«Ni av ti nordmenn har faktisk god tannhelse»

TRENING: Tannlegestudent Ismael Froberg øver seg på en dukke på Odontologen. JAN M. LILLEBØ (ARKIV)

Finansiering av tannbehandling var ett av temaene i NRK P2s Dagsnytt 18 19. juni. En tannhelsereform ble etterlyst. Hvilke grupper som skal få dekket slik behandling av det offentlige, er en stadig tilbakevendende politisk sak.

Stortingsrepresentant Håkon Haugli er helsepolitisk talsmann for Ap. Han argumenterte for dagens rødgrønne politikk.

— Gjennom økt bruk av fluor og gjennom tannpuss så er det sånn at ni av ti nordmenn har faktisk god tannhelse, fastslo Haugli.

Vi spurte Haugli om belegg (sic!) for denne tannpåstanden.

«Det er store sosiale og geografiske variasjoner, men ifølge SSB er det kun 8 prosent av befolkningen over 21 år som har dårlig eller svært dårlig tannhelse», skrev Haugli i svar til faktasjekk.no.

Han henviste til rapporten «Tannhelse – Personell og kostnader, tannhelsetilstand og tannlegebesøk 29/2010».

19 prosent utelatt

Denne rapporten ble skrevet av Statistisk Sentralbyrå (SSB) på oppdrag fra Helsedirektoratet i 2010. Forskerne Trond Ekornrud og Arne Jensen analyserte SSB-tall om tannhelse og tannlegebesøk i Norge. Hoveddataene finnes i levekårsundersøkelsen fra 2008 som inneholdt en lang rekke spørsmål om tannhelse.

I levekårsundersøkelsen ble 6107 nordmenn spurt om hvordan de oppfattet sin egen tannhelse. Spørsmålet lød: «Hvordan vurderer du din tannhelse? Vil du si den er meget god, god, verken god eller dårlig, dårlig eller meget dårlig?»

Det er riktig at åtte prosent av de spurte vurderer sin egen tannhelse som dårlig eller meget dårlig. Samtidig er det bare 73 prosent (eller 7,3 av 10) som svarer at de har en god eller svært god tannhelse.

De manglende prosentene er dem som har svart de har «verken god eller dårlig» tannhelse. De utgjør 19 prosent av de spurte. Skulle Haugli ha rett i sin påstand, må enten 17 av de 19 prosentene regnes med blant dem som har god tannhelse, eller så må verken/eller-tilfellene utelates helt.

Men det går ikke, ifølge forsker Trond Ekornrud.

«Når det gjeld påstanden frå politikaren om at ni av ti har god eigenvurdert tannhelse er det etter det eg kan sjå ingen stad i nokon av rapportane at dette er nemnd, og dette er heller ikkje tilfelle viss ein legg tala frå levekårundersøkinga i 2008 til grunn, som rapportane våre i all hovudsak er baserte på. Det blir altså feil å konkludera med at ni av ti har god tannhelse fordi 8 prosent svarer at dei har "dårlig" eller "meget dårlig" tannhelse», skriver han til faktasjekk.no.

Det er store sosiologiske og geografiske variasjoner knyttet til tannhelsen. Folk som bor i Nord-Norge, folk med lav utdanning og lav inntekt har større sannsynlighet for dårlig tannhelse enn andre deler av befolkningen, viser analysene til Ekornrud og Jensen.

Tenner i munnen

Det finnes ikke så mange andre gode tannhelsedata enn spørsmålene om egenvurdert tannhelse i levekårsundersøkelsen. Det skyldes at de fleste voksne nordmenn bruker private tannleger som har mindre rapporteringsplikt enn den offentlige tannhelsetjenesten.

Men en annen indikasjon i levekårsundersøkelsen er hvor mange tenner en har igjen. I levekårsundersøkelsen er utvalget spurt om de har flere enn 20 egne tenner, 10-19 tenner, 1-9 tenner eller ingen egne tenner.

Ekornrud og Jensen har i sine analyser definert 20 eller flere tenner til å være god tannstatus.

Men heller ikke denne indikatoren stemmer med Hauglis påstand. 83,6 prosent av befolkningen opplyser å ha 20 eller flere egne tenner igjen.


Rate: Feil

Påstand: «Ni av ti nordmenn har faktisk god tannhelse»

Kilde for påstand: Håkon Haugli (Ap) i Dagsnytt 18, 19. juni 2013

Vår konklusjon: Haugli baserte sin konklusjon på folks oppfatning av egen tannhelse. At en person sier hun er frisk, betyr ikke nødvendigvis at hun er det. Sannheten er at vi ikke helt vet hvordan det står til med nordmenns dentale helse. Dermed er det grunn til å kritisere Haugli for mangel på forbehold. Om vi så går inn i undersøkelsen: 73 prosent svarte at de hadde god eller svært god tannhelse. Haugli legger til grunn at de 19 prosentene som svarte «verken eller», også hadde god tannhelse. Om han hadde tatt motsatt utgangspunkt, at denne gruppen ikke hadde god tannhelse, kunne påstanden vært: «Hver fjerde nordmann har dårlige tenner». Haugli hadde ikke belegg for en så bombastisk konklusjon. Dette er misvisende.

Vurdert av: Tor Olav Mørseth, nyhetsredaktør