Spanske og engelske barnehagelærere fikk være fluer på veggen i Sandvedhaugen barnehage i Sandnes en hel uke i mai.

Formålet? Å se hvordan den norske barnehagen fungerer, dra lærdom av arbeidsmetoder og hente med seg inspirasjon hjem til egen praksis.

Det var barnehage.no som først omtalte saken.

– Den største overraskelsen for meg var å se hvor mye frihet de norske barna fikk. De fikk muligheten til å gå fra rom til rom i barnehagen, uten å bli overvåket av voksne, forteller Kathryn Hogarth fra England til oss.

Hun husker spesielt én episode ekstra godt:

FRIHET: Barnas selvstendighet i barnehagen overrasket Kathryn Hogarth fra England.
Privat

– I en avdeling satt tre jenter og spiste lunsj uten barnehageansatte til stede. De bestemte hva de ville spise, sendte maten til hverandre og helte sin egen drikke – uten kontinuerlig tilsyn av voksne. Barna var mer enn nok i stand til å gjøre disse tingene selv, og de fikk muligheten til å gjøre det. Det var flott å se.

Overrasket over uteaktivitetene

Også Mireia Miralpeix Angelerill fra Spania fikk seg noen aha-opplevelser under oppholdet i Norge.

– Det som overrasket meg mest av alt var det imponerende arbeidet som gjøres utendørs. Man utnyttet mulighetene som finnes i naturen, og som endrer seg med vær og årstid, til å lære. Det faktum at barna sover ute, var også forbausende, sier Angelerill.

Familiene i Norge er mye mer forberedt på regn og kaldt vær, og beskytter barna med vanntette dresser så de kan leke ute uten å bli våte.

Hogarth er enig, og syntes det var fantastisk å se hvor mye barna oppholder seg utendørs i løpet av barnehagedagen. Hun forteller at holdningen er annerledes i England.

– Her oppfordrer vi familier til å gå ut selv om det regner, men de fleste er ganske motvillige. Familiene i Norge er mye mer forberedt på regn og kaldt vær, og beskytter barna med vanntette dresser så de kan leke ute uten å bli våte.

UTESOVING: Mireia Miralpeix Angelerill fra Spania ble overrasket over at de norske barna sov utendørs.
Privat

Forbedre livskvalitet

Hospiteringen er et ledd i EU-prosjektet «Enhancing Opportunities for Toddlers’ Wellbeing» (ToWe), som skal forbedre livskvaliteten til små barn.

Barnehagelærerutdanningene ved Universitetet i Stavanger, Kingston University i London og Universitat Ramon Lull i Barcelona har sammen utviklet håndbøker som skal lære barnehageansatte mer om barns uttrykksmåter, språklæring og trivsel under måltider.

– Vi har verdens beste barnehager

Tone Strømøy er høyskolelektor ved institutt for barnehagelærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

– Jeg pleier generelt å si at vi har verdens beste barnehager i Norge, men den kan selvfølgelig alltid bli bedre og kvaliteten varierer fra barnehage til barnehage, sier hun.

EKSPERT: Tone Strømøy har forsket mye på norske barnehager. Hun mener de er i verdensklasse.
Stig Nøra, HiOA

Mens barnehager i andre land ofte har utdanning i fokus, står leken sentralt i norske barnehager, forteller Strømøy.

– Holdningen her til lands er at leken er altoverskyggende og hellig for barna. Leken er så viktig, for det ligger utrolig mye læring i det. Å vise hensyn og empati, dele, matematikk og språk, er noe av det som læres ved å leke.

Har du tips til denne saken? Send oss en e-post!

Norske barnehagebarn får bestemme

Strømøy trekker også frem norske barnehagebarns medbestemmelsesrett som typisk.

– Selv mener jeg dette kan gå for langt. Barn trenger grenser, det er ikke de som skal bestemme. De trenger dessuten å møte motstand for å lære seg å takle problemer senere i livet. Det viktigste er at de har voksne som kan veilede dem underveis.

TYPISK NORSK: Lek og medbestemmelsesrett, er noe av det som står sentralt i norske barnehager.
Shutterstock

– Foregangsland

Hun mener Norge absolutt kan kalle seg et foregangsland på barnehagefeltet, men legger likevel ikke skjul på at det er ting å lære fra andre lands praksiser.

– Norske barnehager er ikke så gode på å bruke andre instanser, der bør vi bli bedre. Jeg er opptatt av at helsepersonell bør jobbe tettere med barnehagene. Barn med epilepsi, allergi og diabetes må få tett og god oppfølging, og den kompetansen har ikke barnehagelærere fullt ut, sier Strømøy.

Ønsker høyere kompetansekrav

Høyskolelektoren forteller at Norge har god voksendekning i barnehagene sammenlignet med mange andre land. Likevel savner hun høyere kompetansekrav til de ansatte.

– Vi må bli bedre på å ansette folk med pedagogisk kompetanse. I dag ser vi tilfeller der «folk fra gaten» til slutt ender opp som pedagogisk leder i barnehagen fordi de får dispensasjon fra kommunen. Man ville aldri latt operasjonssykepleieren ta vekk blindtarmen fordi kirurgen var syk, for å sette det litt på spissen.

TALL: Til sammen var det 282.600 barn i private og offentlige barnehager i 2016, 959 færre enn i 2015. Dekningsgraden for 1–5 åringer var i 2016 på 91 prosent, en økning på 0,6 prosentpoeng fra året før, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
SSB

Mye å lære av hverandre

Også Hogarth og Angelerill mener det er mye å lære av hverandre.

– I barnehagen vår mener jeg vi er gode på å tilby et spennende miljø innendørs, med ulike materialer i forskjellige teksturer, former og farger. Barna lærer mye gjennom dette, sier Angelerill.

– Jeg vet at de norske barnehagelærerne som kom til Kingston på jobbskyggingen, opplevde hvor nært vi jobber med andre fagfolk innen språk og helse. Tverrfaglig arbeid er noe vi prioriterer høyt i England, og det betyr at familier får tilgang til støtte på et tidligst mulig tidspunkt, avslutter Hogarth.

Ønsker du å få med deg lignede saker? Vi har en egen Facebook-gruppe og Twitter-profil for Familie og oppvekst.