Dette er en skole uten elever

Sørsamiske foreldre har sluttet å sende barna sine på internatskole. Likevel opprettholder norske myndigheter den samme skolestrukturen som på 1960-tallet.

Publisert:
svp://30011

Elevkorridoren er folketom. På små benker sitter rektor Odd Willenfeldt og lærer Tove Brustad og ser opp på gamle tegninger på veggen. Et bukkehorn ment å ha jakker henger nakent på veggen.

To år er gått siden siste elev gikk ut av Sameskolen i Hattfjelldal i Nordland. Likevel mottok skolen 19,4 millioner kroner i offentlig støtte i 2012.

Les også

I verdens rikeste land

— Mange her i bygden skjønner ikke vitsen med at vi fortsetter driften siden vi ikke har faste elever. De tror vi går på statlig trygd, sier Tove Brustad, som har undervist på skolen siden 1977.

— Heldigvis har kommunen blitt mer positive til oss. De innser at vi er en relativt stor arbeidsplass, sier rektor Odd Willenfeldt.

Stadig truet med nedlegging

62 år er gått siden den første statlige internatskolen for sørsamer ble etablert i vesle Hattfjelldal. Grunnen til beliggenheten var ikke stor samisk befolkning i området, men at det i denne bygden fantes en ledig tyskerbrakke fra annen verdenskrig. Plasseringen møtte motstand fra dag én.

Mange foreldre fra de store, sørsamiske befolkningskonsentrasjonene lenger sør nektet å sende barna sine nordover på internatskole, og valgte heller å la barna gå på «norsk» skole.

— Vi har støtt og stadig vært nedleggingstruet, forteller Betty Kappfjelldal, en av åtte ansatte på skolens internat.

SPRÅKSAMLING: I halvparten av skoleukene arrangeres det språksamlinger der elever samles for å lære sørsamisk språk og kultur. De syv elevene som er på plass denne uken får god veiledning av voksenpersoner. Totalt jobber det 12 personer på skolen. Åtte på internatet og fire i lærerstaben. F.v. Betty Kappfjell, Aina Sofie Kappfjell (7), Benedikte Solvang (11), rektor Odd Willenfeldt, Sagka Sundset og Lars Gjøran Fjeld.

Hun viser til en periode på midten av 1990-tallet, da det bare var fire elever igjen på skolen.

— Minimumskravet for å kunne drive skole var fem elever. Vi måtte derfor skaffe oss en elev til. Det fantes en gutt på seks som skulle begynne på skole året etter. Løsningen ble at foreldrene bestemte seg for å sende ham til oss, forteller Kappfjelldal.

Økende motstand

I mange samiske grupper har internatskole vært mye mer vanlig enn blant «norske» barn. Dette skyldtes en bevisst fornorskningspolitikk, men det ble også sett på som en rasjonell måte å tilrettelegge skolegang på for familier som drev med reindrift.

På slutten av 1990-tallet og utover 2000-tallet begynte motstanden mot å sende barna på internatskole også å gjøre seg sterkt gjeldende blant samiske foreldre.

I 2011 gikk den siste faste eleven ut av Sameskolen i Midt-Norge. På den andre sørsamiske internatskolen i Snåsa bor det i år bare seks personer på internatet. Neste år synker tallet til fire.

Opprettet språksamling

— Nei, den der får dere ikke lov å plukke. Den er giftig, sier internatlærer Betty til de tre jentene Benedikte (11), Aina Sofie (7) og Sagka (11).

Det er språksamling i Hattfjelldal denne uken, en slags leirskole hvor elevene samles for å lære sørsamisk språk og kultur. Totalt er syv barn på plass. De fleste av dem tilbringer opptil seks uker hvert skoleår på Sameskolen. Slik får elevene opplæring i sørsamisk, samtidig som de åtte ansatte på internatet får beholde jobbene sine.

HATTFJELLDAL: Sameskolen i Midt-Norge ligger på en høyde like i utkanten av sentrum i Hattfjelldal. Med statlig finansiering har den alltid stått litt på siden av lokalsamfunnet. - Staten har vært en god eier for oss. Jeg tror ikke vi ville eksistert i dag hvis kommunen hadde eid oss, sier rektor Odd Willenfeldt.

INTERNATSKOLEN: Benedikte Solvang (11), Aina Sofie Kappfjell (7) og Sagka Sundset (11) synes internatskolelivet i Hattfjelldal er et kjekt avbrekk fra den vanlige skolehverdagen. EIRIK BREKKE

— Skal en revitalisere et språk kan en ikke bare gjøre det med fjernundervisning. Det er helt avgjørende at en møtes og får praktisert språket, sier rektor Willenfeldt.

Totalt mottok 27 norske barn og 14 svenske barn fjernundervisning fra Sameskolen i Hattfjelldal i 2012. Willenfeldt anslår at rundt halvparten av disse elevene deltar på språksamlingene.

Det er langt fra nok til å skape full aktivitet. Når BT kommer på besøk er det tre uker siden sist det var elever på skolen. Neste pulje kommer i slutten av august.

— Vi har elever på skolen cirka 20 uker i året, sier Willenfeldt.

Dyr språklig førstehjelp

Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at 95 elever har fått undervisning i sørsamisk inneværende år. Å revitalisere språket koster den norske stat store summer hvert år.

Fem skoler tilbyr fjernundervisning i sørsamisk. Bare de to internatskolene i Snåsa og Hattfjelldal koster staten alene cirka 30 millioner kroner hvert år. I tillegg til dette kommer språksentre og kultursentre i Rørøs, Snåsa, Hattfjelldal og Røyrvik.

Regjeringen varslet i fjor at de vil bygge et nytt sørsamisk kultursenter i Snåsa til mellom 200 og 250 millioner kroner.

— Det er staten Norge sin forpliktelse å ta vare på urbefolkningen. Det skal koste penger. Om det så koster en million pr. elev, så er det dette en forpliktelse de må ta på seg, mener Betty Kappfjell.

Søker om mer støtte

Tilbake i Hattfjelldal møter vi ordfører Asgeir Almås (Ap). For fem år siden tapte han og kommunen 90 millioner på amerikanske verdiparpirer i den såkalte Terra-saken. Nå har kommunen med 1400 innbyggere bestemt seg for å søke om å bli sørsamisk forvaltningskommune.

— Vi regner med at det vil bety fire millioner kroner i statlig støtte hvert år. For kommunen vår kan dette bety verdifulle kompetansearbeidsplasser, sier han, vel vitende om at dette vil bety etablering av et nytt språksenter i bygden. Fra før finnes det også et sørsamisk kultursenter og en sørsamisk bokbuss i bygden – alt finansiert av statlige midler.

— Blir vi tospråklig kommune kommer vi til å samarbeide tett med Sameskolen her i bygden. De vil spille en nøkkelrolle i dette arbeidet, sier han.

Dermed kan skolen som ikke lenger har fast elever snart ha skaffet seg enda et bein å stå på. Terra-ordfører Almås legger ikke skjul på at dette er et viktig motiv for at de nå søker om å bli tospråklig kommune.

— Sameskolen er en viktig arbeidsplass her i bygden, sier han.

Snakker norsk

— Kom gutter, så går vi inn, roper lærer Peter Østergren.

Nesten all dialog utenfor klasserommet skjer på norsk eller svensk. Sørsamisk er et svært truet språk, og flere av de ansatte behersker det ikke. Også blant dem som behersker det så går det i norsk.

— Jeg kan veldig mye grammatikk, men merker at terskelen for å snakke språket er høy, sier rektor Odd Willenfeldt når vi spør han hvorfor han ikke svarte sin kollega på sørsamisk.

Trolig er alle samtalene på norsk et bevis på hvor krevende jobb statlige myndigheter har påtatt seg når de forsøker å revitalisere det sørsamiske språket. Språket er definert av UNESCO som svært utrydningstruet. Eksperter anslår at bare noen hundre personer i Norge behersker språket godt.

Spørsmålet er om det allerede er for sent å redde det. Få eksperter BT har snakket med tror språket vil bli å finne i folks dagligtale i fremtiden.

— Det vil være forferdelig synd hvis det forsvinner, men det ser ikke så lyst ut. Antallet som har det som førstespråk minker og minker. Det positive er at det er flere enn noensinne som leser sørsamisk, sier lærer Tove Brustad.

Publisert:

FOLKETOMT: Aina Sofie Kappfjell har mye plass å boltre seg på når hun deltar på språksamlingen på Sameskolen i Midt-Norge. På 1960-tallet var det over 60 elever på skolen. Nå er det bare aktivitet gjennom språksamlinger i halvparten av skoleukene. EIRIK BREKKE

svp://30011