utfordringer utenlands. Fløgstad har hatt flere permisjoner fra lærerjobben for å være bistandsarbeider.

– Langhaugen har vært utrolig raus med meg, sier den nyslåtte pensjonisten.

Han har jobbet for Fredskorpset, UNICEF og Flyktninghjelpen. I 1994–96 var han, konen og deres to barn i Mosambik. Seinere har han hatt oppdrag i Jordan, Angola og Swaziland, der han har jobbet med å organisere undervisning og kurse lærere. Totalt har han hatt fem års permisjon fra lærerjobben i Bergen.

– Det er ti år siden forrige uteoppdrag, nå var det på tide igjen. Jeg har alltid hatt utfartstrang og reist mye. Og så har jeg et ønske om å bidra.

MER Å GI: En tredel av lærerne går av med alderspensjon ved 67 år eller seinere, mens to tredjedeler slutter før. – Jeg forstår godt at lærere i grunnskolen gir seg før. Selv føler jeg at jeg har mer å gi i lærerjobben, sier Sveinung Fløgstad. Bjørn Erik Larsen

Data endret jobben

Men det er sammen med elever og kolleger på Landås han helt siden 1983 har hatt flest hverdager.

– Langhaugen er en skole der vi lærere trives godt. Blant annet fordi vi får stor tillit fra ledelsen og kan bestemme mye selv. Vi samarbeider, men må ikke gjøre det samme. Ved en del andre skoler, for eksempel i Oslo, er arbeidsgleden truet fordi så mye bestemmes av andre. Det blir mer og mer byråkratisering i skolen, sier Fløgstad.

«Nå må dere ta frem de skitne maskinene deres», står det under en tegning av det som skal forestille lærer Fløgstad. Takkekortet fikk han av en klasse til årets skoleavslutning.

– Data er den største endringen siden jeg ble lærer. Den har snudd opp ned på undervisningen, og kan være en uting for elever med dårlig selvdisiplin. Jeg pleier å si at det er jeg som bestemmer når de skal ta frem PC-en. Jeg mener det er viktig at elevene tar notater. Da husker de bedre, og så kan de ha nytte av notatene når de skal forberede eksamen.

Annen livsfase

Leiligheten i Sandviken er fylt med bøker og CD-er. Litteratur, historie og jazz er kjære hobbyer. Å være personlig interessert i fagene man underviser i, gjør en mer motivert for jobben, mener lektoren. Og så bør man trives sammen med ungdom.

– Det er kjempegøy å møte ungdommer i klasserommet. Samtidig må man ha forståelse for at de er i en annen livsfase, og at de lever i en helt annen medievirkelighet. Men man kan få kontakt likevel, som mennesker har vi mye til felles.

– Hender det at du føler deg utdatert i møte med deres medievirkelighet?

– Jeg har lært det jeg må innen data, men min fascinasjon ligger ikke i de teknologiske løsningene. Jeg er ikke på sosiale medier, og ser via min kone hvor mye tid det tar, sier han med et smil.

– Men jeg prøver å lage koblinger til elevenes virkelighet. For eksempel viste jeg en duellscene fra Eminem-filmen «8 mile» i en time om islandsk sagalitteratur. Skam og ære fremstilles veldig likt.

I oktober tar 69-åringen fatt på et toårig engasjement ved universitetet i Gdansk. Der skal han undervise bachelor- og masterstudenter i mer praktisk og muntlig norsk. Men norsk litteratur skal det også bli plass til.