– Det finnes ingen grenser for hvilke ville nyttevekster som kan dukke opp i hagen din. Er du så heldig å ha tomt med strandlinje, kan hagen din romme de aller beste ville plantene vi har i Norge når det gjelder smak.

Stjernekokk Trond Svendgård, som innehar en Bocuse d’Or-seier, slår et slag for de glemte skattene i hagen din, og gir deg tipsene til hva du kan finne av spiselig ugress.

– Skvallerkålen for eksempel, er naturens ville persille, sier han.

For oss som har en hage som nærmest er blitt tatt over av den villigvoksende kålen, er det altså bare å plukke – for å spise.

«If you can’t beat them, eat them»

– Jeg pleier å si: «If you can’t beat them, eat them». Plukk de tidlige vårskuddene, tenk at du kan bruke de akkurat på samme måte som du ville brukt persille, sier Svendgård.

Nylig kom han med boken «Plukk selv» hvor han deler av oppskrifter og sanketips fra veikant, hage og skjærgård.

KJENT HAGEGJEST? Har du først fått skvallerkålen inn i hagen, er det uhyre vanskelig å bli kvitt den. Kokk Trond Svendgård anbefaler at du tester den ut som et alternativ til persille.

NTB/ Scanpix

Dette finner du garantert

– I en vanlig hage dukker vassarv opp uansett. Den smaker ingenting, men det gjør heller ikke ulike typer salater som man kjøper, så hvorfor ikke hive den i salaten neste gang? Mer dekorativ salat skal du lete lenge etter, mener Svendgård.

MYE GODT Å FINNE: Kokk Trond Svendgård er selverklært entusiast for ville vekster. Her er han på sanking i en veikant. – Masse godsaker kan også dukke opp ved gjerder der det ikke klippes så ofte: Løkurt som smaker hvitløk, korsknapp som er et nydelig krydder på lik linje med timian og oregano, og kanskje gulaks gress som smaker som kanel og vanilje, sier han.

Cappelen Damm

Videre trekker han frem russekål som også ofte kommer opp i hager sørpå.

– La den vokse litt og spis de brokkolilignende blomsterknoppene i løpet av sommeren.

Godt og næringsrikt

– Brenneslen er min favoritt, den har så god smak, sier Rolv Hjelmstad, som står bak Urtekilden, et frittstående informasjonssenter for urtemedisin.

– Ja, mye av det som vokser som ugress i hagen, både smaker godt og er veldig næringsrikt, sier han og nevner eksempler som løvetann, meldestokk og brennesle.

Alle er vanlige i norske hager.

Salat av løvetann

Løvetann, som mange hageeiere anser som et plagsomt ugress, er en svært næringsrik plante. Den er rik på mineraler som kalium og jern, og på vitaminene B, C og betakaroten.

– Blomsterknoppene kan stekes og brukes i for eksempel omelett. Og om våren er det fint å anvende de friske bladene til en smakfull salat, forklarer Hjelmstad.

BRUK DEN: Friske løvetannblader om våren kan kokes som spinat eller brukes i supper og stuinger, sier Rolv Hjelmstad, som står bak Urtekilden, et frittstående informasjonssenter for urtemedisin.

Gorm Kallestad / SCANPIX

Røttene kan vaskes, kokes eller spises som gulrot. Før i tiden, blant annet under andre verdenskrig, ble røttene ristet og brukt som kaffeerstatning.

– Og løvetann kan også brukes til vinlegging. Da er det bare det gule i blomsten som brukes, men det trengs store mengder til en ballong med vin, så det er ingen lettvint affære, opplyser han.

Se opp!

Det kan vel ikke regnes som ugress, men har du et lønnetre eller en alm stående i hagen, kan du jo sanke lønnetreblomst og almnøtt nå på våren, råder Svendgård.

SKAL DET VÆRE EN ALMNØTT? Søt og fylt med nektar. Plukk de løvtynne almnøttene ned i klaser og benytt dem i matlaging, anbefaler kokk Trond Svendgård.

Linda Marie Krabberød/ Cappelen Damm

– Slik slipper du kanskje også litt opprydding i hagen senere i sommer, siden begge visner og daler ned på plenen din.

Svendgård trekker frem lønnetreblomsten som ypperlige å vende i litt sitron, olivenolje og lønnetresirup for garnityr til fisk, som salat eller annet.

– Almenøtter har den egenskapen at de trekker til seg smak veldig lett. Ellers er det litt fete og gode i smaken. Jeg woker de med soyasaus, sesamolje, sesamfrø og hvitløk.

Hagens naturlige spinat

Nede på bakken trives groblad.

– Jeg har vært kokk i 20 år og aldri vært i nærheten av et blad som kan brukes på lik linje som spinat som har den behagelige smaken og strukturen, sier Svendgård.

DELIKATESSE PÅ BAKKEN: Groblad er kjent for sin gunstige virkning på sår som ikke vil gro, men få har tenkt på planten som en delikatesse i matlaging: – Det er den altså, bedyrer kokk Trond Svendgård.

Cappelen Damm

Den tåler mer varmebehandling og er veldig anvendelig. De tynne, grønne blomsterknoppene som kommer opp på i midten på grobladrosetten er enda mer overraskende.

– Den smaker sopp, bare prøv, du vil bli sjokkert. Spis den rå.

Brennesle som suppe

Brennesle har i folkemedisinen blitt brukt som te mot nyresykdom, gikt og kikhoste, ifølge matportalen.no. Men brenneslen, som inneholder masse mineraler og vitaminer – og er svært næringsrik, kan brukes til så mye mer enn det.

– Tidlig på våren, når skuddene er blitt omkring 15 cm høye, er brenneslen en verdifull matplante. Den smaker godt og er som sagt min favoritt, sier Hjelmstad.

Bladene kan kokes som spinat, brukes til suppe eller stuinger.

EN FAVORITT: Mye av det som vokser som ugress i hagen, både smaker godt og er veldig næringsrikt, mener Rolv Hjelmstad. Brennesle er en av hans favoritter.

NTB / Scanpix

– Den er også enkel å bruke som tørket urte. Knus tørkede blader til pulver og bruk en-to spiseskjeer daglig i maten, for eksempel i grøt eller supper, tipser han.

Denne artikkelen er delvis basert på artikkel publisert i mai 2016.