Ny retningslinje om svangerskapsdiabetes gjør at rundt syv av ti nå må gjennom en såkalt gluktosebehandlingstest.

– Med de nye testkriteriene estimerer man at cirka 70 prosent av alle gravide må ta glukosebelastningstest, bekrefter divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, Svein Lie.

– Dersom de nye testkriteriene etterfølges godt, og det blir riktig innrapportert til Medisinsk fødselsregister, regner man med at forekomsten av svangerskapsdiabetes kan øke fra 3,8 prosent i 2014 til rundt åtte prosent, legger han til.

Her er svar på det du måtte lure på om testen.

1. Hva er glukosebelastningstest?

Gjennom en glukosebelastningstest kan en finne ut hvordan kroppen håndterer inntak av en bestemt mengde sukker (eller glukose). Dette betyr at en sjekker om kroppen tåler belastningen, og svarer med å sende ut nok av insulinhormonet som kan få ned blodsukkernivået når det stiger etter inntak av glukose. Det er insulinet som gjør at glukosen fraktes bort fra blodet og inn i cellene.

Dersom responsen er svekket, stiger blodsukkeret til unormale høyder etter at en har fått i seg glukosen. Dersom blodsukkernivået er høyere enn normalt, kan det være snakk om svangerskapsdiabetes. Men verdiene kan også være såpass høye at det defineres om en «vanlig diabetes», og dette kan skje selv om en er gravid.

2. Når tar du testen?

Testen tas i svangerskapets uke 24–28. Dette er ganske sent i graviditeten, men det har en naturlig forklaring. Som følge av at en er gravid, er det vanlig at de fleste på dette tidspunktet i svangerskapet utvikler en fysiologisk (det vil si normal) insulinresistens. Og det er nettopp da en ønsker å se om kroppen klarer å håndtere denne ekstra belastningen.

Svangerskapsdiabetes – dette bør du vite | Babyverden.no

21 ting å finne på under glukosebelastningstesten | Babyverden.no

3. Hvem må ta testen?

Ifølge de nye retningslinjene er det kvinner som oppfyller ett eller flere av disse kriteriene:

  • førstegangsfødende og over 25 år
  • over 40 år og har født barn før
  • har hatt svangerskapsdiabetes tidligere
  • har BMI på over 25
  • har etnisk bakgrunn fra land utenom Europa
  • har foreldre med diabetes

I tillegg foreslås det at gravide med særlig risiko testes med HbA1c så tidlig som mulig – helst før uke 12. HbA1c er en blodprøve som viser langtidsblodsukkeret de siste seks til tolv ukene.

Risikofaktorer kan være:

  • at man er etnisk minoritet (særlig fra Asia og Afrika)
  • fedme, det vil si BMI på over 30
  • tidligere svangerskapsdiabetes
  • dersom foreldre har diabetes
  • hvis man har født store barn (større enn 4500 gram) tidligere

Denne testen er for å finne de med enten udiagnostisert diabetes eller forhøyet blodsukkerverdi (uten reell diabetes). Hvis HbA1c er normal, skal de samme kvinnene likevel ta glukosebelastningstesten i uke 24–28. Dette fordi de fortsatt kan utvikle svangerskapsdiabetes, selv om HbA1c var normal tidlig.

Dette kan du forvente deg av svangerskapskontrollene | Babyverden.no

Helsekort for gravide – en guide | Babyverden.no

4. Hvordan gjennomføres testen?

Du bør beregne cirka to og en halv time til testen.

Ved en glukosebelastningstest må du møte fastende til undersøkelsen (du kan drikke vann). Det tas først en blodprøve hvor ditt fastende blodsukker måles. Deretter vil du bli bedt om å drikke en bestemt væskemengde, omtrent to glass, som er tilsatt cirka 75 gram sukker. Blodsukkeret måles på nytt etter to timer. Ved diabetes eller nedsatt toleranse for sukker, vil blodsukkeret etter to timer være forhøyet.

Slik fordeler vektøkningen seg i svangerskapet | Babyverden.no

5. Hvor tar jeg testen?

Testen vil i all hovedsak bli tatt i primærhelsetjenesten, det vil si hos lege eller jordmor – altså den som følger opp den gravide på de vanlige svangerskapskontrollene. Dersom jordmor eller lege ikke har rutiner for denne prøvetakingen, kan det noen steder bli aktuelt for gravide å ta testen på sykehuslaboratorium eller annet godkjent laboratorium.

MÅLING: Har du svangerskapsdiabetes, må du lære deg å måle blodsukkeret selv.
Shutterstock

6. Hva skjer hvis jeg får positivt utslag på testen?

Hvis du har svangerskapsdiabetes vil du få råd om kosthold og fysisk aktivitet. Det blir også oppfølging med blodsukkermåling, og du må lære deg å måle blodsukker selv. Oppfølging gjøres av fastlege, eller eventuelt av jordmor i tett samarbeid med fastlege.

Dersom du har verdier som tilsier «vanlig» diabetes, er det viktig at du raskt henvises til spesialisthelsetjenesten. Dette fordi det vil være aktuelt med legemiddelbehandling, og dette er en spesialistoppgave.

7. Holder det å ta testen en gang?

Ifølge de nye retningslinjene skal det holde å ta testen en gang i uke 24–28. Er resultatene normale, skal det ikke være nødvendig å gjøre den på nytt. Men en tar selvfølgelig hensyn til den enkelte gravide, og det kan være situasjoner hvor man vurderer en ny test.

8. Betyr sukker i urinen at jeg har svangerskapsdiabetes, og bør ta testen?

Den nye retningslinjen har gått vekk ifra sukker i urinen som en faktor eller kriterium for å ta glukosebelastningstest. En viktig grunn til dette er at sukker i urinen ikke er en god nok indikasjon. Men de nye kriteriene gjør også at mange flere skal testes, inkludert de som eventuelt vil få sukker i urinen.

Dersom man har en test med sukker i urinen, og man ikke har kommet så langt i svangerskapet at man uansett skal ta en glukosebelastningstest, vil det bli gjort en individuell vurdering om en skal ta testen. Skjer det før uke 16, kan en vurdere om denne kvinnen kan ha udiagnostisert diabetes eller forhøyet blodsukker, og skulle tatt tidlig HbA1c-test.

9. Er testen obligatorisk, eller kan en nekte å ta den?

I alle anbefalinger hvor det står «anbefaler» eller «bør» er det sterke anbefalinger, men det er ikke obligatorisk – slik som ved for eksempel et lovkrav.

– Vi bruker derfor ordet «bør» og ikke «skal». Men det er sterkt tilrådelig at man tar testen dersom man fyller kriteriene. Legen må tilby testen, og understreke hvor viktig den er, slik at den gravide vet om konsekvensene. Men den gravide kan selvsagt nekte, sier divisjonsdirektør Svein Lie i Helsedirektoratet.

Kilder: Helsenorge.no, Helsedirektoratet, Norsk Helseinformatikk, nhi.no, Furst