Syv grunner til bråket i Statistisk sentralbyrå

Direktør Christine Meyer (53) i Statistisk sentralbyrå (SSB) er havnet i konflikt med NHO, LO, Frp og en rekke samfunnsøkonomer. Bråket startet allerede før hun begynte i jobben.

Publisert: Publisert:

Christine Meyer har utløst en heftig, komplisert konflikt som berører både ansatte i Statistisk sentralbyrå, hva byrået skal gjøre og hvilken rolle SSB skal spille for viktige samfunnsoppgaver som de sentrale tariffoppgjørene. Foto: Stein Bjørge

  • Solveig Ruud
  • Thomas Spence

Det statistiske Centralbureau (senere SSB) ble grunnlagt i 1876 og har neppe noen gang tidligere vært i en lignende offentlig storm, skriver Aftenposten.

Flere medier hadde meldt at Christine Meyer ville gå av som SSB-sjef på et møte med Siv Jensen kl. 9 i Finansdepartementet fredag.

Ifølge NRK var bakgrunnen manglende tillit fra Finansdepartementet.

Her er syv grunner til SSB-stormen:

1. Ny sjef med ny bakgrunn

Da Christine Meyer ble utnevnt som ny sjef for SSB av den borgerlige regjeringen i 2015, var utnevnelsen et brudd med en lang tradisjon. Hun var ikke samfunnsøkonom – eller sosialøkonom som det het før – men siviløkonom.

Hun hadde vært professor ved Norges handelshøyskole (NHH) og var direktør for Konkurransetilsynet da hun ble utnevnt. Meyer hadde også hatt fremtredende verv i Høyre, både som statssekretær og byråd i Bergen.

Les også

SSB-sjefen i strupen på Finansdepartementet

2. Bråk fra dag én

Hun konkurrerte med SSBs egen forskningsdirektør, Torbjørn Hægeland, da hun fikk jobben. LOs daværende sjeføkonom Stein Reegård mente hun hadde en «smal bakgrunn» og antydet at det var en politisk ansettelse.

Reegård stilte spørsmål ved om Meyer, med «bakgrunn fra bedriftsøkonomi og næringspolitikk», ville kunne lede Det tekniske beregningsutvalget (TBU).

Utvalgets rapporter spiller en svært viktig rolle i tariffoppgjørene, og kunne ifølge LO-økonomen ha blitt ledet av alle tidligere SSB-sjefer.

LOs daværende sjeføkonom Stein Reegård mente Christine Meyer hadde «smal bakgrunn» og neppe var kompetent til å lede det viktige beregningsutvalget. Foto: Cornelius Poppe, NTB scanpix

3. SSB skal omorganiseres

Meyer har igangsatt en omorganisering av byrået. Den begrunnes med behov for digitalisering og modernisering.

Kostnadene må byrået selv finansiere, og bemanningen skal reduseres med 100–120 personer de neste fem årene.

Et utvalg foreslår også å kvitte seg med det tradisjonelle prognoseapparatet til fordel for modeller fra en annen økonomifaglig retning. Dette har utløst heftig strid mellom ulike fagmiljøer.

Les også

Jensen: Ikke noe oppsigelsesmøte

4. Forskere omplasseres

Et utvalg av professorer og forskere ledet av SSBs statistikkdirektør, Torstein Bye, fikk i oppgave å vurdere hvorvidt SSB bør ha egen forskningsavdeling.

Den kritiserte nivået og mente at for få av forskerne produserte arbeider som når opp i konkurransen og publiseres i anerkjente, internasjonale tidsskrifter.

Kritikere, som SSBs tidligere forsknings­direktør og nåværende TBU-leder Ådne Cappelen, hevder at «utvalget vil ha forskning som kan publiseres i internasjonale topptidsskrifter, uavhengig av tema».

Økonomiprofessor Hans Hvide er uenig og støtter Meyer:

– De har ikke høy produksjon og den holder ikke høy kvalitet, sier han til DN.

Gruppen anbefalte å redusere forskningsstaben på 80 personer. I forrige uke ble 25 tvangsflyttet til statistikkavdelingen hvor ledelsen mener det er større behov for ressurser.

Erling Holmøy er den mest profilerte. Han har protestert høylytt: «Deler av ledelsen, inkludert Meyer, er skeptiske og kritiske til mine analyser».

Forsker Erling Holmøy ble tvangsflyttet. Foto: Tom A. Kolstad

5. Meyer personlig på kollisjonskurs med Frp

Meyer har gitt uttrykk for flere synspunkter som faller Fremskrittspartiet tungt for brystet.

Dagen før Meyer tiltrådte som direktør, sa hun at hun er villig til å gå i demonstrasjonstog for «å sikre at vi fortsatt har innvandring til Norge».

– Jeg synes det er grusomt med politikere som advarer kommuner mot å bosette mennesker i ekstrem nød, sa Meyer da.

Siv Jensen hadde startet valgkampen to uker tidligere med å oppfordre kommunene til å si nei til å ta imot syriske flyktninger. Frp tolket Meyers utsagn som at hun mente Jensens politikk var «grusom».

I tillegg har Meyer beskrevet fremskrivningene av konsekvensene av høy innvandring, det såkalte innvandrerregnskapet, som et «sårt punkt». Og at hun neppe ville sagt ja til oppdraget i dag.

Dette er en fanesak for Frp, og Erling Holmøy har utviklet modellene som legges til grunn.

Frp og partileder Siv Jensen tolket Christine Meyers tiltredelsesintervju som at hun mener Frps flyktningpolitikk er grusom. Foto: Audun Braastad, NTB scanpix

6. LO: Kan ramme den norske modellen

LO og andre fagforeninger frykter omorganiseringen kan svekke kvaliteten i tallgrunnlaget og mulighetene for bærekraftige lønnsoppgjør.

Også NHO er bekymret.

SSB utarbeider lønnsstatistikken som ligger til grunn for Det tekniske beregningsutvalgets rapporter.

Disse utgjør grunnlaget for krav og resultatet i de sentrale forhandlingene, og er ifølge LO «avgjørende for den norske modellen og trepartssamarbeidet og for en bærekraftig lønnsdannelse.»

Les også

På høy tid å omstille SSB

7. Lokaliseringsstrid. Noen må flytte til Kongsvinger.

Legg så til at striden har utløst minst én flyttekrangel: Seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk i SSB skal flyttes fra Kongsvinger til Oslo, og arbeidet med innvandringsstatistikk og -analyse fra Oslo til Kongsvinger.

Det innebærer flytting eller pendling for noen, og fagforeningene protesterer.

Publisert: