Bergens Tidende

⁠–⁠ Noen dager går jeg 18.000 skritt, og ryggen min er blitt mye bedre

abonnent

⁠–⁠ Så lenge det er nok luft i meg, skal vi spille sammen

abonnent

⁠–⁠ Byen er for mykje drama, for mange køar og for mykje bompengar

abonnent

⁠–⁠ Det er gøy å lære noe nytt

abonnent

⁠–⁠ Jeg merker at hun er sta, men det er jeg også

abonnent

⁠–⁠ Vi er blitt bestevenner

abonnent

⁠–⁠ Jeg ble pladask forelsket

abonnent

Folk i vest: ⁠–⁠ Jeg fikk hybel på selveste Stadion

abonnent

⁠–⁠ Jeg har hatt mitt å slite med, men alt har snudd seg til det beste

abonnent

⁠–⁠ Jeg vil gå så langt som å kalle det terapi

abonnent

⁠–⁠ Det er mer enn ett år siden vi var i sentrum

abonnent

⁠–⁠ Jeg skal jobbe hardt for å bli sykepleier til slutt

abonnent

⁠–⁠ Kanskje de sier noen pene ord om oss i morgen

abonnent

⁠–⁠ Vi klarer nesten ikke å vente til vi er sammen igjen

⁠–⁠ Kledd i dette kan eg kjenne krafta og samhaldet som ligg i historia vår

⁠–⁠ Jeg har et annet syn på penger enn det som er vanlig her i landet

⁠–⁠ Nå tar jeg en prøveoppsetting her i Nygårdsparken for å se at alt fungerer. I morgen er det alvor.

⁠–⁠ Sist vi var ute i regnet, måtte jeg ha varmepose på halsen da jeg kom hjem

⁠–⁠ Det vil ta flere år før vi kan høste noe særlig

⁠–⁠ Den største forskjellen blir at mamma og pappa skal sove med ringer, tror jeg

⁠–⁠ Det var som om det gikk elektrisitet gjennom meg. Heldigvis var det en ledig stol ved siden av ham.

⁠–⁠ Me var berre to jenter i klassen i Knarvik. Begge har gått vidare.

⁠–⁠ Det var skumlere enn jeg hadde trodd. Nå er jeg stiv og støl, har mistet den ene hansken, men er veldig stolt.

⁠–⁠ Gjennom brevene ble vi kjent med hverandre. Vi hadde felles skjebne.

⁠–⁠ Håpet er at sønnen min også skal bli glad i denne stilen, og arve mange av mine klær

⁠–⁠ Frelsesarmeen og gatelaget til Sportsklubben Brann er mine to bautasteiner. Det var de som fikk meg ut av rusen.

⁠–⁠ Etter at Alto kom til oss i desember, har han vekket meg to ganger hver natt

⁠–⁠ Håpet er å fortsette til jeg blir 70. Jeg har sagt til kollegaene mine at de må si fra om de hører noe som skurrer.

⁠–⁠ Dei skal få sjå at morfar er ein kløppar på ski

⁠–⁠ Det er mørkt og kaldt her. Men varmen jeg blir møtt med, er som solskinn.

⁠–⁠ Jeg trener hver dag for å bli sterkere. Når jeg kjører til skolen, vil hele klassen prøve bilen.

⁠–⁠ Korona har ikke skremt meg. Jeg jobbet topphemmelig under krigen. Der ble vi herdet.

⁠–⁠ Bilen er et smykke, en toppmodell med soltak og skinnseter

⁠–⁠ Det er helt utrolig at jeg skulle ende opp med å bli malt på veggen

⁠–⁠ Pappa og jeg kjøpte hatter sammen i en spesialbutikk i Tyskland. Min var dyr.

⁠–⁠ Det er første gang vi kler oss likt. Det føles godt å vise for alle at vi hører sammen.

⁠–⁠ De nye bussene er egentlig 18 meter lange, rullende datamaskiner

⁠–⁠ Nå har vi hatt karantene fordi det var en som hadde korona både i min og Kristian sin klasse

⁠–⁠ Så lenge jeg kan huske, har jeg hatt lyst til å skille meg ut. Men jeg turte aldri.

⁠–⁠ Drømmen om motorsykkel har lært meg at det er viktig å sette seg mål i livet

⁠–⁠ I pausen kom eg i snakk med ei dame frå Moskva. Det viste seg å vera mitt store lykketreff.

⁠–⁠ Jeg var helt sikker på at hun ville ha meg, så jeg var ikke så nervøs

⁠–⁠ Ein må vera litt fornuftig og ikkje berre tenkja på at ein skal vera fin

⁠–⁠ Det å kjøpe brukt har vært en viktig del av livet mitt siden jeg var liten jente

⁠–⁠ Fire år med å holde orden i byen vår har endret livet mitt

⁠–⁠ Jeg har gledet meg lenger enn jeg hadde trodd

⁠–⁠ Da jeg kom hit som flyktning, ble jeg spurt hva jeg drømte om å gjøre. Svaret var lett.

⁠–⁠ Jeg gleder meg medium til å begynne på ny skole, for jeg kjenner ingen der

⁠–⁠ Denne sommeren har jeg fått til noe jeg aldri trodde var mulig

abonnent

⁠–⁠ Nå skal jeg overraske en venninne med å henge en bukett på døren hennes