Folk i vest: – Nå tar jeg en prøveoppsetting her i Nygårdsparken for å se at alt fungerer. I morgen er det alvor.
Folk i vest: – Det var som om det gikk elektrisitet gjennom meg. Heldigvis var det en ledig stol ved siden av ham.
Folk i vest: – Det var skumlere enn jeg hadde trodd. Nå er jeg stiv og støl, har mistet den ene hansken, men er veldig stolt.
Folk i Vest: – Håpet er at sønnen min også skal bli glad i denne stilen, og arve mange av mine klær
Folk i vest: – Frelsesarmeen og gatelaget til Sportsklubben Brann er mine to bautasteiner. Det var de som fikk meg ut av rusen.
Folk i vest: – Håpet er å fortsette til jeg blir 70. Jeg har sagt til kollegaene mine at de må si fra om de hører noe som skurrer.
BT Magasinet – Jeg trener hver dag for å bli sterkere. Når jeg kjører til skolen, vil hele klassen prøve bilen.
Folk i vest: – Korona har ikke skremt meg. Jeg jobbet topphemmelig under krigen. Der ble vi herdet.
Folk i vest: – Det er første gang vi kler oss likt. Det føles godt å vise for alle at vi hører sammen.
BT Magasinet – Nå har vi hatt karantene fordi det var en som hadde korona både i min og Kristian sin klasse
Folk i vest: – I pausen kom eg i snakk med ei dame frå Moskva. Det viste seg å vera mitt store lykketreff.
Folk i Vest: – Da jeg kom hit som flyktning, ble jeg spurt hva jeg drømte om å gjøre. Svaret var lett.