6,3 prosent av landets skolelever utsettes for mobbing to-tre ganger i måneden eller oftere, ifølge Elevundersøkelsen som ble publisert i januar i år. Det tilsvarer nesten 40.000 elever i norske barne- og ungdomsskoler.

Rundt 40 prosent av elevene som har blitt mobbet av andre elever, svarte at ingen voksne hadde kjennskap til mobbingen.

– Noen barn klarer å sette ord på det de opplever og forteller spontant av seg selv. Men mange trenger voksne som ser etter tegn, og som tør å spørre barnet om mobbing, sier Kristin Oudmayer i Unicef.

Les også:

Foreldre gir opp skolen, anmelder mobbing til politiet

Tegnene du bør være oppmerksom på

Oudmayer har skrevet flere bøker om mobbing og holder foredrag om temaet landet rundt. Hun råder foreldre og lærere til å se etter følgende tegn hos barn som man mistenker kan være utsatt for mobbing:

  • Blir ofte utsatt for sårende kommentarer eller gjentatte ganger gjort narr av og ydmyket.
  • Blir dyttet, sparket og slått uten å forsvare seg.
  • Har sår eller ødelagte klær uten å kunne forklare hvorfor, eller kommer med usannsynlige forklaringer på hva som har skjedd.
  • Blir stadig utestengt av andre og opplever gjentatte ganger å være den siste som blir valgt til gruppelek og lag.
  • Har ustabile venneforhold og domineres av andre.
  • Søker stadig til voksne fremfor å oppsøke andre barn i friminuttene.
  • Vegrer seg for å snakke høyt i klassen.
  • Virker redd for eller har sterk motvilje mot skole- og fritidsaktiviteter.
  • Har dårlig appetitt, urolig nattesøvn, gjentagende mareritt og gråt i søvne, hodepine, magesmerter og selvskading.
HJELP TIL Å VÆRE SOSIAL: – Barn og unge som opplever mobbing blir ofte svært usikre på seg selv. For mange fører dette til tilbaketrekning og isolasjon. Da trenger de voksne som legger til rette for å bygge sosiale nettverk gjennom aktiviteter utenfor barnehage og skole, sier Kristin Oudmayer i Unicef.
Unicef

– Vær varsom

Hun påpeker at en vanlig forsvarsmekanisme hos barn er å ikke ønske å snakke om vanskelige ting og at mange vegrer seg for å fortelle om mobbingen i frykt for å bli mobbet mer eller for å bekymre foreldrene sine.

Selv om barnet virker avvisende og uinteressert i å snakke, er det likevel viktig å ta det opp på en varsom og trygg måte, sier Oudmayer:

– Dersom barnet vegrer seg for å snakke, kan du for eksempel si: «Jeg vet dette er vanskelig å snakke om, men husk at jeg gjerne vil hjelpe deg. Hvis du ikke orker å snakke akkurat nå, kan vi gjøre det litt senere». Da vet barnet at du vet, og at det finnes en voksen som ser og forstår. Det kan gjøre det lettere å åpne seg ved en annen anledning.

Unngå forhør og avbrytelser

Oudmayer råder foreldre til å legge dine egne sterke følelser til side i samtale med barnet:

– Hvis barnet merker at du er knust av bekymring, er veldig sint, redd eller pågående, er det mer sannsynlig at hensynet til dine følelser kommer først, og at et barn som trenger å åpne seg, lukker seg i stedet, sier hun.

Til tross for at det er viktig å finne ut hva barnet faktisk opplever, advarer Oudmayer mot lange forhør.

– Ikke vær styrt av eget behov for å vite. Følg barnets tempo og unngå avbrytelser. La barnet selv foreslå tiltak og løsninger. Oftere enn vi voksne er klar over, kommer barn med kloke forslag vi bør lytte til og ta på alvor.

SNU FOKUS: – Fokuser på alt det barnet kan. Sørg for å beholde daglige rutiner og forventninger til deltagelse i hverdagslivet, så godt det lar seg gjøre. Barn trenger normalitet, og også friminutt fra det som er vanskelig, sier Oudmayer.
Shutterstock / NTB scanpix

Veien videre

Når barnet først har fortalt om mobbingen, må skolen informeres, mener Oudmayer.

– Jeg vil anbefale at man tar kontakt med kontaktlærer og forteller om barnets situasjon. Det gir en fin anledning til samtidig å få rede på hvordan barnet er og har det på skolen, sier hun og legger til:

– Alle som jobber på skolen har plikt til å varsle rektor om mobbing som mistenkes, oppdages eller meldes, men det er ingenting i veien for at man selv også tar direkte kontakt med rektor i tillegg.

Ta eventuelt kontakt med Fylkemannen

Rektor er den som har ansvaret for at mobbingen tar slutt og for at barnet føler seg trygg og har det bra på skolen. Rektor er også den som skal informere foreldre om tiltakene skolen iverksetter, og både foreldre og barn har rett til å bli hørt og si sin mening om tiltakene.

– Hvis det ikke blir bedring eller at barnet eller foreldrene ikke synes skolen har gjort nok for å få slutt på mobbingen, kan både foreldre og barn kontakte Fylkesmannen direkte. Fylkesmannen kan bestemme tiltak skolen og kommunen må gjennomføre, avslutter Oudmayer.

Utdanningsdirektoratet har på sin nettside laget en guide til foreldre om hvordan de skal gå frem i kontakten med skolen, og hvilke rettigheter de har i saker som omhandler mobbing.

Ønsker du å få med deg lignede saker? Vi har en egen Facebook-gruppe og Twitter-profil for Familie og oppvekst.