Fem spørsmål og svar om hvordan man takler ungdom i puberteten.

Eksperten: Mia Börjesson

Bakgrunn: Klinisk sosionom og mastergrad i sosialt arbeid fra Universitetet i Göteborg. Utdanning i psykososial veiledning og en diplomutdanning i løsningsfokusert korttidsterapi. Lang erfaring med å møte og samtale med ungdom, både individuelt og i grupper.

Jobber som: Veileder og inspirator knyttet til en rekke prosjekter innenfor psykososialt og helsefremmende arbeid med barn og ungdom. Forfatter av flere bøker, blant andre Ungdomscoaching og Motivasjon, mestring og medfølelse – om å samtale med tenåringer.

EKSPERT: Mia Börjesson.
Gyldendal

1. Hva er typisk for puberteten?

– Tenårene er den del av livet der mennesket må begynne å bo i sin nye kropp. De store spørsmålene for den unge kan være: «Duger jeg?» «Er jeg normal?» «Hva synes andre om meg?», sier Börjesson og fortsetter:

– En del unge går inn i puberteten i rasende fart og er allerede ferdigvokst i 10. klasse, mens andre ikke begynner å vokse før de går på videregående skole. Tenårene er ofte en tid da man vil passe inn og være som de andre. Man vil ikke være først og man vil heller ikke være sist.

2. Hvordan kan foreldre takle ungdom i denne alderen?

– Det er viktig å gi masse kjærlighet. Den unge behøver å bli sett, hørt og tatt på alvor når det gjelder de store eksistensielle spørsmålene. Formidle en livsstrategi som går ut på at det er ok å mislykkes og gjøre feil; at det er en naturlig del av livet. Det er også viktig at den unge opplever mestring.

3. Hva er det viktigste man kan gjøre som forelder i denne perioden?

– Vær en forelder som er til stede og fortsetter å vise omsorg, selv om det ikke alltid blir godt mottatt. Å ha en forelder som samtalepartner, forbilde, inspirator, trøst, lytter og omsorgsperson er gull verdt for tenåringen, sier Börjesson.

– Alle tenåringer skal bli voksne, og de voksne som er i tenåringens liv kan være med å påvirke hvilket syn de får på livet som voksen. Derfor er det ekstra viktig hvordan vi fremstiller og snakker om voksenlivet. Om vi ikke formidler at det er bra å bli voksen, hvorfor skal de da ha lyst til å bli det?

– Gi tenåringen redskaper og strategier for problemløsning. Snakk om hvordan man kommer seg ut av vanskelige situasjoner. Kunnskap om hjelpeapparatet er bra å ha.

ØKER LIVSKVALITETEN: Gjør det mulig for tenåringen å ha én eller flere interesser som for eksempel idrett, musikk, dyr, motor eller noe kreativt. – Det øker livskvaliteten for tenåringen å få drive med noe det synes er morsomt eller lærerikt, mener Börjesson.
Shutterstock / NTB scanpix

4. Hva bør man som forelder absolutt ikke si/gjøre?

Det er flere ting man som forelder bør unngå når det er sammen med tenåringen, sier Börjesson:

  1. Å krangle med hverandre eller tenåringen.
  2. Å være negativ: Å være pessimistisk og lite håpefull på vegne av den unge og fremtiden, eller fylle samtalene med negativitet, er ødeleggende for den fysiske og psykiske helsen.
  3. Å ikke ta vare på deg selv: Voksne som ikke tar hånd om seg selv er ikke bra forbilder.
  4. Å predikere fremtiden: Å predikere fremtidsutsiktene for den unge er ikke bra og heller ikke mulig. Livet består av mange sjanser, muligheter og veier. Ingen vet på forhånd hvem som kommer til å få oppfylt sine drømmer.
  5. Å velge bort den unge til fordel for en «ny» familie: Sørg for at den unge finner sin plass i en eventuell «ny» familie. Det motsatte fører ofte til vanskeligheter.
  6. Å slutte å opptre som forelder for tidlig: Fortsett å tilby støtte og hjelp så lenge det trengs – i alle fall under hele videregående skole.

5. Hva gjør jeg dersom tenåringen min «slår opp med meg»?

– Tenåringen kan i sinne og frustrasjon si at han eller hun ikke ønsker å ha noe med deg å gjøre. Da er det viktig at du som voksen viser at du tåler motstand og at du likevel vil være der når tenåringen en gang ombestemmer seg, sier Börjesson.

– Det bør for øvrig aldri gå så langt at kontakten brytes. I disse tilfellene har det sannsynligvis vært et problem over lang tid som ikke er blitt tatt tak i, og da er det den voksne som har sviktet. Om det skulle skje, må du starte fra begynnelsen og bygge opp tillit. Det er viktig at foreldre søker hjelp når de selv ikke klarer å løse et problem.

Ønsker du å få med deg lignende saker? Vi har en egen Facebook-gruppe og Twitter-profil for Familie og oppvekst.