– De fleste foreldre bruker mye tid på å lære barna hva som må til for å lykkes med sport, i arbeidslivet og med studier. Dessverre bruker vi altfor liten tid på å lære barna om privatøkonomi, mener pensjonsmarkedssjef i DNB, Trond Bentestuen.

810 barn og unge i alderen 8–19 år ble intervjuet i den landsrepresentative undersøkelsen som Ipsos har gjennomført for banken:

  • 30 prosent av de spurte sier de sjeldent eller aldri snakker med foreldrene sine om forbruk og sparing.
  • 22 prosent sier at de bruker alt eller mesteparten av pengene de har.

– Økonomioppdragelsen har mistet sin plass i takt med økende velstand i Norge, mener Bentestuen.

Se eksperttipsene lengre ned i saken.

FORSKER: SIFO-forsker ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Lisbet Berg, har snakket med unge om forbrukerøkonomi.
Thea Grav Rosenberg

Halvparten lærer økonomi hjemme

Lisbet Berg er forsker ved Forbruksforskningsinstituttet (SIFO) ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun har tidligere intervjuet unge voksne om hvordan de mestrer forbrukerrollen, og blant annet sett på hvor de har lært forbrukerøkonomi. Hun kan bekrefte følgende:

– I underkant av halvparten av de unge mellom 16 og 19 år svarte at de har lært om forbrukerøkonomi hjemme, forteller hun.

44 prosent svarte at de snakker litt om tematikken med foreldrene, mens 15 prosent svarte at de ikke snakker med foreldrene om forbrukerøkonomi i det hele tatt.

Mener foreldrenes utdanning påvirker økonomiopplæringen

I DNBs undersøkelse kommer det frem at andelen barn og unge som sier de aldri snakker om økonomi, er dobbelt så høy blant dem som har foreldre med høyere utdanning.

Bentestuen mener det kan henge sammen med at denne gruppen ofte tjener mest og dermed har færre bekymringer rundt penger i hverdagen.

– Vi ser også at barn med foreldre med høyere utdanning bruker mer penger og sparer mindre enn de uten. Dette viser at hvorvidt vi snakker med barna om økonomi påvirker hvordan de bruker pengene sine.

SKOLEFAG: – Vi er nødt til å forebygge. Når såpass mange foreldre ikke snakker med barna sine om privatøkonomi, må dette inn i skolen, mener pensjonsmarkedssjef i DNB, Trond Bentestuen.
DNB

Erfarer at pengesterke foreldre er flinkest

Agnes Bergo er utdannet siviløkonom og aksjemegler, og er daglig leder i firmaet Pengedoktoren. Hun beskriver sine kunder som svært velstående og har helt andre erfaringer enn det DNBs undersøkelse viser.

– Min erfaring er at jo mer ressurssterke foreldrene er, dess flinkere er de til å involvere barna i økonomien fra de er bitte små. Jeg ser at de som er velstående, prater mye med barna sine om økonomi og noen drar dem med inn i investeringsselskap hvor de tidlig får gjøre små oppgaver.

BJØRNETJENESTE: – Å droppe økonomioppdragelsen er å gjøre barna en stor bjørnetjeneste, mener daglig leder i Pengedoktoren, Agnes Bergo.
Kristine Nyborg

Misforstått omsorg

Bergo tror at foreldrene som ikke snakker med barna sine om økonomi kan deles inn i to grupper.

– Halvparten kan kanskje ikke særlig mye om økonomi selv og har dermed ikke forutsetninger for å lære barna sine om det heller. Den andre halvparten styres av en slags misforstått omsorg; de vil beskytte barna for noe de mener er vondt og vanskelig å lære.

Hun legger til:

– Når det gjelder de som har denne misforståtte omsorgen, vil jeg si at de gjør barna sine en gedigen bjørnetjeneste. Det er ikke noe omsorg å la være å lære barna om økonomi, tvert imot mener jeg det er omsorgssvikt.

Les også:

– Noen er fullstendig virkelighetsfjerne

Trond Bentestuen i DNB mener konsekvensene ved manglende økonomiopplæring, kan bli mange og store.

– Det er viktig å huske på at barna arver foreldrenes vaner og holdninger til pengebruk. Det er ikke sikkert at barnet ditt kommer til å ha de samme økonomiske midlene som voksen. De fleste starter voksenlivet med en lav inntekt, og uten kunnskap om hvordan disponere penger, er veien kort til å havne i forbruksfellen.

Også Bergo er bekymret for barn som ikke lærer om penger hjemme. Hun mener en av konsekvensene er at unge låner over evne.

– De har ikke peiling på hva det vil si å tilbakebetale et lån og de vet ikke hvor mye penger et lån vil legge beslag på gjennom et liv.

Hun er kritisk til mange unges forbruk.

– Mange har et forbruk uten sidestykke. De har vent seg til et forbruk basert på mor og fars inntekt og kan ha en formening om at det er foreldrene og samfunnets oppgave å sørge for at de har hus og bil. Noen er fullstendig virkelighetsfjerne.

UHELDIG: Konsekvensen av å ikke ha lært om penger, er gjerne overforbruk og høye lån, sier Agnes Bergo.
LDprod / Shutterstock

Skylder tre milliarder kroner

Tall fra inkassoselskapet Lindorff sammenlignet med befolkningstall fra Statistisk sentralbyrå (SSB), viser at 6,3 prosent av befolkningen mellom 20 og 30 år har betalingsanmerkninger.

Ifølge Lindorff sine tall fra fjerde kvartal i 2016, får unge personer stadig flere betalingsanmerkninger og skylder høyere beløp.

De unge i denne aldersgruppen har utestående krav til en verdi av nærmere tre milliarder kroner.

VIKTIG LÆRDOM: Snakk med barna om pengers verdi og lær dem å gjøre prioriteringer, er noen av rådene fra ekspertene.
sgs0720 / Shutterstock

Slik lærer du barna dine om økonomi

  1. Snakk om hva ting koster: Inkluder barna i husholdningsøkonomien. Fortell dem hva det koster med strøm, forsikring, mat, klær, fritidsaktiviteter og alle andre utgifter i husholdningen. Dette kan du gjøre ved å sette opp et husholdningsbudsjett sammen med barnet.
  2. Lær barna å prioritere ved å gi dem valg: Allerede når barna er i treårsalderen bør de lære om pengenes verdi og prioritering. Gi barna en 20-kroning, så kan de selv bestemme om de vil kjøpe en is eller en ballong for pengene. Det er penger nok til kun en av delene. Det er det økonomi handler om.
  3. Gi faste lommepenger: Gjennom å gi faste lommepenger får barna en forståelse for sunt pengevett. Det er viktig at man ikke fyller på med mer penger hvis barnet går tom før neste utbetaling. Da får de seg en lærepenge og må disponere pengene mer fornuftig neste gang.
  4. Knytt pengene opp mot oppgaver: Når barna blir eldre, bør de lære at penger og arbeid hører sammen. Gi dem ansvar for noen faste oppgaver som de får lommepenger for å gjennomføre. Gjør de ikke oppgavene ordentlig, er det trekk i ukelønnen.
  5. Sett et felles sparemål: Forklar barna hva dere skal gjøre med pengene som er til overs hver måned. Kanskje skal de brukes til å nedbetale mer på lån, settes inn på sparekonto som en buffer eller til sparing til barna, egen pensjonstilværelse eller en ferie. Et viktig element her er å sette et felles sparemål sammen med barna.
  6. Tren impulsmuskelen: Unngå å gi etter når barnet maser om å få noe. Det er viktig at de lærer seg å takle impulser, slik at de utvikler en evne til å reflektere over valg.
  7. Snakk om sparing: Det kreves stadig større egenkapital fra førstegangskjøpere i boligmarkedet, noe som gjør det enda viktigere å snakke med barn og unge om sparing. Det er ikke bare de store sparemålene som er viktig å snakke med barna om, det kan også være små ting. La barnet få sette seg sparemål slik at det blir motiverende å bruke pengene fornuftig.

Kilder: Agnes Bergo og Trond Bentestuen

Ønsker du å få med deg lignede saker? Vi har en egen Facebook-gruppe og Twitter-profil for Familie og oppvekst.