Mister man en bror eller søster i barndommen, er risikoen for at man selv dør innen de neste 37 årene 71 prosent høyere enn hvis man ikke hadde mistet et søsken.

Det viser en ny dansk studie fra Aarhus Universitet, publisert i det medisinske tidsskriftet JAMA Pediatrics.

Resultatene av undersøkelsen viser at særlig personer som hadde mistet en bror eller søster av samme kjønn og hvor aldersforskjellen var liten, hadde større risiko for å dø tidligere enn andre.

ANNERLEDES: – Unge som har opplevd tap forteller ofte at de føler seg annerledes enn andre på samme alder, og beskriver ensomhet og en opplevelse av å ikke bli forstått. De vil ikke at andre skal synes synd på dem eller behandle dem på en spesiell måte, og kan løse dette ved å ikke vise eller fortelle om vanskelige tanker og følelser, sier psykolog Cecilie Lobben Munch.
Privat

– Alarmerende

– Tallene er både overraskende og alarmerende. Det å miste et søsken er tilsynelatende enda mer ødeleggende enn vi hadde trodd, sier en av forskerne bak studien, Yongfu Yu, til Videnskab.dk.

Forsker Maj-Britt Guldin ved det danske universitetet sier til det samme nettstedet at mye tyder på at psykologiske stressfaktorer spiller inn.

Psykolog Cecilie Lobben Munch er enig med de danske forskerne og mener det ikke er noen tvil om at det potensielt er mange psykiske stressfaktorer knyttet til dødsfall hos søsken.

– Dette kan dreie seg om lengre sykdomsperioder, sjokket etter et brått dødsfall, endringer i familiestrukturen, endringer i foreldrenes parforhold, samt sørgende foreldres evne til å se og ivareta gjenlevende barn, sier hun til oss.

Psykologen understreker at sorgreaksjonene er svært ulike fra barn til barn, og kan ha innvirkning på alt fra skoleprestasjoner, relasjoner til andre, energinivå og evne til følelsesregulering.

– Avhengig av hvordan dette forstås og håndteres av dem selv og omgivelsene, kan det få konsekvenser for selvbildet og den videre utviklingen deres, sier Munch.

Voldsom opplevelse

Anne Giertsen er generalsekretær i Foreningen «Vi som har et barn for lite». Hun mener resultatene av den danske undersøkelsen er overraskende, men sier opplevelsen av å miste et søsken og å se sine foreldre i sorg, er voldsomt for et barn.

ENDRER ALT: Å miste et søsken forandrer hele familiedynamikken, forteller Anne Giertsen i Foreningen «Vi som har et barn for lite». – Fra å være to søsken, er man plutselig enebarn. Fra å være den mellomste, er man nå eldstemann. Rollene endres og familien blir aldri den samme igjen.
Privat

– Mange kan dessuten slite med skyldfølelse og tenke ting som: «jeg burde ha kranglet mindre, lekt mer, vært snillere med søsteren min, latt broren min få låne mine ting…». Skyldfølelsen kan også handle om at man synes det er litt godt å endelig ha foreldrene for seg selv, forteller Giertsen som selv har mistet to barn.

SORG: Hanne Giertsen (til venstre) mistet storesøsteren Helene (19) for snart ett år siden. – Jeg savner henne mye, sier hun.
Privat

Går i sorggruppe

Anne Giertsens datter, Hanne Giertsen (17), mistet storesøsteren Helene i fjor sommer.

– På en måte sørger jeg i bølger. Jeg går på skole som vanlig, er ute med venner og snakker lite om hva som har skjedd. Noen dager er jeg mer følsom enn andre, og da kommer sorgen fortere frem. Jeg tenker på henne hver dag, forteller 16-åringen.

Det siste året har hun gått på tre ulike skoler, og sier noe av årsaken er at hun har hatt vanskeligheter med å slå seg til ro etter tapet av søsteren.

– Jeg mener støtteapparatet må følge opp enkeltpersoner over lengre tid. Det burde også være lettere å få tak i dem. Ofte må man lete litt for å oversikt over hvilke tilbud som finnes, sier Hanne.

I dag får hun hjelp til å sortere tankene av psykolog, og for få uker siden startet hun i sorggruppe.

– Det er sterkt, men fint. Jeg får møte andre folk på min alder som har opplevd mye av det samme som meg, forteller hun.

Mangelfull oppfølging

Anne Giertsen mener tett oppfølging over tid er avgjørende.

– Kanskje er behovet for støtte litt mindre i en periode for så å øke igjen ganske lenge etterpå. Barn og unge utvikler seg, forstår mer og tenker annerledes etter hvert som de blir eldre. Spørsmål kommer opp igjen etter hvert som tiden går.

Hun erfarer at barnehager og skoler er veldig gode på å følge opp barn rett etter et dødsfall, men at mye av oppfølgingen forsvinner på sikt. Flere kommuner mangler dessuten tilbud om sorggruppe.

– Det er svært få kommuner som har et tilbud om sorgstøtte for barn og unge. Noen har et jevnlig tilbud, men ofte kan det ta tid å få være med i en ny gruppe som skal starte opp, sier hun.

Foreningslederen håper at de danske forskningsresultatene vil være med å øke fokuset på god sorgstøtte for søsken.

Sorgen har stor innvirkning på livet

Psykolog Cecilie Lobben Munch har ledet flere sorggrupper og mener man har mye å lære av å snakke mer med barn og unge om hva de trenger i tiden etter tapet av et søsken.

– Det som blir tydelig i samtaler med dem, er hvor stor innvirkning dødsfallet kan ha på mange områder i livet deres, og hvordan tapet for mange påvirker hverdagen deres i lang tid, sier Munch.

Lovendring

Hun sier det ikke finnes noe man kan gjøre for å beskytte barn og ungdom mot sorgen og smerten etter tapet av et søsken, men mener likevel mye kan gjøres for å forebygge tilleggsbelastninger.

I april behandlet Stortingets helse- og omsorgskomité et lovforslag som skal gi styrket pårørendestøtte. Munch mener det er viktig.

– Mange foreldre vil trenge ekstra støtte for å opprettholde hverdagsrutiner, og kan ha behov for praktisk hjelp og avlastning. I tillegg kan foreldre ha behov for veiledning rundt hvordan de kan hjelpe gjenlevende barn i deres sorg. Barn og ungdom som har opplevd tap er ofte bekymret for gjenlevende familiemedlemmer, sier psykologen.

– I tillegg er det viktig at skolen mottar nødvendig veiledning for å tilrettelegge undervisning, forebygge økt fravær og gi støtte over tid.

Må finne balansen

Hanne må lære seg å leve med tapet av storesøsteren. Likevel prøver hun å se lyst på fremtiden.

– Jeg jobber med å gi sorgen en plass i mitt liv. Det handler ikke om å fortrenge den, men å gi den den plassen den fortjener, uten at det blir en utfordring å leve med. Livet går sin gang og jeg håper at sorgen blekner etter noen år. Jeg savner henne mye.

VANSKELIG: Opplevelsen av å miste et søsken er voldsom for et barn, forteller ekspertene.
Shutterstock

Slik kan du ta vare på etterlatte søsken:

Snakk om ulike sorgreaksjoner:

Forklar overfor de unge at sorg arter seg ulikt. Det finnes ingen oppskrift for hvordan man skal takle et stort tap. Fortell at det er lov å ta pauser fra sorgen og at man kan le selv om man er lei seg. Det betyr ikke at man var noe mindre glad i den som er borte eller at man ikke savner personen.

Fortell at man kan få det bra igjen:

Forsikre barna om at de må leve sitt liv, at de ikke skal ta den andres plass eller ta ansvar for at foreldrene får det bra igjen. Familiehistorien er ugjenkallelig endret, men man kan fortsatt få det bra. De aller fleste får et godt liv igjen, selv om det tar tid.

Ikke idealiser den døde:

Ikke opphøy den døde til et perfekt menneske. Det kan gi søsken følelsen av ikke å klare å leve opp til forventningene.

Kilde: Anne Giertsen i Foreningen «Vi som har et barn for lite»

Ønsker du å få med deg lignede saker? Vi har en egen Facebook-gruppe og Twitter-profil for Familie og oppvekst.