Stortinget sier ja til å utbetale lavere summer i kontantstøtte og barnetrygd til Øst-Europa

Innbyggere i Øst-Europa bør få mindre utbetalt i kontantstøtte og barnetrygd enn nordmenn. Det mener et flertallet på Stortinget. Men før det skjer, må EU si ja.

Gorm Kallestad / NTB scanpix

Solveig Ruud

Et bredt flertall på Stortinget støtter Regjeringens forslag om å justere barnetrygd og kontantstøtte i takt med kjøpekraften i de landene stønadene eksporteres til. Det kommer frem i en innstilling om saken som Stortinget avgir en av de neste dagene, skriver Aftenposten.

Men hvorvidt det kommer til å skje i praksis, er imidlertid uklart. EU må si ja til prinsippet før Regjeringen og stortingsflertallet får viljen sin gjennom.

– Jeg har tro på at EU går med på dette, siden det er en problemstilling i flere vestlige land, opplyser Erlend Wiborg i en SMS.

Frp-politikeren, som leder Stortingets arbeids og sosialkomité, tror EU vil gå med på dette siden det etter hans mening ikke bryter med EUs likebehandlingsprinsipp.

– Hvis EU ikke godtar dette, vil unionen bidra til å sette flere velferdsgoder i fare, mener han.

Utgjør rundt en årslønn

I år vil Norge eksportere barnetrygd til ca. 16.000 mottakere i EØS-land. En liten andel av disse, ca. 1400 vil også motta kontantstøtte. Det meste av denne eksporten går til utenlandske statsborgere, resten går til norske statsborgere bosatt i EØS.

De som får både i pose og sekk, vil i år kunne få drøyt 94.000 kroner utbetalt til sammen. Dette skattefrie beløpet vil i enkelte østeuropeiske land utgjøre rundt en gjennomsnittlig årslønn.

Beregninger foretatt i 2015, viste at disse ytelsene da utgjorde ca. 96 prosent av en gjennomsnittlig årslønn (2013-tall) i Polen og drøyt 122 prosent av en årslønn i Litauen. Etter den tid har barnetrygden stått stille, mens maksimalt utbetaling av er kontantstøtte har økt fra 66.000 kroner til 82.500 kroner.

Ap kritiserer Regjeringen for manglende utredning

Selv om et flertall i Stortingets arbeids- og sosialkomité stiller seg positive til prinsippet om å justere stønadene til kjøpekraften i de landene stønadene eksporteres til, får Regjeringen kritikk for dårlig forarbeid.

– Vi støtter intensjonen, men skulle ønske Regjeringen hadde gjort bedre forarbeid, sier Aps sosialpolitiker Eigil Knutsen.

– Det er reist betydelig tvil om dette er i strid med regelverket for det indre marked, påpeker han.

Delte meninger i EU

I stortingsmeldingen om saken innrømmer også Regjeringen at EU-landene har vært splittet om saken. Før Brexit fikk Storbritannia gehør for prinsippet, men avtalen gikk i vasken da britene stemte for å bryte ut av EU.

Etter den tid slo EU-kommisjonen fast at den ikke ønsket noen kjøpekraftjustering av barnetrygd

– Dette innebærer likevel ikke at saken anses som avsluttet, påpeker Regjeringen.

Siste fremstøt som er omtalt i meldingen, viser at f.eks., Tyskland, Irland, Danmark og Østerrike ønsket kjøpekraftjustering av eksportert barnetrygd, men ble møtt med protester fra blant annet Polen, Tsjekkia og Romania.

Ap: Fjern kontantstøtten

Knutsen minner imidlertid om at Regjeringen kan bli kvitt deler av problemet ved å fjerne kontantstøtten.

– Kontantstøtten kan avskaffes hvis Regjeringen vil, sier han og viser til at støtten ikke er omtalt i regjeringsplattformen og at ingen av kontantstøttetilhengerne (KrF og Sp) nå sitter i regjering.

I likhet med Ap støtter Sp prinsippet om kjøpekraftjustering. SVs sosialpolitiske talskvinne, Solfrid Lerbrekk, vil ikke ta stilling til spørsmålet før saken er ferdig utredet og det foreligger et konkret forslag.

– Pr. nå foreligger ikke noe forslag, påpeker hun og sikter til at forslaget bare er et uttrykt ønske fra Regjeringen om å få det til.

Sittende regjering har økt kontantstøtten i to omganger. Først fra 3303/5000 (avhengig av alder) til 6000 kroner for alle – og deretter til 7500 kroner for alle fra i fjor høst.

Regjeringen vil kontakte EU

– Dersom Stortinget sluttet seg til dette, vil Regjeringen ta kontakt med EFTAs overvåkingsorgan, ESA, for å få avklart hvilke muligheter som foreligger, skriver Regjeringen i meldingen.

I samme stortingsmelding presenterer Regjeringen prognoser som viser en forventet økning i eksporten av både barnetrygd og kontantstøtte.

Regjeringen forventer å eksportere barnetrygd til ca. 4200 flere mottakere i 2021 enn i 2016. Tilsvarende prognose for mottakere av kontantstøtte, viser at Regjeringen for denne gruppen forventes å øke med 335.

Barnetrygd utbetales til barn fra 0–18 år, mens kontantstøtte kun utbetales til ettåringer som ikke benytter seg av et offentlig barnehagetilbud.