Varsler ekstrem forandring på Svalbard

Temperaturen kan øke med ti grader. Permafrost som tiner kan sette bygninger i fare og utløse farlige skred.

Publisert Publisert

SVALBARD: En ung binne på 80 grader nord åler seg på isen for å slippe å trø gjennom og bli våt. ARKIVFOTO: Roar Christiansen

  1. Leserne mener

Vintrene på Svalbard er blitt syv grader varmere siden 1971, men det er bare begynnelsen på dramatiske klimaendringer lengst nord i landet. Forskere presenterte mandag kveld et nytt langtidsvarsel for klimaet på Svalbard.

Her er noe av funnene i rapporten:

  • Årstemperaturen kan stige med opptil ti grader i løpet av en hundreårsperiode hvis utslippene av klimagasser fortsetter å øke som i dag.
  • Tiningen av det øvre laget i permafrosten vil skyte fart i Longyearbyen og andre lavtliggende områder, med effekter for bygninger og infrastruktur.
  • Nedbøren kan øke med opptil 65 prosent fra perioden 1970–2000 til 2071–2100, med stadig mer ekstreme regnskyll og kortere snøsesong.

– Haster å planlegge

Rapporten skal gi myndighetene bedre kunnskap om hvordan Svalbard best kan ruste seg til den nye klimavirkeligheten. Forskere og eksperter fra flere institusjoner har deltatt i arbeidet, og tre av redaktørene er tilknyttet Bjerknessenteret i Bergen.

Rapporten beskriver også konsekvenser oppvarmingen kan få for naturen og de rundt 2300 innbyggerne. Longyearbyen har allerede opplevd flere alvorlige hendelser, som i 2015 da to mennesker mistet livet og ti hus ble ødelagt av skred.

RASUTSATT: Spisshusene under fjellet Sukkertoppen i midnattssol. Flere av husene er borte etter snøskred i området. ARKIVFOTO: Roar Christiansen

Permafrosten tiner

– Mange typer skred vil forekomme hyppigere som følge av klimaendringene, heter det i rapporten.

Fremskrivingene er basert på tre av utslippsscenarioene til FNs klimapanel. Konsekvensene blir – ikke overraskende – størst hvis utslippene fortsetter å øke i dagens takt, den såkalte «business as usual»-kurven.

Oppvarmingen vil også få effekter for bygninger og infrastruktur gjennom endringer i permafrosten, det vil si den helårlige telen i bakken.

Opptining av de øverste meterne av permafrosten i kyst- og lavereliggende områder vil påvirke erosjonsprosesser. Det aktive laget i permafrosten – det som tiner og fryser i løpet av året – har økt de siste årene. Noen steder tiner permafrosten helt til minst fem meter under bakkenivå.

STADIG VARMERE: Svalbard opplever dramatiske klimaendringer med permafrost som tiner og en temperaturstigning som langt overgår verden for øvrig. Bildet av denne falleferdige hytten er tatt på Vindodden ved Sassenfjorden. ARKIVFOTO: Roar Christiansen

– 100 færre frostdager

Resultatet av opptiningen er stadig større ustabilitet i fjellsidene og dermed økt skredfare.

Deler av Svalbard har allerede opplevd en ekstrem temperaturøkning. Fra 1971 til 2017 har den årlige snitt-temperaturen steget med rundt fire grader, med størst økning om vinteren. Til sammenlikning har den globale temperaturøkningen i samme perioden vært 0,83 grader.

Et annet bilde på utviklingen: I perioden 1971 til år 2000 var det i gjennomsnitt 241 frostdager på flyplassen i Longyearbyen. Mot slutten av vårt århundre vil tallet på frostdager være redusert med rundt 100, ifølge forskerne.

Ut av isen

Klimaforsker Anne Britt Sandø er en av redaktørene for rapporten, og sier de store endringene henger sammen med at Svalbard er på vei ut av isen.

– Svalbard har vært i grensen mellom permanent isdekke og åpent hav. Oppvarmingen har ført til at iskanten har beveget seg nordover, og i dag ligger store deler av havet rundt øygruppen blottlagt. Åpent hav avgir mer varme til atmosfæren enn et isolerende isdekke, sier Sandø til BT.

På toppen av dette, opplever Svalbard effekten av at varmere atlanterhavsvann strømmer inn mot sokkelen og videre inn i fjordene. Dette skyldes endringer i atmosfæriske sirkulasjonsmønstre og disse endringene gjør at også den nordlige delen av Barentshavet har opplevd et spesielt hurtig klimaskifte.

MINDRE SNØ: Et reinsdyr i silhuett på veien til Sverdrupsbyen i utkanten av Longyearbyen. Dyr og mennesker på Svalbard kan forvente mer regn og mindre snø i fremtiden. Foto: Roar Christiansen (Arkivfoto)

Lavere oppvarmingstakt

Ifølge Sandø kan tapet av sjøis føre til at oppvarmingen på Svalbard de neste tiårene vil skje i et lavere tempo enn det vi har sett de siste tiårene, med fem graders oppvarming fra midten av 1970-tallet.

– Nå er blottleggingen av det åpne havet langt på vei ferdig. Det gjør at vi ikke kan forvente en like sterk temperaturutvikling fremover. Oppvarmingen kan også bli avbrutt av naturlige variasjoner med kaldere perioder. Men når slike kalde perioder er over, kommer vi inn i et enda varmere klima enn før, sier Sandø, som er tilknyttet Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret.

Klimaforskerne er nemlig samstemt i at kurven for global oppvarming bare peker én vei – oppover. For Svalbards del betyr det at årstemperaturen kan øke med ti grader i slutten av århundret, sammenliknet med perioden 1970–2000, hvis klimagassutslippene fortsetter å øke som i dag.

Publisert