Se på lekene i bildet over.

— Jeg ville kvittet meg med nesten samtlige leker på dette bildet, sier den svenske gifteksperten Ethel Forsberg.

— For å begynne med plastlekene. Er de kjøpt før 2013, kast dem, råder hun.

I 2013 kom EUs reviderte leketøysdirektiv.

— Vi marineres i kjemikalier

Den tidligere leder i svenske Kemikalieinspektionen (Tilsvarende Miljødirektoratet i Norge) kommer denne uken ut med boken «Giftig! Om kjemikalier, plast og våre barn» på norsk.

— Vi marineres i kjemikalier - og verst er det for barna våre, mener hun.

I boken skriver hun:

«Altfor lenge har vi godtatt at den kjemiske industrien bruker oss og våre barn som forsøkskaniner. Dag og natt blir vi marinert i mer eller mindre skadelige stoffer. På jobben, på skolen og der vi bor. Små barn er de mest utsatte ettersom de får i seg mest mat og drikke per kilo kroppsvekt. Det samme gjelder det som barnet puster inn i lungene.»

Og videre:

SLÅR ALARM: Tidligere leder i svenske Kemikalieinspektionen, Ethel Forsberg, utgir bok på norsk denne uken. Der tar hun et oppgjør med såvel myndigheter som kjemi- og plastindustrien.
Spartacus Forlag

«Det er særlig når våre organer og hormonsystemer er under utvikling, at de er spesielt sårbare overfor giftige kjemikalier. Det er ikke bare dosen, men også tidspunktet som kan avgjøre.»Oppsummert er anbefalingene hennes:

  • Kast alle plastlekene som er kjøpt før 2013
  • Kjøp miljømerket til barna (leker, klær, møbler, mat, hygieneprodukter)
  • Luft i rom der barn oppholder seg. Fjern støv, det tiltrekker seg lettere stoffer

— Gjør du disse tingene, har du gjort veldig mye for å beskytte barna, sier Forsberg.

NOSTALGI: Har du leker fra da du selv, eller endatil foreldrene dine var barn, er det høyst usikkert hva slags type stoffer som finner i lekens plast eller tekstiler. Bildet er en illustrasjon på typiske gamle leker, som ikke lenger vil lages med samme materialer og kjemikaler.
Kristine Grue Langset

Forbrukerrådet: Deler bekymringen fullt og helt

— Vi kjenner godt til boken, vi deler Ethel Forsbergs bekymringer fullt og helt: Forbrukerne er for dårlig beskyttet, sier direktør i Forbrukerrådet, Randi Flesland.

I Sverige og Danmark har man i en årrekke hatt en handlingsplan for en giftfri hverdag for forbrukere. Forbrukerrådet har lenge tatt til orde for tilsvarende i Norge.

Testet 40 deodoranter. 28 av dem bør du unngå:

For et år siden fattet Stortinget vedtak om at regjeringen skulle utarbeide en plan.

— Regjeringen kom med planen før jul, men vi synes ikke den er offensiv nok da det ikke følger penger med. Det blir mye gamle ord på nytt papir uten at vi får den økte innsatsen vi trenger. Det er tre ting vi ønsker med planen: Økt kunnskap –penger til forskning, styrket tilsyn og bedre forbrukerinformasjon, sier Flesland.

Dersom forbrukerne stadig vekk blir fortalt at noe er farlig, men ikke opplever dette i virkeligheten, kan det oppleves litt som ulv, ulv. Forsker ved Folkehelseinstituttet, Tord Finne Vedøy

Testene viser at det er mulig uten

FOKUS PÅ GIFT: Forbrukerrådet, ved direktør Randi Flesland, har hatt mye fokus på skadelige stoffer de siste årene, særlig rettet mot hvilke stoffer barn omgir seg med.
Forbrukerrådet

I tråd med dette har Forbrukerrådet hatt mye fokus på skadelige stoffer de siste årene, særlig rettet mot hvilke stoffer barn omgir seg med.— Vi har foretatt en del tester. Vi vil ansvarliggjøre produsentene, få dem til å lage produkter som ikke inneholder farlige stoffer, testene viser at det er mulig. Som en organisasjon som skal gi råd til forbrukerne, ønsker vi å informere, heve kunnskapen slik at nordmenn kan ta riktige valg i butikken, og at de kan bruke sin forbrukermakt overfor både myndigheter og industrien, sier Flesland.

Et godt, generelt tips fra Forbrukerrådet er å kjøpe miljømerkede/svanemerkede produkter der man kan, da de er strengt regulert.

Vitrineskapet er det eneste rette stedet for gamle leker. Gift-ekspert Ethel Forsberg.

— Kjemiindustrien har mye makt og penger, den er sterk på lobbyvirksomhet opp mot EU hvor regler utformes, noe som bidrar til at gjennomgangen av hvilke stoffer som skal tillates eller ei går veldig sakte. Også her hjemme møter vi motstand. Vi ønsker strengere krav til nasjonale produsenter, norske myndigheter er sinker på dette området, mener Flesland.

Leketøysbransjen: Bra med strengere regelverk

Bransjen selv sier kjemikalier er en problemstilling det arbeides mye med.

BRANSJEN ØNSKER STRENGERE REGELVERK VELKOMMEN: - Trygghet for forbrukerne betyr trygghet for bransjen, sier Bror W. Stende, direktør for mote og fritid i hovedorganisasjonen Virke.
Virke

— Vi ønsker velkommen et strengere regelverk. Trygghet for forbrukerne betyr trygghet for bransjen, sier Bror W. Stende, direktør for mote og fritid i hovedorganisasjonen Virke.Men Virke har ikke tro på særnorske regler.

— Det er vanskelig å håndheve. Arbeidet må gjøres på et europeisk nivå gjennom EU, vi importerer nær sagt alt vi forbruker. Våre medlemmer skal ta ansvar for hva de fører inn til det norske markedet. De opererer innenfor lovgivingen, noen ganger godt innenfor. Vi har tatt initiativ til en egen kjemikalieveileder som skal være et verktøy for alle som importerer eller produserer klær, sier Stende.

- Våre leker er sikre for barn

— Forfatterens grunntese synes å være at alt leketøy fra før 2013 kan være farlig, fordi der ikke var noen regler. Det er ikke korrekt. Våre leker er sikre for barn.

Det sier Jon Vastrup, ansvarlig innen produktsikkerhet i familieselskapet Top-Toy, som eier og driver franchisebutikkene TOYS”R”US, samt BR-leker-butikkene i Skandinavia.

— Allerede det opprinnelige leketøysdirektivet fra 1990 krevde at leker ikke utgjorde noen kjemisk fare for barn. Senere har EU strammet, ftalater ble for eksempel forbudt i 2007, sier han og legger til:

— Ansvarlige produsenter har selvfølgelig ikke anvendt skadelige stoffer i leketøy bare fordi de ikke var spesifikt forbudt. I noen tilfeller gå vi ut over lovgivningen: Reglene forbyr visse ftalater, men vi tillater ingen ftalater i våre leker.

Da de reviderte reglene kom 2013, så selskapet at majoriteten av deres leker kunne fortsette uforandret, da de allerede levde opp til kravene.

- Kan oppleves som ulv, ulv

Tord Finne Vedøy er sosiolog og forsker ved Folkehelseinstituttet. I mai i fjor sto han og en av kollega bak et innlegg i Aftenposten med tittelen: (Sett inn produkt her) er livsfarlig! Hvorfor skriver mediene om relativt ufarlige produkter som om livet sto på spill?

Der peker de tidligere Sirus-forskerne på at det kanskje er av større interesse å spørre: Når kan vi egentlig si at noe er risikabelt eller farlig?

— Jeg kjenner ikke til forskningen som ligger bak Forsbergs bok, men jeg vil anta at den er robust. Det er like fullt en føre-var-tilnærming, for hva slags skader for eksempel plastleker fører til, både alvorlighetsgrad og utbredelse i befolkningen, er jo et empirisk spørsmål som det ofte tar flere tiår å besvare, sier han og legger til:

— Dersom forbrukerne stadig vekk blir fortalt at noe er farlig, men ikke opplever dette i virkeligheten, kan det oppleves litt som ulv, ulv.

- Mye forskning på veldig mange potensielle farer

Et annet moment han mener må med hvis debatten skal løftes litt opp, er at det er veldig mye forskning på veldig mange potensielle farer.

HVORDAN MÅLE?: - Pressen fokuserer ofte på farer som fra et folkehelseperspektiv nesten er umulige å måle, mener sosiolog og forsker ved Folkehelseinstituttet, Tord Finne Vedøy.

— Over 5000 dør på grunn av røyking per år og mange tusen blir skadet. De aller fleste risikofaktorer blir ubetydelige sammenlignet med røyking. Likevel fokuserer pressen ofte på farer som fra et folkehelseperspektiv nesten er umulige å måle. Selv om man finner en skadelig effekt av et stoff, betyr ikke dette at skadene nødvendigvis blir så store at vi skal gjøre noe med det, legger han til.At det handler om barn, barn som selv ikke velger hva de omgir seg med, gjør likevel at problemstillingen blir en noe annen.

— Jeg er selv forelder, og det høres ikke gunstig ut hva forskningen sier om mulige hormonforstyrrelser og kreftfare. Det finnes ingen grunn til ikke å tvinge produsentene til å endre produktet. Selv om vi ikke vet om det er skadelig i et langtidsperspektiv, trenger vi i dette tilfellet ikke å ta noen sjanser, sier han.

Kritikk for tester

Forbrukerrådet har møtt kritikk for tester. Blogger og skeptiker Gunnar R. Tjomlid mente at deres advarsler om farlig solkrem i seg selv var farlig: Les mer om det her: « Det er Forbrukerrådets advarsler som er farlige, ikke solkremen. Smør i vei!»

Og Forbrukerrådets svar: «Derfor er Forbrukerrådet kritiske til nanostoffer i solkrem»

- Kritikere spør hvilke forskningsrapporter man lener seg på, om farene overdramatiseres ?

— Ja, vi jobber etter «føre var-prinsippet». Vi snakker ikke om akutt risiko, men i ytterste konsekvens ved vedvarende eksponering hormonforstyrrelser, reproduksjonsforstyrrelser og økt kreftfare. Disse farene er bevist i dyreforsøk, at stoffene har en slik effekt gjør at vi må stille spørsmål ved om det er verdt å ta risikoen, sier Flesland og legger til:

— Når det gjelder forskningen, jeg tror man aldri kan sette to streker under et forskningssvar, men økt kunnskap gir sikkerhet for at reguleringen fungerer etter hensikten som er å beskytte liv og helse. Tidligere var asbest helt greit, med økt kunnskap har vi sett at det ikke er det. Danmark forsker mer enn Norge på hormonforstyrrende stoffer, de har derfor mer kunnskap og advarer også mer.

CE-merking

Tilbake til barnerommet. Bildet i toppen viser flere leker som er kjøpt før EUs leketøysdirektiv kom i 2009.

Giftige, kjemiske stoffer brukes uten kontroll i farger og lim for å gjøre plast hard eller myk. Andre stoffer er brukt til trykk på tepper og for å beskytte tepper og møbler mot fukt og skitt.

CE er en deklarasjon fra produsenten om at produktet oppfyller myndighetenes minstekrav til helse, miljø og sikkerhet, og at det holder seg innenfor vedtatte standarder. CE-merkingen dateres tilbake til 1985. Det vil si at dersom du har leker fra da du selv, eller endatil foreldrene dine var barn, så er det høyst usikkert hva slags type stoffer som finner i lekens plast eller tekstiler.

— Gamle leker, retroleker - enten dem man finner på loppemarkeder eller nostalgisk finner frem fra lekerommet i barndommens dal - er derfor fy fy. Aldri la det være på barnerommet, vitrineskapet er det eneste rette stedet for gamle leker, råder Forsberg.

Selv om denne er en sak vi skrev til jul, de av fleste tipsene er like gyldige for hele året :

Ny generasjon bevisste forbrukere?

— Har forbrukerne noe de skal ha sagt overfor de store aktørene i leketøysindustrien?

— På den ene siden kan oppgaven virke håpløs: Kjemiindustrien fortsetter nærmest nonchalant sitt fullskalaeksperiment, hvor de utsetter oss og kommende generasjoner for nye kjemikalier som ikke er blitt analysert godt nok. Dette uten å informere oss om hva som foregår. Et nytt stoff utvikles hvert tredje sekund, mens det tar opp til 20-25 år å få på plass et forbud, sier Forsberg.

BETYDELIG BEDRE: - Lekene i dette rommet inneholder betydelig færre giftige stoffer, men det betyr ikke at det er giftfritt, sier Ethel Forsberg. Rommet får blant annet pluss for leker/installasjoner i tre og dukke i tøy.
Kristine Grue Langset

Hun mener politikerne må øve mer press, det samme må forbrukerne.

— Men jeg synes jeg ser en ny generasjon bevisste forbrukere. De etterspør miljømerkede leker i butikker, de bruker sin forbrukermakt i større grad. For noen år siden oppga nær 90 prosent av forbrukerne at de ikke leste ingredienslisten på matvarer, jeg håper andelen kan ha økt siden den gang, sier Forsberg.

Ønsker du å få med deg lignende saker? Vi har en egen Facebook-gruppeog Twitter-profilfor Familie og oppvekst.

Her er våre mest leste artikler de siste dagene:

— At man ikke spiser middag sammen regnes nesten som omsorgssvikt, det er listen litt sånn «ring barnevernet»: