«Under Stoltenbergs regjeringsperiode ser vi at mobbetallene har gått opp»

DE LÆRDE STRIDES: Forskere i Stavanger mener mobbingen har økt fra 2004 til 2008, mens elevundersøkelsene viser at den er nokså uendret.ILLUSTRASJONSFOTO: SCANPIX

Dagrun Eriksen, stortingsrepresentant og 1. nestleder i Kristelig Folkeparti, hevder at mobbingen har økt under de rødgrønnes regjeringsperiode. I et blogginnlegg publisert på KrFs nettsider 16. mars, skriver hun:

«I 2002 startet Bondevik II-regjeringen «Manifest mot mobbing» og lanserte sin nullvisjon. [...] Mens mobbingen økte med gjennomsnittlig 10pst. per år i perioden 1995 til 2001, var mobbingen i 2004 redusert med 30pst. Det betyr at det går an å redusere mobbingen i skolen. Under Stoltenbergs regjeringsperiode ser vi at tallene igjen har gått opp og har holdt seg stabilt på et altfor høyt nivå.»

Vi har bedt om dokumentasjon, og på vegne av Dagrun Eriksen viser kommunikasjonsrådgiver Gunnhild Sørås i KrF til undersøkelser gjort av Senter for atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger og Elevundersøkelsen, utført av Utdanningsdirektoratet.

Motstridende tendenser

Mobbestatistikk fra elevundersøkelsene fra 2004 til 2011 viser at andelen elever som blir mobbet overhodet (dvs. inkludert «en sjelden gang») er blitt lavere etter at de rødgrønne overtok:

Samtidig viser tallene at andelen elever som blir mobbet én gang i uken eller mer, er blitt noe høyere:

Spørsmålene i Elevundersøkelsen ble endret i 2007, noe som gjør sammenligningene fra år til år noe vanskeligere, ifølge 2008-rapporten:

«Det knytter seg noe usikkerhet til sammenligning av tallene for 2005 og 2006 med 2007 og 2008. Resultatene indikerer likevel en tendens til økning av alvorlig eller hyppig mobbing.»

Årets elevundersøkelse (2011) viser at mobbingen har holdt seg omtrent på stedet hvil de siste årene. Vi ser en svak nedgang blant dem som mobbes ukentlig, men en liten økning blant dem som mobbes månedlig. I rapporten, som er laget av NTNU, heter det:

«Tabellen viser at forekomsten av elever som opplever seg mobbet er stabil fra 2007 til 2011. Det er bare marginale forskjeller fra år til år og det er verken en tendens til økning eller reduksjon.»

* Den observante leser vil merke at tallene som oppgis fra tidligere år, noen steder avviker med en desimal i forhold til tallene slik de opprinnelig var i tidligere års rapporter, gjengitt lenger oppe. Vi er usikre på om dette skyldes avrundinger eller justeringer i ettertid, men avvikene er uansett forholdsvis marginale.

— Økte fra 2004 til 2008

Senter for atferdsforskning har imidlertid funnet andre tendenser. Siden 1995 har senteret gjennomført landsomfattende mobbeundersøkelser med noen års mellomrom. Den siste rapporten kom i 2008, og tar for seg utviklingen siden forrige rapport i 2004. — Tendensen på undersøkelsene våre har vært at mobbingen økte fra 1995 til 2001, deretter sank mobbetallene frem til 2004, og frem til 2008 har de økt igjen. Hva som har skjedd etter 2008, vet vi ikke noe om, sier Gaute Auestad ved Senter for adferdsforskning til faktasjekk.no.

Rapporten «Mobbing i grunnskolen 2004-2008» viser at det er spesielt på ungdomsskolen at mobbingen har økt: «Målingen i 2008 viser at den positive trenden er snudd til en negativ utvikling og at denne er meget markert på ungdomstrinnet.»

Motstridende tendenser

Av elevundersøkelsene ser vi altså forholdsvis marginale forskjeller fra år til år, mens Senter for atferdsforskninghar funnet en markant økning fra 2004 til 2008, særlig på ungdomstrinnet. På spørsmål om hvorfor funnene i undersøkelsene avviker, svarer Auestad:

— Undersøkelsene opererer ikke med nøyaktig samme definisjon på mobbing, så vidt jeg vet.

- Kan vi vite sikkert om mobbingen har økt eller ikke?

— Våre undersøkelser viser iallfall at mobbingen ble redusert fra 2001 til 2004, før den økte fra 2004 til 2008. Etter dette vet vi ikke, sier Auestad.

De rødgrønne overtok i oktober 2005, slik at det i praksis er årene fra og med 2006 regjeringen må svare for. Senter for atferdsforskning har ikke gjort årlige undersøkelser, og vet derfor ikke om økningen de har funnet har skjedd jevnt, eller om det er ulike tendenser for Bondevik-årene (2004-2005) og Stoltenberg-årene (2006-2007).

Hva med Facebook?

Et annet spørsmål er hva internett har gjort med mobbing de siste årene. Auestad har skrevet en rapport om digital mobbing, der han fastslår at «det er helt klart at omfanget har økt dramatisk de siste årene», uten å vise til konkrete tall.

Samtidig viser altså elevundersøkelsene at mobbingen har holdt seg stabil de siste årene. Det er grunn til å tro at Facebook og sosiale medier ikke nødvendigvis fører til at flere blir mobbet, men heller endrer måten det mobbes på:

— De tallene jeg har sett, støtter den tanken. For dem som mobbes digitalt, kommer dette i tillegg til annen mobbing. Jeg undersøkte dette i 2008. Elever som ble mobbet digitalt minst en gang i uken, ble nesten uten unntak også mobbet på andre måter. Det er altså elever som allerede blir mobbet, som med internett har fått et større trykk på seg, sier Auestad til faktasjekk.no.

Han legger til at det fortsatt er flest som mobbes på «tradisjonell måte».


Rate: Feil

Påstand: «Under Stoltenbergs regjeringsperiode ser vi at mobbetallene har gått opp»

Kilde for påstand: Dagrun Eriksen (KrF) i blogginnlegg 16. mars 2011

Vår konklusjon: Vurderingen av denne påstånden er komplisert fordi vi må støtte oss til to undersøkelser med ulik definisjon av mobbing. Det blir ikke enklere av at Senter for atferdsforsknings to rapporter kom med fire års mellrom, og at de ikke kan si noe sikkert om utvikingen etter 2008. Eriksen kunne i likhet med andre politikere tatt forbehold. Begge undersøkelsene gir støtte for en påstand om at flere har følt seg utsatt for hyppig mobbing etter at Stoltenberg overtok regjeringsmakten. Selv om antallet elever som oppgir å bli mobbet overhodet, sank i perioden 2004 til 2008, viser tallene i elevundersøkelsene at noen flere opplever minst ukentlig mobbing. Tallene fra Senter for atferdsforskning viser samme tendens. Bildet er imidlertid noe mer nyansert enn Eriksen ga uttrykk for. Virkelighetsbeskrivelsen hennes er delvis sann.

Vurdert av: Gard Steiro, sjefredaktør (kst.)