Bent Høie om legemiddel-triks: – Jeg synes det er uetisk

Helseministeren går hardt ut mot Novartis’ forsøk på å melke sykehusenes finansieringsordning. Stortingspolitikere er sjokkert.

IKKE FORNØYD: - Jeg synes det er uetisk om de bevisst foreslår å utnytte finansieringssystemet for at et sykehus skal ta i bruk deres medisin, sier helseminister Bent Høie om Novartis’ fremgangsmåte. Bøe, Torstein / NTB scanpix

Bergens Tidende har avdekket hvordan legemiddelfirmaet Novartis tilbød seg å gi Ullevål sykehus store rabatter på den kostbare medisinen Lucentis.

I bytte skulle Ullevål slutte å bruke en billig, konkurrerende medisin. Statens finansieringssystem for sykehusene ville paradoksalt nok sørge for at avdelingen tjente fire millioner kroner i året på omleggingen, mens statskassen ville bli påført en ekstrakostnad på 23 millioner kroner.

Helseminister Bent Høie (H) liker ikke det han har fått lese. Statsråden skriver i en e-post til Bergens Tidende at han har forståelse for at industrien må tjene penger, og at det er viktig med et godt samarbeid med dem for å kunne tilby medisiner raskt.

– Men jeg synes det er uetisk om de bevisst foreslår å utnytte finansieringssystemet for at et sykehus skal ta i bruk deres medisin, skriver Høie.

KRITISK: – Det trengs en opprydning i hele systemet, sier Sps helsepolitiske talsperson, Kjersti Toppe. Vidar Ruud / NTB scanpix

Senterpartiets helsepolitiske talsperson, Kjersti Toppe, er rystet over det som kommer frem:

– Jeg kan knapt tro hvilke forhold som avdekkes i legemiddelpolitikken. Det viser at det trengs en opprydning i hele systemet. DRG-satsene bør reflektere den riktige prioriteringen for samfunnet. Det bør ikke være sånn at et sykehus kan tjene mer penger på et dyrt enn et billig legemiddel, sier Hordaland-representanten.

– Slik bør man ikke gjøre

Det er DRG-systemet som avgjør hvor mye et sykehus får refundert for ulike typer behandling. I dette tilfellet gjaldt det behandling av øyesykdommen våt AMD. Uten behandling blir pasientene så godt som blinde.

Toppe mener det er et ansvar for hele helsevesenet å gjøre de rette beslutningene, selv om de isolert kan tape penger på det.

– Så har vi tillegg den etiske dimensjonen – slik bør man ikke gjøre. Det er en kamp om kortvarig økonomisk gevinst, og det er oppsiktsvekkende at slikt skjer, sier Toppe.

TAKKER: SV-leder Audun Lysbakken takker legene og vil ha mer åpenhet om prising av legemidler i Norge Ørn E. Borgen / NTB scanpix

Lysbakken: – Sjokkerende

SV-leder Audun Lysbakken er opprørt over det som har kommet frem. Han mener saken er nok et eksempel på at det bør være åpne legemiddelpriser i Norge, og at det bør gis økt innsyn i prosessene.

– Legemiddelbransjen er en av bransjene med mest profitt, samtidig som de gir store utgifter til fellesskapet. Nå er det på tide at vi setter krav til denne bransjen.

Han mener det Bergens Tidende har avdekket er «en sjokkerende praksis.»

– Den er vi blitt kjent med takket være leger som setter fellesskapet over enkle løsninger fra kyniske, kommersielle aktører sier Lysbakken.

SPRØYTE: Øyelege Ellen Børnick på Ullevål setter en injeksjon i øyet på en pasient. De må i gjennomsnitt få syv slik injeksjoner i året. Jo Straube / Bergens Tidende

Merkelig gjort av Novartis

Det var kritiske leger ved øyeavdelingen på Ullevål som til slutt satte en stopper for forslaget fra Novartis. Nå får de skryt – blant annet fra statsråd Bent Høie.

– Heldigvis satte kloke leger på Oslo universitetssykehus en stopper for dette, slik at helsekronene kommer pasientene og ikke legemiddelfirmaet til gode, skriver helseministeren.

Også fra fagekspertisen vanker det ros:

– Jeg vil gi honnør til øyelegene som sa nei, sier Torfinn Aanes.

Han var leder av LIS da Novartis gjorde sitt fremstøt. LIS er samarbeidsorganet for innkjøp av legemidler til sykehusene, med ansvar for å forhandle frem rabatter fra legemiddelselskapene.

– Det er merkelig at Novartis gikk utenom LIS. Innkjøpsavdelingen på sykehuset burde heller ikke lagt opp til noe sånt. Det er viktig at sykehusene bruker det som er rimeligst for samfunnet, at innkjøp skjer med åpenhet og at det er et godt samarbeid med Helsedirektoratet som fastsetter DRG-kodene, sier Aanes.

HYLLES: Øyelege Ragnheiður Bragadóttir på Ullevål har siden 2005 kjempet for bruk av den billige medisinen Avastin til behandling av pasienter med den synstruende sykdommen våt AMD Jo Straube / Bergens Tidende

Bryter med sentrale prinsipper

Professor Bjarne Robberstad i Helseøkonomi ved Senter for internasjonal helse ved Universitetet i Bergen reagerer på ideen om å øke sykehusavdelingens overskudd på fellesskapets bekostning.

– Det bryter med prinsippene for prioritering som ligger bak DRG-systemet. Sykehusene bør ha et bredt helsetjeneste-perspektiv, og ikke bare tenke på avdelingens økonomi, sier Robberstad.

Les også

Medisingigant la opp til å melke statens refusjonssystem

Han gir sterk ros til øyelegene på Ullevål som satte foten ned, og som påpekte at fellesskapet ville kommet dårligere ut ved å slå til på Novartis-tilbudet.

– Det er godt å se at legene tar ansvar. Det er en del av legenes samfunnsoppdrag å passe på bruken av fellesskapets ressurser. De lærer kanskje ikke nok om det på medisinstudiet, men her har øyelegene gjort en god jobb, sier Robberstad.

Han hisser seg ikke opp over måten Novartis har gått frem på.

– De driver forretning. Det er ikke deres oppgave å drive forvaltning av det norske helsevesenet, sier Robberstad.