Vil gi fylkene økt vindkraft-innflytelse

Maksimalhøyde på turbiner og mer innflytelse til fylkene i vindkraftsaker. Det er blant forslagene NVE nå har sendt til regjeringen.

Publisert Publisert

I DRIFT: Midtfjellet vindkraftverk i Fitjar er et av de få som er i drift i Vestland fylke, men en rekke prosjekter er under bygging eller planlegging. Foto: Eirik Brekke (arkiv)

  1. Leserne mener

Det store folkelige engasjementet rundt vindkraftutbygging har ført til at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) nå har sendt forslag til forbedringer i konsesjonssystemet.

Blant tiltakene som foreslås, er å fastsette maksimalhøyde på vindturbiner. Årsaken er at turbinene i mange tilfeller er blitt langt høyere enn det utbyggerne presenterte i konsesjonssøknaden.

Et av eksemplene som BT tidligere har omtalt, er utbyggingen på Guleslettene i kommunene Kinn og Bremanger. Her ble turbinene høyere og flyttet nærmere bebyggelsen i Florø enn den utformingen som lå inne i konsesjonssøknaden. Dette førte til sterke reaksjoner hos mange lokalpolitikere.

Nå tar NVE til orde for at maksimalhøyden for vindturbinene blir fastsatt i konsesjonsvilkårene, blant annet for å dempe konfliktnivået.

– Færre konflikter

«For å sikre ytterligere forutsigbarhet mener vi at det vil være hensiktsmessig å sette vilkår om maksimal turbinhøyde i konsesjonene», heter det i forslaget fra arbeidsgruppen som er overlevert til Olje- og energidepartementet.

Direktoratet håper og tror forslagene vil bidra til å øke tilliten til konsesjonssystemet for vindkraft.

Les også

Her vil kommunen ha omkamp om vindkraft­verk

«Vi tror at de tiltakspakkene vi her foreslår, samlet eller hver for seg vil bidra enda høyere kvalitet, mer legitimitet og mindre konflikter rundt konsesjoner og utbygginger av vindkraft på land», skriver NVE.

Opptil 200 meters høyde

Den planlagte maksimalhøyden skal være lokalt tilpasset og ikke felles for alle norske vindkraftverk. I dag planlegges det vindkraftverk med totalhøyde på opptil 200 meter, blant annet i Fjaler og Hyllestad.

Vindkraftplanene har også skapt bygdestrid i mange lokalsamfunn, noe denne BT-reportasjen dokumenterte.

Arbeidsgruppen foreslår også å gi fylkene en større innflytelse i vindkraftsaker, noe som er i tråd med regionreformen.

Lanserer naturavgift

Konkret foreslås det at det lages fylkesvis/regional prioritering i behandling av meldinger om nye vindkraftverk. Alle søknader og meldinger behandles samlet i fylkene/regionene. Målet er å komme frem til hvilke prosjekter som bør prioriteres for videre behandling.

Det åpnes også for en mulig vetorett i tilfeller der både kommuner og fylkeskommuner mener det bør gis avslag på søknaden, og at det innføres en ny lovhjemmel i energiloven som gjør det mulig for NVE å si nei til prosjekter på et tidlig stadium.

Les også

Vinden blåser ut av landet

NVE mener videre at det bør vurderes nye skatte- og avgiftsregler som sikrer høyere inntekter både lokalt og nasjonalt fra vindkraftproduksjonen.

Det fremheves særlig innføring av en naturavgift, som ifølge NVE-utredningen vil gjøre at utbyggerne må betale for de samlede samfunnsmessige kostnadene ved utbygging.

Mer lokalt eierskap

Det store innslaget av utenlandsk eierskap i norsk vindkraft har også utløst sterkt engasjement. Arbeidsgruppen mener det er et argument for å vurdere tiltak som kan legge til rette for mer lokalt eierskap ved fremtidige utbygginger.

– Vi har også i dag en omfattende og grundig konsesjonsprosess for vindkraft i Norge. Men det er alltid mulig å forbedre prosesser. Det siste året har vi gjennomført flere innstramminger. Vi tror at de tiltakene vi her foreslår, samlet eller hver for seg vil bidra til en enda bedre konsesjonsprosess, sier vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund i en pressemelding.

Lokaliseringssignal

NVE foreslår også bedre varsling av hus- og hytteeiere som får vindturbiner som ny nabo.

Da nasjonal ramme for landbasert vindkraft ble skrotet i oktober 2019, skjedde det etter et omfattende analysearbeid.

Direktoratet mener denne kartleggingen ikke var bortkastet, og tar til orde for at analysene bør brukes som «lokaliseringssignal for utbyggere og lokale og regionale myndigheter».

Publisert