Klimasøksmålet ankes videre til Høyesterett

Miljøbevegelsen gikk på et nytt rettslig nederlag da lagmannsretten avviste at oljeleting i Barentshavet strider med Grunnloven.

Publisert Publisert

DEMONSTRASJON: En demonstrasjon til støtte for klimasøksmålet utenfor Stortinget i november i fjor. Foto: Terje Pedersen, NTB scanpix

  • NTB

– Domstolene bør utvise tilbakeholdenhet ved overprøving av vedtak som er truffet gjennom grundige politiske prosesser i regjeringen og Stortinget, skriver Borgarting lagmannsrett i en pressemelding.

Domstolen avviser, i likhet med Oslo tingrett, at staten brøt miljøparagrafen i Grunnloven da det ble åpnet for leteboring i Barentshavet i 2016.

Miljøorganisasjonene som har saksøkt staten, er likevel fornøyd med flere av tolkningene i dommen som ble kunngjort torsdag. Lagmannsretten er enig i at klimautslipp fra norsk olje som brennes i utlandet, må tas i betraktning når det vurderes om Grunnlovens paragraf 112 er brutt.

– Et godt grunnlag

– Tingretten avskrev alt som hadde å gjøre med utslipp som ikke skjer i Norge. Det gjør ikke lagmannsretten, som i stedet sier at dette også er noe som må med i vurderingen, sier Naturvernforbundets leder Silje Ask Lundeberg til NTB.

Greenpeace-leder Frode Pleym mener dommen legger et godt grunnlag for en ny behandling av saken i Høyesterett – og bekrefter at saken ankes videre til Norges øverste domstol.

Lundeberg er også glad for at miljøorganisasjonene nå slipper å betale statens advokatregninger i de to rettsrundene. Tingretten dømte saksøkerne til å betale 580.000 kroner i sakskostnader.

Lagmannsretten konstaterer på sin side at saken gjelder «sentrale verdier knyttet til miljøet og borgernes fremtidige livsvilkår.» Siden også staten har interesse av å få avklart prinsipielle spørsmål rundt Grunnlovens paragraf 112, gjøres det unntak fra hovedregelen som tilsier at staten burde få saksomkostningene dekket.

SAKSØKER STATEN: Lederne Frode Pleym fra Greenpeace, Therese Hugstmyr Woie fra Natur og Ungdom, Silje Lundberg fra Naturvernforbundet og Steinar Winther Christensen fra Besteforeldrenes klimaaksjon kommenterte torsdag lagmannsrettens dom i klimarettssaken. Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB scanpix

Hindrer ikke oljeleting

Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted, som selv har ført saken for staten, er godt fornøyd med dommen i ankesaken.

– Vi hadde nok regnet det som mest sannsynlig at vi ville vinne frem, sier han til NTB.

Sejersted konstaterer at dommen ikke hindrer fremtidig leting etter olje på norsk sokkel. Samtidig er han enig i at miljøorganisasjonene vant frem i flere sentrale tolkningsspørsmål.

Lagmannsretten tolker Grunnlovens paragraf 112 som en rettighet, og Sejersted erkjenner at lagmannsretten har lagt et grunnlag som kan påberopes i eventuelle nye klimasøksmål mot staten.

– Terskelen er samtidig høy, og det skal mye til å vinne frem, understreker han.

Internasjonale forpliktelser

Opprinnelig var det Greenpeace og Natur og Ungdom som i 2016 saksøkte staten for brudd på Grunnlovens miljøparagraf etter at nye områder i Barentshavet ble åpnet for oljeleting. Senere har også Besteforeldrenes klimaaksjon og Naturvernforbundet sluttet seg til søksmålet.

Etter tapet i tingretten forsøkte organisasjonene å anke direkte til Høyesterett. Da denne anken ble avvist, gikk saken i stedet videre til lagmannsretten.

I tillegg til grunnlovsparagrafen, som fastslår at borgerne har rett til et miljø som sikrer helsen, har miljøorganisasjonene vist til Norges forpliktelser i Parisavtalen. De har fremlagt beregninger som viser at det allerede er funnet mer olje og gass i verden enn det som kan forbrennes hvis målet skal nås om å holde den globale oppvarmingen under 1,5 grader.

Lagmannsretten skriver på sin side at det er usikkert om det vil bli gjort drivverdige oljefunn i de nye leteområdene – og at de samlede konsekvensene av en eventuell stans i norsk petroleumsvirksomhet også er usikre.

Publisert